Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8t854s
(Skriv inn koden over.)

 

Bedringens sosiologi. Om potensiale i hverdagslig samhandling

En norsk politiker sa en gang: «Du kan få mye godt av det offentlige, men du kan ikke få en klem». Hvem, og hvilket parti, er ikke så viktig her. Jeg jobbet som miljøterapeut for unge mennesker med rusproblemer da jeg hørte denne meningsytringen, og jeg tenkte at dette er jo helt feil. Jeg møtte daglig mennesker som hadde et stort behov for noe så alminnelig som en klem. Mange av dem hadde ikke fått så mange, utenom klemmene de fikk fra «det offentlige». Bedringens sosiologi er en bok som handler om det alminnelig og normale i møte mellom profesjonelle yrkesutøvere og mennesker som av ulike grunner trenger slike møter, enten det er rusproblemer, psykisk lidelser eller omsorgsbehov som ung eller gammel. Den handler om det hverdagslige i slike møter. Det er en sosiologi om de små ting, om samhandling som ikke står i noen metodebok eller i manualer for profesjonelle intervensjoner. Bokens hovedbudskap er at disse små tingene har et stort potensial for bedring, nettopp fordi det er den normale handlingen som skaper en likeverdig relasjon. Forfatter Astrid Skatvedt er sosiolog, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun har skrevet en god bok. Den er nyttig for profesjonelle yrkesutøvere, de under utdanning, og for så vidt for alle som er interessert. Boken er skrevet i et enkelt og lettfattelig språk. Selv om vi møter sosiologisk teori, trenger man ikke å være skolert sosiolog for å ha utbytte av den.

Boken er på 150 sider og har 11 kapitler. Hvilket betyr at kapitlene er ganske korte, noe som også gjør den lettlest. Den er organisert i to deler. Del I introduserer tema (kap. 1) og ulike teoretiske ressurser (kap. 2-5), og del II belyser dette gjennom ulike empiriske eksempler (kap. 6-11). Ut fra bokens tema, en sosiologi om små ting, er det ikke overraskende at det teoretiske utgangspunktet er interaksjonistisk. Vi møter klassikere som Becker og Goffman, og ikke minst den svenske sosiologen Johan Aspelund. Beckers begrep outsider snus rundt; er det mulig å definere noen som avvikere, som outsiders, kan det det også være mulig å definere noen som normale, som insiders. Fra Goffman hentes begrepet situasjonsforståelse. Måten situasjonen defineres i møte mellom mennesker skaper også identitet. I forståelsen av situasjoners betydning for identitet, er også den amerikanske sosiologen Randall Collins begrep samhandlingsritualer sentralt. Fra Aspelund hentes begrepet sosial responsivitet. Dette er utgangspunkt for begrepet hverdagsresponsivitet som også er bokens bærende begrep. Dette er en umiddelbar respons mellom mennesker, og oppleves som ekte, som et møte i likeverdighet, som møte i en subjekt til subjekt relasjon.

De empiriske kapitlene er detaljerte beskrivelser av samhandling innenfor ulike institusjoner og velferdstjenester. Eksemplene er hentet fra forskjellige studier innenfor Skatvedts egen arbeidserfaring og forsking. Vi leser om å bare være stille sammen, å ta en røyk sammen (da det enda var lov …), om å låne penger til en is en varm sommerdag, å gi litt mer tid enn oppgaven eller tjenesten strengt talt trenger. Det er små ting som i utgangspunktet kan fremstå som betydningsløse, men som i datamaterialet oppleves og huskes som betydningsfulle, noe som fikk betydning for bedring. Kapittel 10 benevnes som et Intermesso; å tenke sosiologisk. Møter mellom yrkesutøvere og ulike grupper av brukere, er en samhandling som foregår innenfor bestemte rammer. Det er et forhold mellom aktører og strukturer, politiske og økonomiske rammebetingelser, ulike profesjonskulturer og spenninger mellom idealer og realiteter. Det er en utbredt erkjennelse innenfor velferdsforskningen at tid og rom for de formene for hverdagsresponsivitet som Skatvedt beskriver, er under press i dagens tjenesteproduksjon og effektive pakkeforløp. Så dette kapitlet burde kanskje ikke bare være et intermesso, men en mer sentral spenning gjennom hele boka. Dette er den eneste kritiske merknaden jeg har til en verdifull bok, som burde finne en plass på pensumlistene i profesjonsutdanninger innenfor helse- og sosial. Bedringens sosiologi består både av hverdagslig samhandling og tjenestesystemer som gir, eller som fjerner, tid og rom for et slikt alminnelig samspill.

 

Utgitt av Fagbokforlaget (2020)

År: 2020 Av: Omtalt av Øystein Henriksen, dosent i sosialt arbeid, Nord universitet
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)