Kreativ problemløsning i skolen (KREPS)
03.06.2010 — Redaksjonen
Sosial kompetanseutvikling for reduksjon av problematferd.
Kilde; "Forebyggende innsatser i skolen" (2006:29-31)
Skoleslag/årstrinn; 8.-10. trinn.
Utgiver
Høgskolen Stord/Haugesund. Utprøving av opplæringsprogrammet har vært utført av Statens utdanningskontor i Hordaland, men ansvaret for oppfølging og videreutvikling er nå overført til Høgskolen Stord/Haugesund.
Programmet er oversatt og tilpasset til norske forhold. Orginaltittelen er: Reasoning and re-acting. A handbook for teaching cognitive skills. Programmet er utviklet av Fabiano og Porporino. Programmet er under videreutvikling og vil fremstå i en ny versjon.
Materiell
Programmanualen “Kreativ problemløysning i skolen” beskriver et tematisk inndelt undervisningsopplegg i ni kapitler med tilhørende lærerveiledning. Temaene presenteres og gjennomgås i en bestemt rekkefølge og etter en progresjonsplan. Programmet omfatter 58 leksjoner.
Kostnader og tidsbruk; Programmet er ettårig og krever ca 70 undervisningstimer fordelt over skoleåret (3-4 timer per uke).
Målgruppe elever; Opplæringsprogrammet retter seg mot elever som oppleves å ha problematferd.
Mål
- Gi elevene med samhandlingsproblemer et undervisningsopplegg som styrker deres sosiale kompetanse og sosiale ferdigheter.
- Gi lærere et verktøy som de kan bruke i arbeidet med elever som har behov for å styrke sosial utvikling.
- Gi skolen et opplæringsprogram som kan brukes til å utvikle elevenes sosiale kompetanse.
Arbeidsmåter og aktiviteter
Et strukturert sosialt kunnskaps- og ferdighetstreningsprogram med vekt på individuell evne til problemløsning, selvkontroll (takle følelser, særlig sinne), verdivalg, selvhevdelse, empati, kreativ og kritisk tenkning. Hovedvekt på kognitivt rettet metode der kunnskap og informasjon om de ulike temaene i programmet kombineres med gruppedrøftinger og bruk av rollespill. KREPS er et sekundærforebyggende tiltak rettet mot elever på 8., 9. og 10. trinn som oppfattes som atferdsproblematiske. Lærere velger ut aktuelle elever til tiltaket – det er ikke beskrevet klare utvalgskriterier for deltakelse. Tiltaket organiseres som et gruppetiltak utenfor ordinær undervisning.
Det er gjerne 1-2 grupper ved den enkelte skole, og hver gruppe består av 4-10 elever. Særskilte instruktører er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen. Kommunene rekrutterer og står for kursing av instruktører.
Høgskolen Stord/Haugesund har etablert et utdanningstilbud som blant annet bygger på KREPS.
Teoretisk/empirisk grunnlag
Kognitiv psykologi. En versjon av “Cognitive skills training programme” (Fabiano og Pororino) utviklet for bruk i norske skoler, utarbeidet på grunnlag av det kanadiske programmet ”Ny start” som benyttes overfor innsatte i fengsel i flere land. Tiltaksprogrammets innhold er relatert til L97.
Implementeringsstrategier
Det anbefales at opplæringsprogrammet utføres slik det er beskrevet med den oppsatte rekkefølgen av leksjoner samt innhold og arbeidsmetoder.
Under utprøving av programmet har det vært gjennomført oppfølging av skolene gjennom prosjektgrupper og prosjektkoordinatorer. Det er egne instruktører som er ansvarlige for den enkelte elevgruppe, og instruktørene har gjennomgått en egen sertifisering. Implementeringsrutiner og gjennomføringsrutiner er under vurdering.
Det er en eksplisitt implementeringsstrategi preget av klar forankring, en strukturert, progressiv og faglig plan med tydelig ansvars- og oppgavefordeling, samt planlagte strategier for måloppnåelse og evaluering. Opplærings- og veiledningsopplegget for lærere/ instruktører anses som nødvendig og relevant.
Evaluering
Evaluering av programmets første versjon er foretatt av Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (Manger, Eikeland og Asbjørnsen 1998, 1999, 2000). Det foreligger fem delrapporter fra evalueringen samt en sluttrapport fra Statens utdanningskontor i Hordaland.
Resultatene av evalueringen antyder et noe bedre generelt læringsutbytte og høyere trivsel blant elevene i KREPS. Samtlige informanter var positive til programmet. Det fremkom en signifikant positiv, men liten endring i sosial kompetanse fra pretest til posttest. Det var videre signifikante positive forskjeller i empati og ”locus of controle” mellom utprøvings- og sammenligningsgruppen og en positiv tendens til endring i problematferd.
Evalueringsundersøkelsene (Manger, Eikeland og Asbjørnsen 1998, 1999, 2000) som er utført på programmets første versjon, er gjennomført på en hensiktsmessig måte og er godt beskrevet. Evalueringen gir et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å trekke slutninger om aktørenes opplevelse av programmets relevans og nytteverdi. Evalueringen gir grunnlag for å kunne trekke relative slutninger om effekten. Det ble oppnådd positive og enkelte signifikante effekter i utprøvingen av KREPS. I et risiko- og forebyggingsperspektiv kan begrensede effekter ha sentral betydning og praktisk signifikans. Positivt utbytte er hovedsakelig registrert i selve treningssituasjonen, men i liten grad i den ordinære klassen og i elevenes egenvurderinger. Når KREPS nå er under bearbeiding, anbefales det at programmet i sin nye, videreutviklede versjon evalueres gjennom systematisk modellforsøk inklusive en parallell evalueringsstudie med eksperimentell og longitudinell design.
Vurdering
Tiltaksprogrammet har et klart teoretisk og erfaringsbasert grunnlag, med en klar implementeringsstrategi. KREPS er et tiltak som synes å ha et tilstrekkelig omfang, og som dessuten er prøvd ut på en systematisk måte i Norge. Det er imidlertid store endringer av programmet både når det gjelder innhold og implementering. Forskergruppen mener derfor at det ikke foreligger dokumentasjon om resultater av programmet, selv om den tidligere versjonen av KREPS er evaluert og framstår som et lovende tiltak på ungdomstrinnet.
Anbefaling
Programmet vurderes å tilhøre kategori 2: Program med god sannsynlighet for resultater. Forskergruppen vurderer at opplæringsprogrammet med stor sannsynlighet gir resultater i å utvikle generell sosial kompetanse, forebygging og endring av problematferd. Den nye versjonen av KREPS bør følges med evaluering for å dokumentere resultatene av det nye programmet.