Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 888v52
(Skriv inn koden over.)

 

Familiens betydning. Kunnskapsoversikt om hverdagsliv, omsorg, samlivsbrudd og familiestøttende tiltak

NOVA har, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD), utarbeidet en kunnskapsoversikt over eksisterende forskning utgitt i Norge, Norden og andre sammenlignbare land om familiens betydning på individ- og samfunnsnivå de siste ti årene. Forskerne kartlegger hvilken kunnskap som finnes om dagens familier og familielivets vilkår og utforming, om familien som arena for sosialisering, tilhørighet og utvikling, men også trekk ved familien som kan være uheldige.

Rapporten gir en oversikt over litteraturen innenfor fire sentrale tema i familieforskningen: omsorg, tidsbruk, samlivsbrudd og familiestøttende tiltak. Systematiske litteratursøk resulterte i et nettoutvalg på til sammen 143 referanser publisert etter 2008. Kunnskapsstatusen identifiserer også kunnskapshull og kunnskapsbehov, og kan slik danne grunnlag for framtidig forskning på familiefeltet.

For temaet «omsorg» er forskningsbidragene avgrenset til familier med småbarn, det vil si i barnehagealder. Oppmerksomheten er i hovedsak rettet mot bruk eller uttak av rettigheter og omsorgstilbud. Familiepolitiske virkemidler som kontantstøtte, barnehage og betalt foreldrepermisjon legger føringer for småbarnsfamilienes organisering av hverdagslivet og fordeling av omsorgsoppgavene. Innenfor disse rammene tilpasser folk sine livsprosjekter og fortolker politikken i rammen av egne idealer og behov. Mange forskningsbidrag kan plasseres innenfor fagretningen «social policy», som forsøker å forstå hvordan sosiale problemer påvirkes av sosialpolitikk.

Temaet «tidsbruk i familien» handler i stor grad om kjernefamilier med små barn, men også forholdet mellom voksne familieforsørgere og deres foreldregenerasjon er fanget opp. Innretningen på forskningsområdet er preget av politiske og økonomiske likestillingsinteresser med bakgrunn i kvinners inntreden på arbeidsmarkedet fra 70-tallet. Forskningsbidragene i dette feltet viser i denne litteraturgjennomgang måter å kategorisere foreldreparene som mer eller mindre «tradisjonelle» eller «egalitære» etter i hvor stor grad de deler på husholdsarbeid, og i hvor stor grad de er tilfredse med disse ordningene.

Når det gjelder temaet «samlivsbrudd», har risikofaktorer for slike brudd vært et viktig forskningsfelt, som særlig har vært gjenstand for kvantitative analyser. Her finner en at årsaksforhold er svært komplekse, men at kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser relativt entydig øker den statistiske sannsynligheten for samlivsbrudd. I familier med et høyt konfliktnivå, enten før, under eller etter samlivsbrudd, er det en tendens til at barn kommer dårligere ut på målbare variabler som skolegang. Det er likevel vanskelig å si om det er konfliktnivået som er direkte årsak til slike tendenser. Videre er forskningen ikke entydig når det gjelder konsekvenser for barn av ulike omsorgsordninger etter et samlivsbrudd. Omfanget av delte omsorgsløsninger har vært økende i de fleste land, og flertallet av studier peker mot at barns levekår er best i familier som har valgt en delt løsning. Kunnskapsgrunnlaget på dette området når det gjelder mindre barn, er begrenset, og resultater fra andre land er ikke nødvendigvis overførbare til en norsk kontekst.

Under temaet «familiestøttende tiltak» har forskerne tatt for seg studier av ordninger under familievernet, som foreldremekling, foreldrekurs og samlivstiltak. Her har de lagt vekt på å undersøke hvordan disse tiltakene er tilpasset ulike familiekonstellasjoner, om tiltakene ivaretar perspektivene til de ulike familiemedlemmene, og om prioriteringer og ressursbruk er i samsvar med behov. Ved foreldremekling tyder forskningen på at dagens ordning ikke møter behovene til familier med store konflikter godt nok. Foreldremeklingen bør avsluttes med avtale, det bør være to meklere til stede i høykonfliktsaker, barn bør delta i større grad, og mekleres håndtering av egne følelser bør ikke virke inn på meklingen i slike saker. Norsk forskning på foreldrekurs skiller seg ut fra de øvrige landene ved å i stor grad være rettet mot barn og unge med atferdsvansker.

 

Les rapporten >> HER

(Teksten er i hovedsak hentet fra sammendraget i rapporten).

År: 2020 Utgiver: Nova, OsloMet (2020) Av: Jon Erik Finnvold, Idunn Seland Siri Berg Tveito, Mi Ah Schøyen og Monica Five Aarset

Tilrettelagt av redaksjonen

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)