Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: bk0762
(Skriv inn koden over.)

 

Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten

Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten.  Fra sosialt arbeid til "arbeid med deg selv"? er redigert av Randi Kroken og Ole Jacob Madsen. I tillegg til de to redaktørene har boka bidrag fra Solveig Botnen Eide, Bjørg Fossestøl og Nicole Hennum. Alle har lang og bred kompetanse og erfaring fra feltet. 

Boka kan være aktuell for mange. Ansatte og studenter innenfor det sosiale arbeidet selvsagt, men også ansatte i offentlig administrasjon, politikere, samfunnsvitere - egentlig alle som er opptatt av makt, politikk og offentlig forvaltning som sådan.

Sosialt arbeid er ".. den praksisen med å hjelpe mennesker i krevende livssituasjoner innenfor felt som barnevern, kriminalomsorg, familievern, psykisk helse, rus, NAV og asylvern" står det i bokas introduksjon. Norge er en av de meste fremskredne velferdsstater i verden, med mål om å sikre rimelige levekår for alle. Det er nettopp denne velferdsstaten som er oppdragsgiver for det sosiale arbeidet.

I boka blir utviklingen av velferdsstaten spesielt, og faget sosialt arbeid generelt, beskrevet og problematisert. Vi blir fortalt hvordan ulike kunnskapsregimer har «regjert» i ulike tidsperioder, og hvordan dette har påvirket og påvirker praksis. Både barnevernet, NAV og helsestasjonen blir brukt som case i boka. Forfatterne trekker også inn en rekke forskere og teoretikere underveis. Blant annet filosofene Foucault, Vetlesen og Løge går igjen, og danner et spennende bakteppe for diskusjonene.

Sentralt står utviklingen mot en individualisering av problemer, og ansvarliggjøring av det enkelte individet. Det har skjedd en forskyvning av ansvaret nedover fra de profesjonelle til enkeltmennesket selv, som forventes å ta positive og produktive valg i egen situasjon. I dagens samfunn har de strukturelle og sosiale forklaringene som tidligere stod i fokus, veket plass for individuelle forklaringer, hevder forfatterne. Problemskapende strukturer i samfunnet er ikke lenger tema, det er den enkeltes ansvar å gjøre noe med egen situasjon. Forfatterne balanserer her på grensa mellom fag og politikk. Det er bra, for disse er tett sammenvevd. Politikken gir rammebetingelser for fagutøvelsen, og faget påvirker politikken – om enn ikke i like stor grad.

Stikkord er modernisering og samfunnsutvikling, individualisering som nevnt, maktens påvirkning, forskyvning, spesialisering og psykologisering. For å nevne noe. Utviklingen fører med seg stor innsnevringsfare hevder de, og en manglende forståelse for brukernes totale livssituasjon fører lett til at brukernes helhetlige problemer møtes av et fragmentert hjelpeapparat.

Gjennom boka får vi presentert en rekke ulike dilemmaer, og slik synliggjøres det presset mange sosialarbeidere opplever å stå i. Det er en tydelig spenning mellom fag, etikk, lovverk, politikk, profesjonell autonomi og personlig integritet. Det tegnes et bilde av sosialt arbeid som en risikosport, fordi grensegangene er så uklare. Den enkelte risikerer å stå alene med ansvaret dersom noe går galt. Forfatterne beskriver en tendens til at ansvaret skyves nedover, og slik atskilles fra makten som jo går oppover. De beskriver økt avstand mellom styringsnivå og bakkebyråkrater. Den enkelte sosialarbeider blir utsatt for «ansvarsoversvømmelse», med den følge at samfunnskritikk kan bli erstattet med selvkritikk.

Hvilke vilkår fins for å rette kritikk oppover i systemet? I kapittelet om maktkritikk introduseres begrepet «Parrhesia», som sier noe om det å kunne ytre seg fritt til og om maktinstanser. Det stammer fra antikken, og i det gamle Athen var det både en rettighet og en plikt. Hvordan vilkårene er for det i Norge i dag er en annen sak, for makten er ofte skjult og utøves indirekte. Forfatterne er tydelige på at de ønsker seg flere som tør å stille spørsmål både av praktisk og prinsipiell art - flere brysomme arbeidere rett og slett! 

Forfatternes ulike bakgrunn gir et mangefassetert blikk på ett og samme felt, noe som gir både bredde og dybde og slik skaper en god helhet. Det gjør boka ekstra interessant etter min mening. For dette er spennende lesing, selv om det til tider er noe avansert med filosofiske betraktninger og overordna akademiske diskusjoner.

Vi får også noen artige beskrivelser, som Madsens møte med helsestasjonen da hans ettåring ikke hadde begynt å reise seg og gå som de andre. En fin, personlig og morsom innfallsvinkel til et veldig viktig tema om psykologiens innflytelse som berører normalitet og avvik, tester, barnevern, helsestasjon, tilknytning og foreldre.

Boka setter fokus på dagens samfunn, hvor kommer vi fra og hvor er vi på vei, og det på godt og vondt. Den er samfunnskritisk. Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte. Som leser ble jeg utfordret til å fortsette tankerekkene og diskusjonene boka legger opp til – det er faglig utviklende, og ikke minst moro!

Har individualiseringen av samfunnet gått så langt at «det sosiale» er i ferd med å forsvinne? Les selv og bli med på diskusjonen videre!

 

Boka er utgitt av Gyldendal Akademisk Forlag

 

 

 

År:
2016

Av:
Bokomtale av Rikke Raknes

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer