Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4015q7
(Skriv inn koden over.)

 

Barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Litteraturgjennomgang

FNs konvensjon om barnets rettigheter fastslår at barn og unge har rett til fritid og hvile. Norsk likestillingspolitikk bygger på en hovedmålsetting om at alle skal ha lik rett til å kunne delta på samfunnsarenaer uten å bli utestengt eller utilbørlig behandlet på grunn av kjønn, etnisitet, sosial klasse eller andre faktorer som er utenfor den enkeltes kontroll. Dette betyr at gutter og jenter skal ha lik rett til mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uten å bli utestengt eller diskriminert fordi man tilhører et bestemt kjønn.

Fritid er ikke bare en rettighet, men også et gode. Gjennom fritidsaktiviteter kan barn og unge knytte vennskap, lære seg spennende og nyttige ferdigheter, utvikle kropp og hjerne og forebygge fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at barn og unge får adgang til å være med i fritidsaktiviteter, samtidig som det å få bestemme over egen fritid også underbygger utvikling av autonomi.

#UngIDag-utvalget, som arbeider på oppdrag fra Bufdir med å utrede likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike samfunnsarenaer, har bedt om en litteraturgjennomgang som tar for seg studier av barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv. I dette arbeidet la vi følgende problemstillinger til grunn:

  • Hvilke faktorer kan virke fremmende eller hemmende for gutter og jenters likestilte muligheter til deltakelse i og utbytte av fritidsaktiviteter?
  • I hvilken grad kan det sies å eksistere kjønnsmessige likestillingsutfordringer på fritidsarenaer for barn og unge?

Litteraturgjennomgangen er avgrenset til norske studier fra de siste ti årene med et sideblikk på studier fra øvrige nordiske land. «Barn og unge» er i litteraturgjennomgangen avgrenset til under 25 år.

Metode og datagrunnlag

Litteraturutvalget i denne rapporten består av 82 studier fordelt på fagfellevurderte forskningsartikler, forskningsrapporter og enkelte bøker og ph.d.-avhandlinger. Studentarbeider og offentlige dokumenter er utelatt fra litteraturutvalget, med unntak av NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Forfatterne la en rekke kriterier til grunn for hvilke studier som skulle inkluderes og ekskluderes i denne litteraturgjennomgangen. Dette beskrives nærmere i rapporten.

Den systematiske litteraturgjennomgangen ga mange treff i studier som omhandler organisert idrett, og svært få i studier som omhandler fritidsaktiviteter utenfor den organiserte idretten. Denne rapporten handler derfor overveiende om likestilling mellom gutter og jenter i organisert idrett.

Hovedfunn

Statistikk som er presentert i denne rapporten, viser at nesten alle barn og ungdommer er innom en organisert fritidsaktivitet i løpet av oppveksten, og av disse er det store flertallet innom organisert idrett. Litteraturgjennomgangen viser at selv om både gutter og jenter deltar i idrett, finnes det betydelige kjønnsmessige forskjeller både i ungdomsidretten generelt og i enkeltidretter og særforbund i Norges Idrettsforbund for både barn og ungdom. Forskjellene i ungdomsidretten oppstår idet jenter slutter med idrett i løpet av tenårene i et større omfang enn gutter. I tillegg oppstår det en forskjell innenfor gruppen av jenter, idet jenter som tilhører etniske og religiøse minoriteter, og som i tillegg kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, deltar i ungdomsidretten i mindre grad enn jenter som tilhører den norske flertallsbefolkningen. Færre barn og ungdom deltar i kulturaktiviteter som kor, korps og drama sammenlignet med idrett, men også i disse aktivitetene er det store kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter. Her er det jentene som dominerer. Vi har ikke funnet forskning som undersøker kjønnsforskjellene i deltakelse i kulturfeltet.

Et hovedfunn i rapporten er derfor at fritidsfeltet og fritidsaktivitetene fremstår som delt mellom gutter og jenter. Dette mønsteret forsterkes med økende alder.

Studier som forskerne har gjennomgått, viser til at ungdomsidretten nasjonalt og internasjonalt er kjønnssegregert i tråd med oppfatninger om biologiske kjønnsforskjeller. Kjønnssegregering er også utbredt i barneidretten. Derfor finnes det forholdsvis mange studier av normer, holdninger og praksis knyttet til kjønn som kommer til uttrykk gjennom idretten, og den betydning dette kan ha for hvordan gutter og jenter finner seg til rette i disse aktivitetene. Disse studiene fastslår at det i idretten eksisterer forholdsvis fastlåste oppfatninger av maskulinitets- og feminitetsidealer som påvirker atferd, spillestil, oppfatninger av hva som gir status på idrettsbanen og til dels motivasjon for å delta i idrett.

Møter barn og unge likestillingsutfordringer i fritidsaktiviteter?

Mangel på kjønnsbalanse regnes ikke som en likestillingsutfordring i seg selv, men hvis mennesker blir behandlet urettferdig i for eksempel fritidsaktiviteter fordi de tilhører et bestemt kjønn, oppstår det en likestillingsutfordring. I siste kapittel av denne rapporten drøfter forfatterne fire betingelser for slik rettferdig behandling. Der peker de på hvordan særlig individuell frihet og autonomi til å treffe egne valg utfordres av idrettens gjennomførte kjønnssegregering og de kjønnsnormer, holdninger og praksiser som denne kjønnssegregeringen ser ut til å skape.

Rapporten peker også på problemer i idretten forbundet med at kulturell anerkjennelse i lik respekt for alle deltakere bør være en betingelse for rettferdig behandling. Forskningen i denne litteraturgjennomgangen viser at underrepresentasjonen av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten har sammensatte årsaker. Enkelte forskningsbidrag peker samtidig mot at bedre integrering av foreldre med minoritetsbakgrunn i foreldrenettverk knyttet til idretten kan ha gunstig innvirkning på døtrenes deltakelse.

Forfatterne konkluderer med at det er behov for videre forskning.

Les litteraturgjennomgangen >> HER

År: 2019 Utgiver: Nova-rapport 5/2019 Av: Idunn Seland, Marlene Persson og Ingunn Marie Eriksen

Tilrettelagt av redaksjonen

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer