Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: y6yv48
(Skriv inn koden over.)

 

Bittersøtt – nye perspektiver på rus og rusmidler

Boken Bittersøtt – nye perspektiver på rus og rusmidler er skrevet av Willy Pedersen. Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har marginalisering, avvik, kriminalitet og rus som spesialfelt. Bittersøtt er en nyskrevet utgave av boken som første gang ble utgitt for 20 år siden.

Bittersøtt må kunne regnes som en klassiker innen rusfeltet. Forklaringen på dette kan muligens finnes i Pedersens ærlige, åpne og balanserte framstilling på den ene siden – bokens eminente pedagogiske og språklige innpakning på den annen side. De åpenbare utfordringene med egnet formidling av et sammensatt og komplisert fag- og forskningsfelt til brede grupper, tar Willy Pedersen på strak arm.

Metaforene bitter-søtt henspiller på rusmidlenes doble funksjoner og mening – skade, sykdom, problemer og marginalisering på den ene siden – et uttrykk for stil, sosialitet, gledesfylte opplevelser og kapital i vid forstand på den annen side. Pedersen er en av få forskere som på en troverdig måte lyssetter denne dualiteten. Internasjonal forskning og statistikk krydres av møtene med Pedersens mange intervjuede gjennom egen forskning over en årrekke. Historiene og referatene gir sjel, substans og leselyst til tall og fakta. Leserens sanser åpnes. Man kan fornemme drivkreftene og erfaringene til Pedersens persongalleri. Man kommer nærmere en forståelse av hvordan rusmiddelbruken slår som bølger mot en strand, fram og tilbake styrt av indre og ytre krefter, styrt av risiko, sårbarhet, avhengighet og spenningssøken. Rusmidlene blir så uendelig mye mer enn farmakologisk virkning – de er kultur, dannes og omdannes i kulturelt og sosialt fellesskap.  

Teksten er langt på vei strukturert etter rusmidlene – tobakk/sigaretter/snus, alkohol, cannabis og «hardere» stoffer som amfetamin, ecstasy, kokain og heroin. Pedersen beskriver utviklingstrekk i Norge og internasjonalt, skader og problemer, drivkrefter, gleder og sentrale trekk ved bruk og avhengighet – i tillegg til statlig politikk og normene knyttet til ulike rusmidler. Han trekker f.eks opp David Nutt sin forskergruppes forsøk på å rangere rusmidlene etter hvor mye skade de gjør på brukerne selv og på andre. Alkohol er plassert på topp sammen med heroin – med metamfetamin, tobakk, cannabis og khat på de neste plassene. Mens alkohol gjør mye skade på andre, mindre skade på en selv, er bildet det motsatte for heroin – mye skade på en selv og mindre på andre. Plasseringen av cannabis såpass langt ned i skadehierarkiet, overrasker nok mange. Pedersen diskuterer rangeringen i et helhetlig nevrobiologisk og psyko-sosio-kulturelt perspektiv. Mye verdifull innsikt legges i analysen og begrepene risiko/sårbarhet, stil, sosialitet og glede er sentrale. Det er ikke nødvendigvis en direkte og «vitenskapelig» sammenheng mellom ekspertenes vurderinger av skadegrad på den ene siden og bruk, erfarte effekter, samfunnets og ulike sosiale gruppers vurderinger på den annen side. I et folkehelseperspektiv mener som kjent mange at alkoholbruken bør være i fokus. Det er imidlertid «narkotikamisbruk» både politikere og folk flest gjerne holder opp som rusens samfunnsfiende nr 1. Mens dagligrøyking stadig skyves mer over mot samfunnets marginaliserte grupper, har alkoholbruken økt sterkt og satt et fuktig avtrykk blant voksne og eldre. Alkoholbruken blant ungdom viser imidlertid en klar og tydelig reduksjon. Pedersen stiller spørsmålet hvorfor og de mulige svarene han gir, er typiske for boka:

  • Kanskje er lavt alkoholbruk en protest mot foreldre og besteforeldre som drikker for mye;
  • Kanskje er det påvirkning fra innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn som ikke drikker;
  • Kanskje er det slik at risikoutsatt ungdom tidligere kom i kontakt med andre ungdommer med lett tilgang på alkohol, mens mange i dag sitter hjemme på gutte-/jenterommet og spiller dataspill;
  • Kanskje betyr skole og utdanning mer for ungdom nå enn før - og mye alkohol kommer i veien for denne prioriteringen;
  • Kanskje trening og fin kropp betyr stadig mer for mange og at dette ikke lar seg forene med mye festing og alkohol;
  • Kanskje sundt kosthold og #giftfri er stadig viktigere og at alkohol kommer i veien for en slik livsstil?    

Boken er i tillegg et «arbeidsseminar» i sosiologiske grunnbegrep og samfunnsvitenskapelige tenkning og perspektiver. Bittersøtt er og blir en klassiker!

Utgitt av Universitetsforlaget

År:
2014

Av:
Bokomtale av Vegard Schancke

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer