Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4fu530
(Skriv inn koden over.)

 

Arbeidsinkludering av utsett ungdom

Kjetil Frøyland: Arbeidsinkludering av utsett ungdom er en viktig, liten bok. Forfatteren er utdannet sosionom og idehistoriker, og er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet. Boka oppsummerer norsk og internasjonal forskning på feltet, og åpner med en konstatering av at marginalisering av unge framstår som en uløst utfordring. Alt for mange unge befinner seg i en situasjon der de over tid er, eller kan komme til å bli, utenfor skole, arbeid eller tiltak. Mange av disse har ikke bare vanskelig for å finne arbeid, de har også problemer knyttet til helse, rus, kriminalitet, sosiale vansker, nedsatt funksjonsevne eller andre ting.

Her er det ingen enkle løsninger. Studier viser at ungdom er en særlig vanskelig gruppe å hjelpe, og at arbeidsmarkedstiltak i Nav-regi ofte har liten effekt.  For eksempel har en sett at arbeidspraksis gjennom Nav kan slå negativt ut fordi arbeidsgivere unngår dem som tidligere har vært på arbeidstrening. Mens slik arbeidstrening i all hovedsak innebærer trening først og arbeid etterpå, bruker boka mye plass på det som internasjonalt kalles Supported Employment. Tilnærmingen innebærer rask utplassering i ordinært arbeidsliv, tilrettelegging på selve arbeidsplassen og tett oppfølging over tid av jobbspesialister. Et kjernepunkt er kvaliteten på jobbmatch, det vil si å etablere og deretter videreutvikle en god match mellom individet på den ene siden og arbeidsoppgavene og arbeidsplassen på den andre. Dermed blir arbeidsevne ikke bare en individuell egenskap, men vel så mye et resultat av en god jobbmatch. Arbeidsevne blir et resultat av samarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og støtteapparat.

Særlig for personer med psykiske helseproblemer, er erfaringene gode med denne tilnærmingen. I Norge er metoden grunnlaget for tiltaket Utvidet oppfølging. Tre aktørgrupper er viktige i denne sammenhengen. For det første er det de utsatte ungdommene, brukerne eller de som trenger hjelp. Så er det arbeidsgiverne og arbeidsplassene. Den tredje kategorien er hjelperne. De kan være jobbspesialister, rådgivere ved den videregående skolen, sosialarbeidere ved et ungdomstiltak eller andre. Boka legger også vekt på at det viktigste spørsmålet er ikke nødvendigvis hva som virker, men like mye hvordan og hvorfor det virker.

Et supplerende perspektiv som også får stor plass i boka, er kapabilitetstilnærmingen. Den vektlegger utviklingen av yteevne, og dermed muligheten til å gjøre de tingene den unge verdsetter. I den store sammenhengen dreier dette seg om hvordan velferdsstaten kan bidra til å gjøre de unge mindre utsatt, og til å styrke deres muligheter og handlekraft når det gjelder arbeid. Når ungdom skal være målgruppe for Supported Employment, stiller det noen særlige krav. Ofte møter hjelperne manglende eller lite stabil motivasjon. Det kan være vanskelig å identifisere ønsker og ambisjoner. De unge kan også framstå som impulsstyrte.  Den som mangler både erfaring fra og kunnskap om arbeidslivet, vil heller ikke ha så lett for å konkretisere mål og ønsker.

Frøyland refererer også fra egen, kvalitativ forskning som legger vekt på forutsetninger som må oppfylles for at oppfølgingen og arbeidsinkluderingen skal lykkes. Hjelperne må bygge et sammenhengende støttesystem som innebærer bistand ikke bare til de unge, men også til arbeidsgiverne og arbeidsplassene. Noen ungdommer trenger også oppfølging på områder som økonomi, mat, bolig og helse, og til å bygge trygge relasjoner til andre. Oppfølgingen må ofte foregå i et 24/7 perspektiv, hjelperne måtte gi av seg selv og være tilgjengelige omtrent når som helst. Slik bistand blir selvfølgelig også personavhengig. Her er det ikke bare snakk om jobbmatch, men også at det må være en god match mellom jobbspesialisten og de som skal hjelpes.  Men ildsjeler kan bli utbrent, og slike krav øker systemets sårbarhet. De ungdommene som det er vanskeligst å få inn i arbeidslivet, har dessuten lettest for å falle ut igjen.  For den som kanskje har opplevd mobbing, stigma og devaluering, kan negative opplevelser som folk flest ikke ville bry seg om, oppfattes som så alvorlige at de ikke møter på jobb dagen etter.

Det er med andre ord et tydelig budskap i boka at arbeidsinkludering og oppfølging av utsatt ungdom lett kan kreve store ressurser, både menneskelig og økonomisk. Det er viktig kunnskap for den som skal argumentere for helhjertet og helhetlig satsning. Dessverre er ressurskravet i liten grad problematisert av forfatteren.

Kjetil Frøylands bok formidler imidlertid viktig kunnskap og gir gode refleksjoner om hva som skal til for å hjelpe utsatt ungdom. I hans perspektiv blir arbeidsinkludering ikke bare et mål i seg selv, men også et middel til å bygge selvtillit, oppleve mestring og å forebygge utenforskap i storsamfunnet. Som en av dem han har intervjuet, en mann på 22 år, uttrykker det:

Jeg føler meg som en voksen nå når jeg jobber. Jeg er ikke bare en slask som går ut og drikker. Nå er det jeg som låner bort penger til andre.

Ifølge baksideteksten er boka beregnet på studenter i sosialt arbeid, samt tilsatte i Nav, skole og tiltaksapparatet som hjelper utsatt ungdom med å finne arbeid. Forfatteren sier i innledningskapitlet at han er ute etter å gi praktikerne noen redskaper eller innspill som kan hjelpe dem til selv kritisk å vurdere, velge og ta i bruk ulike arbeidsformer og tilnærminger når de bistår utsatt ungdom med å finne arbeid. Han ønsker å skissere et potensial, utvikle et perspektiv og å stimulere til økt innsikt. I all hovedsak lykkes han i sine intensjoner. En innvending er likevel at deler av boka, særlig de kapitelene som oppsummerer internasjonal forskning på feltet, dessverre har et tungt og lite tilgjengelig språk. Boka bygger for en stor del på Frøylands doktorgrad, og preges nok noe av at teksten opprinnelig er skrevet for en professoral målgruppe, og for å imponere opponenter og fagfeller. Det er likevel god grunn til å anbefale boka, som bør kunne gi nyttig kunnskap også til praktikerne i feltet.

 

Boka er utgitt på Fagbokforlaget (2020)

År: 2020 Av: Omtalt av Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS, nå pensjonist tilknyttet FHI
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)