Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: rv6w53
(Skriv inn koden over.)

 

Forebyggende og helsefremmende arbeid – fra individ til systemorientert tenkning og praksis

Boken «Forebyggende og helsefremmende arbeid – fra individ til systemorientert tenkning og praksis» er skrevet av Olav Garsjø. Garsjø er sosiolog og professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Forfatteren er velkjent for sine tekster innen sosiologi og ulike helse- og sosialfaglige tema.

Garsjøs primære ønske med denne boken, er å bidra til at velferdsprofesjonene løfter blikket og ser individ og system i et bredt samvirke. Man kunne kanskje – som forfatteren kommenterer - ønsket seg en variant av «Hakkespettboken» med entydige svar på alle forebyggende og helsefremmende spørsmål og problemstillinger. Fagområdet er imidlertid, i samsvar med Garsjøs stemme gjennom boken, ikke et område for «quick-fix». Enkle, entydige forklaringer og raske løsninger finnes sjelden.

Fagområdet preges av paradokser og kompleksitet. Garsjø påpeker at tiltak som iverksettes ofte er både mangelfullt begrunnet, beskrevet, dokumentert og evaluert. I tillegg er mange innsatser kontroversielle, både faglig og politisk. Tiltak på det alkoholpolitiske området kan tjene som eksempler.  

Et sentralt budskap i boken er at «alt henger sammen med alt». For bedre å øyne hva som henger sammen med hva – og hvordan problemer og løsninger best kan forstås – anbefaler Garsjø å «se igjennom kikkerten fra begge sider». Garsjø selv bedriver en slags «droneflyging» over velferdsprofesjonenes forebyggende og helsefremmende landskap og mandat - slik dette er påvirket og formet av den nye folkehelsemeldingen, folkehelseloven, lov om helse- og sosialtjenesten, Samhandlingreformen, diverse Stortingsmeldinger og NOU-er. Selv om noen profesjoner og stillinger har et særskilt ansvar for å bedrive forebyggende og helsefremmende arbeid, angår feltet oss alle, ifølge Garsjø.

For å holde orden på alle interessante tråder, poeng, kunnskapspåfyll, drøftinger og kritiske tekstsekvenser, har Garsjø delt boken i 3:
1. Hva er forebyggende og helsefremmende arbeid?
2. Utfordringer og dilemmaer i forebyggende og helsefremmende arbeid;
3. Hvordan kan vi lykkes bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid?

Garsjø gir mange og tankevekkende eksempler i boken. Fra en internasjonal kontekst minnes vi på at et nyfødt norsk jentebarn har en forventet levealder 40 år lenger enn sin «søster» i Botswana. Selv Oslo har en forskjell i forventet levealder mellom øst og vest på 9 år. Forfatterens røde tråd er i samsvar med dette: Livsbetingelsenes betydning for helse, sykdom, skade og trøbbel av ulikt slag, i god medisinsk-sosiologisk og sosialmedisinsk ånd. Bredden i bokens eksempelområder er stor: Hjerte-/kar lidelser, kreft, diabetes, muskel-/skjelettlidelser, mobbing, kriminalitet, vold, rusmiddelproblemer, marginalisering, fattigdom, trafikkulykker, inaktivitet, overvekt og terror. Skade, problemer og trøbbel må sees i sammenheng med de samfunnsmessige, strukturelle, politiske og kulturelle forholdene og premissene. Vi kan rett og slett ikke unngå å hensynta risiko- og beskyttende faktorer på flere nivå samtidig: Individ, familie, gruppe, barnehage, skole, lokalsamfunn og storsamfunn. Hvordan vi forstår, fortolker og forklarer ulike sammenhenger og problemer – og i neste steg hva som vurderes som hensiktsmessige botemiddel, er ifølge forfatteren uløselig knyttet til ulikhet i menneskesyn, samfunnssyn, kunnskaps- og verdisyn samt ulike politiske preferanser. Forfatteren gir god plass til behandling av tvisyn, kompleksitet og paradokser. Leserne får også godt innblikk i både det sykdomsforebyggende og det helsefremmende perspektivet.

Forskningen over mange tiår har tydeliggjort at det største forebyggende og helsefremmende potensialet er knyttet til de systemorienterte forholdene og faktorene. Det er der de mest potente forebyggende og helsefremmende resultatene kan oppnås – på tvers av problemområder. Fra sin utkikkspost innen helse- og sosialfeltet, drar Garsjø en parallell til klimautfordringene. De fleste vil kunne slutte seg til at det er de strukturelle endringene som virkelig kan skape positive resultater – dette gjelder også mer generelt på det forebyggende og helsefremmende området, ifølge Garsjø.

Individorienteringen justeres mer mot en systemteoretisk og politisk tilnærming, ifølge Garsjø. «Siktemidlene» må rett og slett justeres et par knepp opp. Dette betyr ikke å glemme individene. Det betyr å utfordre velferdsprofesjonene på tydeligere å se de individuelle, miljømessige og sosiokulturelle forholdene i sammenheng. Den kontekstløse tenkningen må vekk. Her møtes fag, forskning og politikk.

Garsjø drøfter hvordan en profesjonalisering av et fagkritisk forebyggende og helsefremmende arbeidet kan utvikles innen en politisert kontekst. Dette handler blant annet om å påpeke hva som er kjente faglig funderte risiko- og beskyttende faktorer for helse og sosiale forhold. Velferdsprofesjonene skal ideelt sett handle med bakgrunn i slik kunnskap og forskning, men handling også funderes i politiske, administrative og juridiske rammer og retningslinjer. Gjennom en bred orientering av arbeidet, tydeliggjøres at velferdsprofesjonene også stilles overfor verdivalg.  

Gjennom korte, interessante og appetittvekkende tekstsekvenser smyger Garsjø inn tankegods fra Bourdieu, Giddens, Durhheim, Guneriussen og Ulrich Beck. Det er fint. Jeg savner likevel her en noe mer utdypende forståelsesramme som kan gi praktikere en tydeligere og mer anvendelig teoretisk optikk. Boken retter seg primært mot velferdsprofesjonenes studenter, men er absolutt en tekst for de fleste med interesse og ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Et perspektivskifte fra det individuelle, instrumentelle mot det systemorienterte og verdibaserte, synes både viktig og hensiktsmessig.

Kapitlene avsluttes med fine refleksjonsspørsmål godt egnet for selvransakelse, fordypning og faglig spenstutvikling. I lys av at boken i første rekke er ment som studentlitteratur, hadde kanskje kapitteloppsummeringer vært kjærkomment. Garsjøs perspektiver – og gjerne denne boken – kan med fordel være standard delpakke ved relevante utdanninger.

 

Boka er utgitt av Gyldendal Forlag (2018)

År: 2019 Av: Omtalt av Vegard A. Schancke, seniorrådgiver ved KoRus-Nord
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)