Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 216jk8
(Skriv inn koden over.)

 

Fem forutsetninger for gode evalueringer

Dette er en liten bok om et stort tema. På baksiden av boka får vi vite at den er rettet mot alle som har med evalueringer å gjøre, både tilretteleggere, bestillere, samt de som gjennomfører og har interesse for evalueringer. Slik sett gaper forfatteren høyt for hva som er mulig å få til i en bok på drøye 100 sider.

Forfatteren av boka, Per Øyvind Bastøe, er avdelingsdirektør for evalueringsavdelingen på Norad. Han har bakgrunn som sosionom og sosiolog og har jobbet med evalueringer i en årrekke. Boka hviler naturlig nok på forfatterens erfaring som leder for evalueringsnettverket i OECDs utviklingskomite, samt lederstillinger i andre deler av den norske sentralforvaltningen og i Verdensbanken.

Bastøe bruker et tydelig og konsist språk og gir en systematisk fremstilling av fem forutsetninger for å lykkes med evalueringer. Hver forutsetning er viet et kapittel, noe som gjør at boka er leservennlig og lett å følge. Forfatteren gir en pedagogisk fremstilling av de fem forutsetningene, med konkrete eksempler og oppsummerende avsnitt.  

Den første forutsetningen handler om å tydeliggjøre hva evaluering er og hva det kan brukes til. Dette kan muligens sees på som selvfølgeligheter, men er samtidig viktig å minne om. Her gir forfatteren også en fin historisk gjennomgang av forståelsen av evalueringer internasjonalt og i Norge, selv om jeg savner en mer utdypende fremstilling av norsk evalueringslitteratur.

Den andre forutsetningen handler om en klargjøring av hva som skal evalueres, hvordan det skal gjennomføres og hvordan resultatene skal følges opp. Slik jeg leser dette kapitlet er det i all hovedsak rettet mot evalueringer i offentlige virksomheter og statlig forvaltning, noe eksemplene også bærer preg av. For dem som jobber med andre former for evalueringer er dette kapitlet mulig for internt og byråkratisk anlagt.

Den tredje forutsetningen handler om evalueringsprosesser, og forfatteren belyser trinnene i en god evaluering. Her skriver Bastøe fint om evalueringsdesign, gjennomføring og oppfølging av evalueringer. Forfatteren understreker at dette ikke er en metodebok, men han gir likevel anslag til dette i kapittel 3. Men bare anslag. Likevel mener jeg at dette er bokas sterkeste del. Forfatteren er så vidt inne på forskjellen mellom effektevalueringer, prosessevalueringer og følgeforskning. Dette skulle jeg gjerne lest mer inngående om. Her kunne også forfatteren trukket inn kost-nytte evalueringer, implementeringsanalyser og aksjonsforskning. I tillegg savner jeg et større fokus på hvem som gjennomfører evalueringen (intern eller ekstern evaluering). Dette er viktig for resultatene som frembringes. Her kunne forfatteren med fordel trukket på annen norsk evalueringslitteratur utenfor den statlige forvaltningen.

Bastøe er så vidt inne på hvilke data som legges til grunn for ulike evalueringsdesign, men her blir leseren snytt for mer grunnleggende fremstilling som kunne fokusert på ulike kvantitative data (spørreskjema med mer) og kvalitative data (intervju og observasjon). Her savner jeg også at forfatteren skrev mer om hvordan ulike data kan utfylle hverandre og belyse ulike elementer i evalueringsprosjekt (effekt og prosess). Også på dette området finnes det flere eksempler på gode metodetrianguleringer innenfor norsk evalueringsforskning. Flere deler av kapittel 3 om evalueringskriterier, konseptutvikling, mandatutforming og gjennomføring gir nyttig informasjon som kan komme flere som arbeider med evalueringer til nytte, også utenfor statlig forvaltning og virksomhet.  

Den fjerde forutsetningen for gode evalueringer handler om kvalitetsstandarder for arbeidet. Her diskuterer Bastøe ulike aspekter knyttet til uavhengighet, troverdighet og etikk med fokus på institusjonelle perspektiver. Forfatteren nevner kort at metodekravenes validitet og relabilitet må innfris, uten å gå inn på hva han mener med dette. Dette er interessante spørsmål som gjerne kunne vært utdypet. I diskusjonen om troverdighet belyser forfatteren kort forskjellen mellom kvantitative og kvalitative metoder, og igjen blir jeg som leser nysgjerrig – her ønsker jeg meg en mer grunnleggende drøfting. En annen debatt forfatteren henviser til handler om evalueringens formål og vesen, hvor diskusjonen mellom Patton og Weiss/Scriven om evaluators rolle som deltagende og prosessorientert versus ekstern og objektiv, er sentral. Dette er anslag til en viktig diskusjon. Men bare et anslag.

Den siste forutsetningen belyser hvordan organisasjons- og ledelseskulturer kan stimulere til åpenhet om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Dette kapitlet kan også leses med interesse av dem som jobber med evalueringer innen offentlig forvaltning eller andre virksomheter. Her er forfatteren mer vag enn i de andre kapitlene, og jeg er usikker på om teksten bidrar med nevenyttig kunnskap for den antatte målgruppen.

Bokas styrke er dens fokus på evalueringer av statlige virksomheter og offentlig forvaltning, men dette blir samtidig bokas svakhet. Slik jeg leser boka kan den være nyttig for de som jobber med evalueringer innenfor disse områdene, noe eksemplene i boka også viser til. For forebygging.no sine lesere vil jeg anbefale kapittel 3.

Det finnes en rekke ulike måter å gjennomføre evalueringer på, avhengig av hva som er problemstillinger, datatilfang, analysemetoder og evalueringstradisjon. Forfatteren refererer selv til Dahler-Larsen som peker på utfordringene ved å forsøke å samle ulike fag- og metodetradisjoner i en enhetlig evalueringsforståelse. I boka til Bastø går han langt i å forsøke å skrive noe generelt om evaluering, men han går samtidig glipp av mange nyanser og fokus på mangfold.

Det finnes en omfattende internasjonal og norsk litteratur om evaluering, noe som ikke kan gjengis eller oppsummeres i en bok der målet er at alle som jobber med evalueringer skal kjenne seg igjen. På den måten favner boka for vidt, og mye av innholdet blir kanskje for generelt til at det skal oppleves som matnyttig. Slik jeg ser det er boka lite nyttig for forskere som jobber med evaluering. For de som jobber internt med evalueringer i statlig forvaltning og offentlige virksomheter, kan boka gi gode retningslinjer.  Innen dette feltet har forfatteren bred oversikt og kan gi nyttige eksempler. Slik sett mangler kanskje boka en undertittel. Fem forutsetninger for gode evalueringer – i statlige virksomheter og offentlig forvaltning.

 

Utgitt på Gyldendal forlag (2020)

År: 2020 Av: Kristin Buvik, Seniorforsker, Avdeling rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)