Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3c115h
(Skriv inn koden over.)

 

Sentrale elementer i læringsnettverket for gode pasientforløp ved psykiske problemer og rus. Notat om kvalitetsutvikling nr. 3

Bakgrunn

Hensikten med notatet er å beskrive sentrale elementer i planlegging og gjennomføring av læringsnettverket Gode pasientforløp i kommunene og dokumentere veivalg som er gjort underveis.

Læringsnettverk ble valgt som metode fordi KS og Kunnskapssenteret har erfaring med slike nettverk. I tillegg viser oppsummering av forskning og erfaring at læringsnettverk kan ha en positiv effekt på kvalitetsforbedring. Forbedringstiltak der brukere og/eller pårørende har vært med vurderes som særlig vellykkede. Læringsnettverk er en metode som brukes både på lokalt og nasjonalt nivå. Det er dokumentert et stort behov for mer forskning på hvordan deltakelse i læringsnettverk påvirker kvaliteten på tjenestene.

Valg av pasientforløp henger sammen med dokumentasjon som tilsier at manglende samhandling er en av de viktigste utfordringene for koordinerte tjenester til mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Gode pasientforløp er et ledd i arbeidet med å oppnå målene i samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen, blant annet at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor.

 
Planlegging og gjennomføring

Visjonen for læringsnettverket har vært å skape en retningsendring i tjenestene fra å spørre: «Hva er i veien med deg?», til: «Hva er viktig for deg?». Sammen med målene har dette vært den røde tråden i begge fasene. Recovery ble lagt til grunn som faglig perspektiv. Begrepet blir brukt på ulike måter; både som en modell, et erfaringsbasert kunnskapsfelt, en filosofi og et paradigme. Som begrep har det en lang historie blant annet med røtter i menneskerettighetene. Brukerorganisasjonene har hatt stor påvirkning på utvikling av innholdet. Tenkningen understøtter visjonen i satsingen og anbefales i veilederen «Sammen om mestring».

I planleggingsfasen beskrives blant annet organisering og rådslag med bruker-organisasjoner og fagmiljø. I gjennomføringsfasen beskrives blant annet utvikling av program for samlingene og gjennomføring av disse.

Hovedmålene for læringsnettverket ble utviklet i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir), Kommunesektorens organisasjon (KS) og Kunnskapssenteret i forkant av læringsnettverket. I tillegg til disse overordnede målene har kommunene laget egne mål for arbeidet. Prosjektgruppen ønsket å tilby kommunene måleverktøy i utviklingen av gode pasientforløp. Det ble derfor laget en egen verktøykasse. Hensikten er å sikre at tiltak som iverksettes tar utgangspunkt i aktiviteter som er viktige for brukerne. Ettersom samhandling er et viktig element i pasientforløp ble det også utviklet et verktøy som kommunene kunne bruke til å kartlegge sentrale aktører, både for den enkelte bruker og for kommunene.

Diskusjon

De økonomiske rammene som var lagt av HOD/Hdir har påvirket organiseringen av læringsnettverket. Det samme har den kunnskapen som KS og Kunnskapssenteret hadde om læringsnettverk fra før. Med dette utgangspunktet har prosjektgruppen tatt valg i forhold til sentrale elementer i læringsnettverket. Det var ikke gjennomført noen formell evaluering av læringsnettverket på det tidspunktet dette notatet ble laget. Synspunktene som fremkommer i diskusjonen står derfor for forfatternes regning:

• Er antall samlinger for få, for mange eller tilstrekkelig for å nå målene? Gitt rammene for prosjektet – at læringsnettverkene skulle avsluttes innen 2015, var det mulig å få til fire samlinger. Det ga teamene tid til å jobbe med pasientforløpene mellom samlingene, samtidig som samlingene med forberedelsespakker ga rom til å vurdere eget arbeid på en systematisk måte.

• Gikk det for lang tid – åtte måneder, fra det første møtet i prosjektgruppen til den første samlingen ble gjennomført i læringsnettverk 1? Flere forhold tilsier at planleggingen måtte ta tid – både forhold ved prosjektgruppen, hvor deltakerne ikke kjente hverandre fra før, og forhold i kommunene. Dette gjaldt blant annet forankring av deltakelse i læringsnettverk i faglig og politisk ledelse. Erfaring tilsier at dette er prosesser som både må og vil ta tid.

• Forberedelsespakker med oppgaver som kommunene skulle gjennomføre mellom samlingene: Var disse til hjelp for kommunene til å nå sine mål? Noen hadde jobbet systematisk med oppgavene, mens andre ikke hadde hatt tid til å gjøre noen. Tilbakemeldinger viste at forberedelsespakkene både ble opplevd som en positiv støtte, men også som et press som ga dårlig samvittighet hvis de ikke hadde fått tid til å gjøre oppgavene.

• Målet for samlingene var å ha korte inspirerende foredrag, tid til at kommunene kunne jobbe sammen og tid til erfaringsutveksling. Fikk vi til det? En oppsummering viser at vi var nærmest målet på samling 1 med hele 5,5 timer til gruppearbeid. På samling 2 og 3 sank tiden som var beregnet til disse aktivitetene.

• Ble kommunene fulgt opp tilstrekkelig mellom samlingene? Deltakerne i prosjektgruppen fikk individuelle henvendelser fra enkeltkommuner om bistand underveis. Men henvendelsene var relativt få. Erfaringer fra andre nettverk viser at deltakerne har behov for veiledning, men at det ikke alltid er lett å be om hjelp. I planleggingen av et læringsnettverk er det viktig å vurdere hvordan oppfølging av deltakerne skal gjennomføres.

• Har deltakelse i læringsnettverket ført til gode/bedre pasientforløp i kommunene? Ettersom det ikke er gjennomført noen evaluering av effekten av arbeidet på tjenestene, er det ikke mulig på det nåværende tidspunkt å gi et svar på dette. Men vi vet noe: Flere kommuner har gjennomført forbedringstiltak, og planlagt nye. Noen kommuner jobber med å «åpne dører» mellom tjenestene i kommunene og til andre samarbeidspartnere. Andre igjen har fått ideer til brukerstyrte tiltak, hvordan de kan jobbe sammen med brukerorganisasjonene, og hvordan de kan bli bedre på brukermedvirkning. En kommune har ansatt en erfaringskonsulent, og flere beskriver hvordan visjonen sammen med recovery-tenkningen har gitt økt bevissthet om holdninger som de ønsker å formidle i arbeidet sitt.

Oppsummering og anbefalinger

Visjonen og det faglige perspektivet har ført til økt oppmerksomhet på det å fremme en ny og aktiv brukerrolle. Valget av rådslag før oppstart og innlemming av brukerorganisasjoner i prosjektgruppen har bidratt til dette både i planlegging og gjennomføring av nettverkene. Brukerne og deres organisasjoner er en ressurs som med fordel kan trekkes inn i andre læringsnettverk.

Ettersom læringsnettverk brukes både i nasjonale og lokale satsinger for å forbedre ulike områder i helsetjenesten, er det av stor betydning å finne ut om metoden faktisk fører til oppnåelse av målene som settes. Det anbefales derfor å legge inn midler til følgeforskning allerede når nye læringsnettverk blir planlagt.

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer