Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: cd5q77
(Skriv inn koden over.)

 

Bokomtale: Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid

Vi lever i et kulturkomplekst samfunn. Takk og lov tenker undertegnede. Jeg reflekterer samtidig på hvor vanskelig det er, hvor utfordrende det kan være å jobbe som sosialarbeider i en verden der minoritetsbefolkningens hverdagsliv kan være vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningens tenkning. Hvordan handle til fordel for barnet når vilkårene for vurderinger og handlinger avviker fra de som vanligvis gjelder?

Marianne Skytte, sosionom og Phd,  jobber ved Institut for sociologi og socialt arbejde ved Aalborg Universitet i København. Hun har omfattende erfaring fra arbeid med minoriteter og er kjent også i Norge for omfattende kurs -og undervisningsvirksomhet. Denne boka er rettet mot fagfolk og andre som er engasjert i arbeidet med etniske minoritetsfamilier. Første utgave av boka kom i 2001, og dette er den tredje og nyreviderte utgaven med viktige oppdateringer.

Boka består av to deler. Den første har Skytte kalt «Forutsetninger». Her skriver hun om den sosiale situasjonen som hun kaller det, under overskrifter som sosioøkonomiske vilkår, hvordan forstå utviklingen av etnisk diskriminering og en teori om hva det betyr for den enkelte å bli diskriminert. De øvrige kapitlene i denne delen omhandler det kulturelle aspektet. Hun skriver overordnet om eksil og integrasjon, om omsorgen for barns utvikling og relasjoner og om vurderingen av et barns omsorgssituasjon. Denne delen er overordnet og fungerer som en faglig grunnmur for neste del.

Skytte henviser til teorier og modeller gjennom hele boka. Mortons anomiteori viser hvordan atferden presses når normer er i konflikt med det som framstår som realiteter for individet, altså i krysspress. Teorien peker på ulike reaksjonsmønstre som kan gjenkjennes når dette skjer, og er hensiktsmessig og nyttig i arbeidet med disse familiene. Skyttes kulturagram er en konkret utredningsmodell for å vise en families kulturelle særtrekk. Kulturagrammet setter søkelyset på det enkelte individ og den enkelte familie, og kan være et godt redskap for sosialarbeideren i analysen av den konkrete familiens situasjon.  

Marianne Skyttes anvendelse av egen og andres teorier og modeller utvider og beriker, og gjensynet med Kari Killéns foreldrefunksjoner har en kritisk vri. Forfatteren er mer positiv til Pär Nygrens omsorgsmodell, som hun mener er velfungerende for å fange inn en samfunnsmessig kompleksitet og dynamikken i relasjonene mellom foreldre, barn og samfunnet rundt. Drøftingen av modeller og teorier er grundig gjennomført, og med stor faglig tyngde. 

Personlig synes jeg kapittelet om eksil og integrasjon er spesielt interessant. Det er nødvendig å vite noe om hvilke tap flyktninger og innvandrere har lidd. Det er interessant og viktig å forstå sammenhengen mellom integrasjon, tap og familiedynamikk for å kunne forstå den enkelte familie. Skyttes drøfting av ulike strategier for tilpasning til en ny tilværelse er av stor viktighet.

Marianne Skytte drøfter begrepet underklasse med bakgrunn i Anthony Giddens teori om det samme, og knytter det opp til fattigdomsbegrepet. Jeg savner dog klasseperspektivet i flere og mer grundige sammenhenger, for eksempel i perspektivet rådgiver som representant fra middelklassen og hennes møte med arbeiderklassens innvandrere. Kjønnsperspektivet mangler, det finner jeg merkelig. Kvinner fra andre etniske minoriteter er mer utsatte enn menn, og har andre og spesifikke erfaringer som må løftes helt spesielt. Erfaringer som kjønnslemlestelse, seksuelt misbruk og et kvinnesyn som tilsier taushet og usynliggjøring, kompliserer arbeidet med for eksempel mødre. Kvinner kan ønske noe annet for sine barn enn det den kulturelle konteksten tvinger dem til å målbære. De kan være i konflikt med minoritetssamfunnet, og samtidig ikke vite hvordan de skal finne en plass i majoritetskulturen, jfr Mortons anomiteori.

Forfatteren kaller del 2 for «Realiteter og muligheter», et kapittel rettet mot praksisfeltet generelt. Her behandler hun blant annet de vanskelige tiltakene: Hjelpetiltak i hjemmet, plassering utenfor hjemmet og hva må gjøres? Hun beskriver eksempler på hvordan barnevernet og sosialtjenesten skaper konstruksjoner av familien og hvordan maktforholdet mellom klient og rådgiver kan ta form. Kapittelet om tiltak i hjemmet er helt konkret: Hjemkonsulent, daginstitusjoner og familieråd drøftes. I kapitlet som omhandler plasseringer utenfor hjemmet gjengir forfatteren foreldrenes fortellinger om plasseringen av barna deres. Dette siste er spesielt viktig i en tid der barnevernet er under press igjen, og der nettopp fortellingen fra andre kontekster enn den norske bør ta plass.

Marianne Skytte leder oss gjennom teorier, tanker og kloke betraktninger. Med stort mot og med kunnskapsrikt filter gir hun tyngde til innholdet. Det er en kunnskapsrik og klok forfatter som skriver godt, og jeg er overbevist om viktigheten av boka. Boka er godt oversatt og tilpasset norske forhold. Det kommer for eksempel til uttrykk i kapittel 3 der Skytte skriver om identitetsaspektet. Hun beskriver hvordan barn, sammen med nettverket og familien sin, blir beskrevet annerledes enn majoriteten. Forfatteren siterer Carl I. Hagen der han forteller at han «gråter for sitt fedreland» (Skytte, 2019 side 131). Han beskriver innvandringen som et voksende problem på alle områder i samfunnslivet. Det er lett å tenke seg hvilken tilleggsbelastning slike stigma gir i en ellers komplisert tilværelse.

Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet. Eksempler, teorier- alt flettes forbilledlig sammen til et produkt som er både teoretisk og praktisk viktig. Jeg liker godt når Skytte selv kommer fram i teksten, og jeg skulle ønske hun gjorde det mer.

Skyttes bok er mangesidig og ikke lettlest. Den krever sin leser. Jeg er i tvil om den i helhet egner seg for studenter i startfasen, til det tror jeg den er for kompleks og akademisk. Dette er ikke en kritikk mot boka, den er solid og gjennomarbeidet og anbefales klart- også for studiestedene.

 

Boka er utgitt på Gyldendal forlag (2019)

År: 2019 Av: Omtalt av Lena Benedicte Müller, spesialkonsulent ved KoRus-Oslo
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)