Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 2r6dp1
(Skriv inn koden over.)

 

Nasjonale, landsrepresentative kartlegginger av fysisk aktivitet, fysisk form og tid i ro

Folkehelseinstituttet fikk i 2016 i oppdrag av Helsedirektoratet å igangsette arbeidet med en ny kartlegging av fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer. Rapporten oppsummerer fagfeltet og foreslå hvordan kartleggingen av fysisk aktivitet og form skal gjennomføres i 2017 og på lang sikt.

Ansvaret for gjennomføring av nasjonale landsrepresentative kartlegginger hvor man registrerer fysisk aktivitet og tid i ro har blitt overført fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet fikk i 2016 i oppdrag å igangsette arbeidet med en ny kartlegging av 6-, 9- og 15-åringer. I den forbindelse etablerte Folkehelseinstituttet en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet og sentrale nasjonale fagmiljøer innen fysisk aktivitet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges idrettshøgskole for å oppsummere fagfeltet og foreslå hvordan oppdraget kan løses.

Denne rapporten oppsummerer og beskriver arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger.

Arbeidet videreføres i 2017 hvor målet er å foreslå hva som vil være den mest hensiktsmessige løsningen for fremtidige datainnsamlinger.

Sammendrag< Mangel på fysisk aktivitet er en stor risikofaktor for morbiditet og tidlig død. Fysisk inaktivitet blir omtalt som en global pandemi, og internasjonalt er det en økt bevissthet rundt overvåkning av fysisk aktivitet. Det er viktig å ha en oversikt over hvordan omfanget av fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet fordeler seg i befolkningen, da selv en liten forskyvning i fordelingen av befolkningens fysiske aktivitetsnivå vil ha store konsekvenser for folkehelsen og økonomisk i form av økte helseutgifter og redusert produktivitet.

Sammendrag:

Kartleggingsdata danner kunnskapsgrunnlaget for å beslutte tiltak. Det brukes store ressurser for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i samfunnet, mens det benyttes små ressurser til å kartlegge fysisk aktivitet i befolkningen. Data på fysisk aktivitet er viktig for å oppfylle de nasjonale og internasjonale forpliktelsene. Vi trenger også mer informasjon om fysisk aktivitetsnivået til små og sårbare grupper som for eksempel eldre, innvandrer og personer med psykiske plager for å tilrettelegge bedre.

Rapportering av indikatorer for fysisk aktivitet er også nødvendig for utforming av tiltak, oppfølging, evaluering og videreutvikling av politiske beslutninger om fysisk aktivitet nasjonalt og internasjonalt. Fysisk aktivitetsindikatorer for ikke-smittsomme sykdommer, herunder indikatorer for fysisk aktivitet, skal også rapporteres til WHO i henhold til global handlingsplan for forebygging og kontroll av ikkesmittsomme sykdommer minst hvert 5 år.   Kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form bør gjennomføres ved hjelp av objektive målinger på nasjonale utvalg. Selvrapporterte data er mindre presise enn objektivt målte data til å måle hvorvidt individer er fysisk aktive eller inaktive. Det finnes standardiserte spørreskjemaer internasjonalt som er lite egnet til å estimere det reelle aktivitetsnivået, men som kan gi sammenlignbare data med andre internasjonale studier. Det finnes også norske regionale befolkningsundersøkelser som har objektive mål på fysisk aktivitet og form; HUNT og Tromsøundersøkelsen. Regionale befolkningsundersøkelser bidrar imidlertid ikke med nasjonalt representative data, men dersom data kan gjøres sammenlignbare vil regionale befolkningsundersøkelser kunne være et nyttig supplement til kartleggingen av fysisk aktivitet og fysisk form i et nasjonalt representativt utvalg. Folkehelseinstituttet vil vurdere utviklingsarbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt og utvikle arbeidet deretter i årene som kommer.

For å kunne utvikle gode tiltak for å fremme fysisk aktivitet og idrettslig deltakelse, og skreddersy tiltak for spesifikke sårbare grupper er det et stort behov for vel gjennomførte og nøyaktige kartleggingsundersøkelser.   De fire tidligere kartleggingsundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2005-2015 har gitt relevante, viktige og nyttige objektive data. Med hjelp av de objektive målingene har det vært mulig for første gang å få landsrepresentative tall på hvor mange som oppfyller de nasjonale anbefalingene. Rekruttering av deltagere er krevende. Ved seneste kartlegging ønsket man et større utvalg av ikke-vestlige innvandrere, men det viste seg å være utfordrende.    Arbeidsgruppens foreslår at landsrepresentativ kartlegging av fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15åringer og fysisk form blant 9-, og 15-åringer gjentas i 2017/2018 som planlagt og med samme metoder som ved forrige undersøkelse. Den foreslår videre at arbeidsgruppen ser nærmere på hva som vil være den mest kostnadseffektive løsningen for fremtidige datainnsamlinger som samtidig også kan gi bedre svarprosent blant voksne.

Det er flere muligheter som kan vurderes slik som et samarbeid med de nasjonale kartleggingsundersøkelsene av kosthold, regionale befolkningsundersøkelser, samt andre prosjekter. Uavhengig av hvordan utvalg og representativitet sikres bør fremtidige kartlegginger av fysisk aktivitet og fysisk form benytte metoder som sikrer sammenlignbarhet med foregående undersøkelsene for å kunne vurdere utvikling av befolkningens aktivitetsnivå over tid. Det bør også etableres en database for alle nasjonale data på fysisk aktivitet og form for å sikre lagring, gjenbruk, bedre utnytting og en mer effektiv håndtering av disse data.

Dette er viktig for å kunne opprettholde, videreutvikle og styrke området fysisk aktivitet, og sikre harmonisering av data nasjonalt og legge til rette for samarbeid med internasjonale databaser. Det er også viktig for rapportering nasjonalt og internasjonalt, for å ivareta våre forpliktelser på området i fremtiden. 

Les hele rapporten her


Teksten er hentet fra Folkehelseinstituttet

Av:
Nystad W, Ariansen I, Lund-Blix NA m.fl..

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer