Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 315b5t
(Skriv inn koden over.)

 

Barnesamtaler. Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker

Boka er skrevet av Emilie Kinge; spesialpedagog, forfatter, kursholder og veileder med lang erfaring fra blant annet barnehage og PP-tjeneste. 

Dette er en revidert utgave av boka "Barnesamtaler" utgitt i 2006. Denne reviderte utgaven er fornyet og utvidet, og inneholder blant annet mer om hvorfor og hvordan snakke med barn, om barnehagen og skolen som kultur- og læringsarena og om verdisyn. Bokas målgruppe er alle som jobber med, er opptatt av eller har lyst til å lære mer om barn og unge generelt, samt de som strever litt ekstra i sin læring og/eller samhandling. 

"Hvorfor var det ingen som snakket med meg?" er et vanlig spørsmål fra barn og unge som har hatt det vanskelig. I følge Kinge er det stor forskjell på å snakke til og med, og denne boka handler om hvordan vi kan snakke med. Hun skriver videre at barn med atferdsproblemer ofte er ensomme. De er vant til kritikk og korreksjon, til å bli belært, rettet på, straffet eller oversett. De trenger derfor mer enn andre å bli sett, forstått og anerkjent.  

Kinge sier at vi må snakke mer om følelser i barnehage og skole, lære barn at livet ikke er sorgløst og anerkjenne alle slags følelser. Ved å vise forståelse for og rette oppmerksomheten mot de følelsene barnet egentlig er fylt av, men som de ofte skjuler bak atferd, kan vi hjelpe barn. Det er trygt for barn å vite at vi voksne tåler atferden deres, og rommer dem uten å føle oss truet, gå i forsvar eller avvise. Våre reaksjoner er et speilbilde for barn, der de ser seg selv gjennom våre briller. Noen barn vokser opp i den tro at de er vanskelige, og trenger hjelp til å gå fra "å være vanskelig" til "å ha det vanskelig". Vi må se etter de egentlige grunnene til at barn gjør som de gjør, sier hun.

Det er lett å være anerkjennende når alt er uproblematisk, og det er når vi blir utfordra at det er spesielt viktig å være kloke gode fagpersoner og voksne. Det er en stor misforståelse at man ikke kan være både anerkjennende, veiledende og forhandlende, klar og tydelig på konsekvenser og forventninger samtidig, ifølge Kinge.

Vi har tradisjon for å intervjue barn, stille spørsmål for å forhøre og belære. En samtale bør være en prosess, et slags samarbeid. Barnesamtalen slik den beskrives i boka er regelmessige samtaler basert på anerkjennelse og empati, der samtalen er et tiltak for barn som strever. Den styres av barnet, med en voksen som utfordrer, støtter og stiller åpne og undrende spørsmål. Det er både en arena hvor barnet kan uttrykke seg og dele, og en arena hvor vi får innsikt i og forståelse for barnets livssituasjon.

I boka blir vi oppfordret til å snakke mindre og lytte mer, høre barnas ordløse språk og lese mellom linjene, åpne for refleksjon, gjensidighet og undring. Her har vi mye å lære, både når det kommer til barnesamtaler og andre samtaler. For det er i kontakt med andre vi vokser som mennesker. I møte med andre speiler og speiles vi - vi er relasjoner. Det gjelder også barn. Denne boka har gjort meg bevisst på viktigheten av nettopp det å samtale med barn og unge, og andre voksne for den saks skyld, om følelser og gode og vonde ting i livet. Boka kunne gjerne hatt enda flere praktiske eksempler og konkrete råd og tips på hvordan dette kan gjøres på en god måte.  

Kinge advarer mot de såkalte kengurupedagogene, de som hopper på enhver ny metode. Det kan se ut som om vi har glemt alt vi vet om relasjon og allianse - programmer og metoder er jo bare hjelpemidler. Et barn må ha tillit til oss for å våge å åpne seg. Er det sånn at vi ikke har tid til å bygge denne tilliten, må vi ta tiden tilbake. Alt kan ikke måles i umiddelbare resultater. Vi må slutte å søke trygghet i ekspertrollen. Tåle å ikke ha øyeblikkelige svar og løsningsforslag. Tenke refleksjon som det motsatte av definisjon, undring som noe annet enn å stille spørsmål, langsomhet som en kvalitet i seg selv. Det å være personlig til stede er ikke et hinder for å være profesjonell. Heldigvis!

 

 

Boka er utgitt av Gyldendal Akademisk

 

 

År:
2016

Av:
Bokomtale av Rikke Raknes

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer