Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: k5b018
(Skriv inn koden over.)

 

Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet

Forfatterne Selma Therese Lyng og Ingunn Marie Eriksen er begge forskere med lang erfaring fra skolefeltet. Denne boken er en videreføring av en rapport de skrev på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i 2015 om samme tema. Målet nå, og da, er å skaffe mer kunnskap om det psykososiale miljøet i grunnskolen, og utforske virksomme strategier og utfordringer i grunnskolers arbeid med å skape et godt psykososialt miljø for elevene sine.

 

Forfatterne har lagt to faglige perspektiver til grunn. Først at de begge er kvalitative forskere og at data som er brukt i boka er fra en studie bestående av et stort kvalitativt intervju- og observasjonsmateriale. Deretter at boken er preget av en sosiologisk forståelsesramme, hvor de gjennom sosiologiske perspektiver forsøker å gi innsikt i hvordan skolemiljø dannes, formes og oppleves. Tradisjonelt har mye slik forskning tatt utgangspunkt i individorienterte forklaringer, forståelse og definisjoner; i denne boka legges det vekt på det sosiale og det kontekstuelle.

 

Lyng og Eriksen skriver at mye mobbing går under skolens radar. Det er det de kaller for blinde flekker.  Selv de flinke skolene har slike skriver de. Videre bruker de begrepet harde nøtter om utfordringer som går igjen og som det er vanskelig å få bukt med. De viser blant annet til en undersøkelse som sier at 40 % av de elever som har opplevd mobbing sier at skolen ikke visste hva som skjedde. Nesten halvparten! Det gjør det ekstra viktig å få mer kunnskap om tematikken, høre ulike elevstemmer, med ulike perspektiver og opplevelser av mobbing. 

 

Konsekvensene av mobbing og et dårlig psykososialt læringsmiljø er svært alvorlige, både mens det pågår og i lang tid etterpå. For mange gjennom hele livet. Til tross for stort fokus i mange år, er det fortsatt mange som er utsatt for mobbing. Alt for mange. Det betyr at vi må utvide repertoaret av strategier for å forebygge, oppdage og stoppe. Forfatternes mål med boka er nettopp å bidra med nye perspektiver og ny kunnskap på hva som er gode strategier for norsk skole, og hvilke utfordringer og dilemmaer som fins.

 

Boken er delt i to hoveddeler. Første del omhandler gode strategier og blinde flekker i forebygging. Andre del er om blinde flekker og harde nøtter når det kommer til avdekking og håndtering. En beskrivelse av datagrunnlag og metode er lagt som vedlegg. Det liker jeg godt. Mange ganger tar metodegjennomgangen mye plass, og ved å legge det som vedlegg vil både de som er og de som ikke er så opptatt av det metodiske, bli fornøyde.

 

Dette er en fagbok som oppsummerer de funn forfatterne har gjort, og hvilke råd og strategier de på bakgrunn av sin forskning vil komme med. Målgruppe er ansatte i skolen, skoleeiere og politikere, studenter og alle andre som er interessert i tematikken. Den er kort og lettlest, og samtidig klar og tydelig både i sine funn og sine anbefalinger. Forfatterne kommer med mange konkrete eksempler og tips underveis, og problematiserer også mulige negative konsekvenser ved aktuelle tiltak.

 

Lyng og Eriksen beskriver to hovedstrategier: atferdsregulering gjennom omsorgsfull kontroll, og relasjonsarbeid ved å være tett på. Det første handler om de virkemidler man bruker for å få den atferden man ønsker og redusere den man ikke ønsker. En kombinasjon av grenser og kontroll, og varme og omsorg er stikkordene her. Det andre handler om forholdet mellom elev og lærer, som er viktig både for den enkelte elevs læringsutbytte, trivsel og ikke minst for miljøet i hele klassen.

 

Hva er mobbing egentlig? Hva legger elevene i det? Hva legger lærere og ledere i det? Hvor går grensene våre? Forfatterne beskriver en utvikling der hva som anses som mobbing har forandret seg, der toleransegrensen er endret og der mobbingen som sådan har fått en annen karakter. Mobbingen har blitt mer relasjonell og mer skjult, og den foregår på andre arenaer enn før. Det gjør den vanskeligere å oppdage, og kanskje enda verre å bli utsatt for. Vi må vite hva mobbing er for å kunne gjenkjenne og stoppe den er budskapet.

 

Løsningene som skisseres i boken er flere. Tydelig klasseledelse er og blir sentralt, med klare rammer og mål, klare beskjeder og god struktur som viktige stikkord. Videre er lærere som evner å være både relasjonelle og tydelige, varme og grensesettende viktige. Det fins ingen motsetning mellom disse to. Et annet tiltak Lyng og Eriksen beskriver, er arbeid med «det gyldige vi». Med det menes at man må jobbe på tvers av vennegrupper, med hele klassekollektivet. Når skolen arrangerer sosiale aktiviteter, må de ha større fokus på hva som er det sosialpedagogiske og sosiale målet med dette, og på hva som trengs av voksen regi og tilrettelegging for å nå dette. Sist men ikke minst skriver de at nulltoleranse må dreies fra å være en verdi, til noe man faktisk etterlever i praksis. 

 

Det er vedtatt et nytt kapittel i opplæringsloven, kapittel 9a. Der gis skolene en klar aktivitetsplikt; alle ansatte ved skolen skal jobbe for at alle elever skal ha det bra. De skal følge med, gripe inn og varsle dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Det er elevens egen vurdering som legges til grunn, ikke hva lærere eller ledelsen mener om saken. Å jobbe med skolemiljø er ingen «quick fix» eller noe man gjør én gang. Kjennetegnet ved de gode skolene er at de jobber med alt dette, hele tiden. Denne boken gir et konkret bidrag og kommer med mange innspill og tips til hva som kan og bør gjøres. 

 

 

Boken er utgitt på Fagbokforlaget (2018)

 

År:
2019

Av:
Omtalt av Rikke Raknes, Kommunalleder Oppvekst og kultur i Alta kommune

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer