Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 20w1x0
(Skriv inn koden over.)

 

Viden om risiko- og beskyttelsesfaktorer for børn og unge i udsatte familier

«Viden om risiko- og beskyttelsesfaktorer for børn og unge i udsatte familier» er en ny dansk kunnskapsoppsummering. Formålet med oppsummeringen er primært å kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn og unge som lever med ulike, og ofte relaterte sosiale problemer.

Målgruppen for kunnskapsoppsummeringen er barn og unge under 18 år som vokser opp i familier med ulike typer psykososiale problemer som rusmisbruk, psykiske vansker, traumatiske erfaringer, vold, kriminalitet og ulike former for marginalisering.

Rapporten springer ut av et initiativ omtalt som: «Tidlig Indsats – Livslang Effekt» i Danmark. Formålet med dette initiativet er å fremme samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner om forebyggende innsatser for barn og unge. Åtte frivillige organisasjoner gjennomfører ulike innsatser rettet mot målgruppen, i samarbeid med danske kommuner.

Konsulentfirmaet Rambøll yter prosesstøtte i dette arbeidet. Rambøll har kartlagt eksisterende kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer i forhold til barn og unge som vokser opp i utsatte familier. Kunnskapsoppsummeringen tar for seg nasjonal og internasjonal kunnskap, om risiko- og beskyttelsesfaktorer og inkluderer 70 internasjonale og 15 nordiske studier.

Spørsmålene for kartleggingen var:

  • Hvilken kunnskap finnes om risiko- og beskyttelsesfaktorer for trivsel, utvikling og læring blant barn og unge, som lever i familier med sosiale problemer?
  • Hvilke innsatser, med deltagelse av frivillige organisasjoner og/eller i samarbeid med kommunale myndigheter og frivillige organisasjoner, har vist seg virkningsfulle i forhold til å øke trivsel utvikling og læring blant barn og unge, som lever i familier med sosiale problemer?

For analytiske formål, har Rambøll avledet og kategorisert barna ut fra seks kjerneproblematikker: 

  1. Barn og unge som vokser opp i familier med misbruk.
  2. Barn og unge som vokser opp i familier med psykiske vanskeligheter.
  3. Barn og unge som vokser opp i familier med traumer.
  4. Barn og unge som vokser opp i marginaliserende familier.
  5. Barn og unge som vokser opp i familier med kriminalitet.
  6. Barn og unge som vokser opp i familier med vold.

Rambøll har videre avledet virkningsfulle mekanismer. Dette er mekanismer som kan justeres i forhold til de aktuelle og relevante risiko –og beskyttelsesfaktorene. Blant annet fremkommer mentorering, kvalifisering, identifikasjon og speiling som virkningsfulle mekanismer i arbeidet med målgruppene. Som studiene viser, er de seks kjerneproblematikkene sentrale i familier med sosiale problemer. De kan enkeltvis, men også i kombinasjon, utgjøre de belastninger barn og unge i utsatte familier opplever.

For hver kjerneproblematikk, identifiseres en rekke følgevirkninger for barnet. Dette er de negative konsekvenser som oftere inntreffer hos barn og unge som vokser opp med kjerneproblematikken. Forskningen viser at ulike følgevirkninger for barnet kan variere, avhengig av den aktuelle primære kjerneproblematikken. For å forebygge risikoen for at negative følgevirkninger inntreffer for barnet, er det behov for enten å redusere risikofaktorer eller styrke beskyttelsesfaktorer som knytter seg til kjerneproblematikken og dens følgevirkninger. Beskyttelsesfaktorer kan beskytte barn og unge mot følgevirkningene som kan inntreffe av kjerneproblematikken. På tilsvarende måte kan en økning av risikofaktorer øke risikoen for negative følgevirkninger. Risiko- og beskyttelsesfaktorer kan slik sett moderere sammenhengene mellom kjerneproblematikken og dens følgevirkninger - i både positiv og negativ retning.  

På tvers av studiene er det identifisert virkningsfulle mekanismer som kan redusere risikofaktorer eller styrke beskyttelsesfaktorer. Mekanismene forstås ikke som spesifikke innsatser, men som de forhold/mekanismer som antas å aktivere de kausale sammenhengene mellom en gitt aktivitet i innsatsen og innsatsens effekter og resultater. De virkningsfulle mekanismene er enkelt sagt «det» som virker ved innsatsene. De virkende mekanismene er ikke identiske med selve aktivitetene i innsatsene, men er de responsene som aktivitetene stimulerer hos barnet.

For å illustrere sammenhengene mellom kjerneproblematikk, følgevirkninger, risiko- og beskyttelsesfaktorer og nevnte mekanismer, ser man i rapporten eksempelvis på kjerneproblematikken «barn og unge som vokser opp i familier med misbruk». En negativ følgevirkning kan være at barnet senere i livet utvikler eget misbruk. Hvorvidt dette skjer, påvirkes av en rekke risiko- og beskyttelsesfaktorer. Forskningen viser eksempelvis at barnets motstandskraft er en generell beskyttelsesfaktor for følgevirkningene av kjerneproblematikken. Dette kan være følgevirkninger som psykososiale problemer, antisosial atferd og ustabil skolegang. Det betyr at de negative følgevirkningene for barnet i en familie med misbruk, kan modereres - og kanskje unngås - ved å styrke barnets motstandskraft. 

Barnets relasjon til jevnaldrende er videre en risiko- eller beskyttelsesfaktor. Denne faktoren kan øke eller redusere risikoen for at barnet selv utvikler et misbruk. Hvorvidt dette inntreffer, har blant annet sammenheng med styrken på innflytelsen fra jevnaldrende, og karakteren av relasjonen barnet har til sine jevnaldrende. 

For at kunne kompensere for, eller redusere de negative følgevirkninger for barnet, er det behov for å styrke beskyttelsesfaktorer og redusere risikofaktorer via virkningsfulle mekanismer. Forskningen det refereres til, viser at mentorering er en svært betydningsfull mekanisme når det gjelder læring, motivering og speiling. Aktivering av denne mekanismen, kan fremme motstandskraft og mestring i betydelig grad. Dermed kan risikoen for negativ innflytelse fra jevnaldrende hemmes. 

Eksemplet - og rapporten for øvrig - viser hvordan det kan arbeides med barn og unge som vokser opp i familier med misbruk, eller andre typer psykososial problematikk. En viktig forutsetning er at det arbeides på en systematisk måte basert på kunnskap om sammenhengene mellom følgevirkninger, risiko- og beskyttelsesfaktorer, og ulike effektive mekanismer med forebyggende potensiale.

Les rapporten her

År:
2016

Utgiver:
Utgiver: Socialstyrelsen

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer