Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 44m2u8
(Skriv inn koden over.)

 

Cannabisboka

Det er kanskje umulig å frigjøre seg fra historiske betingede diskursers makt når politikk skal utformes. Å bevisstgjøre seg kulturens blinde punkter og åpne blikket for nye innsikter bør allikevel være et mål. Tidligere jusprofessor Johs. Andenæs beskrev i sin tid den offentlige holdningen til endring i norsk narkotikapolitikk som et politisk credo, som en slags trosbekjennelse som har fått feste i norsk politisk kultur, og som hindrer nytenkning. For å overvinne dette må vi våge å se utover tro og overtro, frykt og redsel. Dette krever innsikt, kunnskap og det krever mot. Vi må vekk fra tendensiøse og ensidige fremstillinger av rusens vesen, vi må tåle kompleksiteten forbundet med rusproblematikk. Her finnes det ikke enkle løsninger og svar, og heller ikke mirakelmetoder. På rusfeltet er det mindre bruk for skråsikkerhet enn for dialog, nysgjerrighet og sunn tvil.

Norsk politikk på rusfeltet er nå i endring, paradokser og nye problemstillinger blir synlige. Redaktørene av Cannabisboka som kom ut tidligere i høst, skriver i en kronikk på forebygging.no om det de kaller cannabisparadokset. Anne Line Bretteville – Jensen og Jørgen Bramness beskriver det faktum, kort oppsummert, at cannabis er blitt mer potent og farlig, samtidig som opinionen er i endring. Folk flest er mer liberalt innstilt til rusmiddelet. Ifølge forfatterne har mange fått et mer realistisk syn på hvor farlig cannabis er. Risikooppfatningen er endret, men dette relaterer seg imidlertid ofte til den cannabisen som var i omløp for noen år siden. Den cannabisen som selges i dag er sterkere, det finnes nye produkter, inntaksmåten er endret. Dermed oppstår paradokset: mens cannabisbruk de senere år er blitt mer farlig, tenker færre enn tidligere at det er risiko forbundet med å bruke det. Forfatterne hevder videre at cannabisdebatten ofte preges av noen ressurssterke stemmer, gjerne de med positive brukererfaringer. De som sliter, som har negative erfaringer, samt deres pårørende - de er det ganske taust rundt. I tillegg er rusmidler et felt hvor "alle" mener de har et nokså riktig bilde av situasjonen, og hvor svært mange mener å vite hva løsningene er. Slik sett kan den offentlige cannabisdebatten bli ganske skjev, og til tider være preget av ukvalifiserte argumenter. Både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er utbredt, også blant pårørende, politikere og folk i helse og sosialtjenesten, som på ulike måter har med rusproblemer å gjøre.

Cannabisboka, som den ganske enkelt heter, er en bok som uten tvil kan bidra til faktakunnskap slik at debatten blir mer opplyst og nærmere den virkelighet vi befinner oss i. Anne Line Bretteville- Jensen er samfunnsøkonom og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Jørgen Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusbruk og psykisk helse.  Sammen har de redigert denne boken som er presentert via fjorten kapitler, alle skrevet av ulike fagfolk: samfunnsøkonomer, psykologer, sosiologer, epidemiologer og jurister. 

Boka starter med et blikk på den norske cannabisdebatten, skrevet av Øystein Skjælaaen. Kapittelet er en til dels underholdende innledning til «ballet», en korthistorisk reise gjennom en tid med store omveltninger. Både i opinionen og fra det offentlige beskrives endringene, og tv - serien Skam blir brukt som et bilde på hvordan vi betrakter rusmiddelet mer liberalt enn tidligere. Det skapes ikke drama rundt at guttene som er på fest sitter i badekaret og røyker, i motsetning til hva som skjer i filmen Himmel og helvete. Skjælaaen beskriver hvordan denne filmen, produsert for 50 år siden, står for det diametralt motsatte bildet: cannabis fører deg ut i alvorlig misbruk, filmen avsluttes med et selvmord. Øystein Skjælaaen som er sosiolog og forfatter av boka Meningen med rus, beskriver godt hvordan et rusmiddel kan få endret mening, og hvordan cannabis til ulike tider har kommet til uttrykk i offentligheten.

Boka favner mange innfallsvinkler. Jørgen Bramness og Ingeborg Rossow skriver konkret og lettfattelig om avhengighet og konkrete skader innen det somatiske, psykiske og sosiale området. I dette kapittelet belyser de risikoen for negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og økonomi. Legene Liliana Bachs og Stine Marie Havig skriver om de akutte virkingene av inntak av cannabis i kapittel 4, mens forebyggingsaspektet drøftes av Ingeborg Rossow og Hilde Pape i kapittel 8.

Boka spenner fra å dreie rundt kunnskap og informasjon, hvor også cannabis og veitrafikk blir beskrevet, til mer deskriptive kapitler der vi blir presentert for alt fra bruksgrupper og bruksmønstre til lover, regler og en presentasjon av syntetiske cannabinoider. Et av mine favorittkapitler er det trettende, som handler om hvordan cannabisbruk blir attraktivt og akseptabelt.  Sosiologen Silje Louise Dahl skriver originalt om hvordan cannabis kan være en attraktiv ressurs for identitetsskaping. Hun skildrer innsiktsfullt hvordan sosialt aksepterte brukere skiller mellom akseptabel og uakseptabel cannabisbruk. Med utgangspunkt i en kvalitativ studie av 25 voksne brukere i alderen 25-40 år, viser hun hvordan skillet mellom ulik bruk handler om to forhold: sosial posisjon og bruksmønster. Gjengitte intervjuer med brukere gir et bilde av dobbeltheten i forholdet til stoffet, og hvordan det er mulig å identifisere et «manus» for uakseptabel cannabisbruk. Den uakseptable brukeren er representert ved stereotypier som kan kalles freakerrøykeren, hasjmisjonæren og hasjprofeten. Ved å skape seg stereotypier oppstår det et handlingsrom som gir cannabisbruk en legitimitet, det er mulig å bruke stoffet uten å være sosialt avvikende eller mislykket.

Man kan selvsagt innvende mot boka at den favner for vidt, at perspektivene er for mange. Jeg mener likevel at dette er en styrke, boken kan leses som en oppsummering av kunnskap fra flere synsvinkler. Kapitlene er godt redigert og sammensatt. Det betyr blant annet fravær av kjedelige gjentagelser, som at cannabis er sammensatt fra stoffer som kommer fra planten cannabis sativa osv.  Det er fullt mulig å lese kapitlene uavhengig av hverandre, og boka kan brukes som en «rådgiver». Overskriftene er retningsgivende, og stoffet godt avstemt mot det vi blir forespeilet. Ingen sprik i kvalitet og grundighet, men kan hende noe i ambisjonsnivå og stil.

Forlagets salgstekst som indikerer at boken skal bidra til en mer opplyst debatt er fullført, og samlet bidrar alle artiklene til en informativ og relativt lettlest bok, som også kan leses fra perm til perm. Vi ser nå endringer i internasjonal lovgiving, og vil sannsynligvis se nasjonale endringer med påfølgende endringer i bruk. Vi vil derfor trenge mer kunnskap om cannabis. Denne boka er en god og pålitelig kilde med et særnorsk blikk på norsk virkelighet.

 

Utgitt av Universitetsforlaget (2019)

År: 2019 Av: Omtalt av Lena Benedicte Müller, spesialkonsulent ved KoRus-Oslo
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)