Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: n54336
(Skriv inn koden over.)

 
Bokomtale

Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring

Hvor mange lærere har vel ikke opplevd følelsen av å ikke strekke til? Hvor mange har ikke kjent på følelsen av å bruke masse tid på noen få elever, noe som går ut over alle de andre, uten at det egentlig hjelper? De fleste vil jeg tro. I hvert fall har jeg det. Mange ganger.

Fra uro til ro er en bok for de som jobber i skolen, og tar mål av seg å "...hjelpe deg med å forstå hvorfor selv den beste pedagogikk ikke alltid når frem..".

Boka handler om de såkalt utviklingstraumatiserte elevene. Et begrep som brukes om barn og unge som har opplevd overgrep, vold eller alvorlig omsorgssvikt, og som ikke har fått tilstrekkelig med støtte og hjelp til å håndtere disse opplevelsene. De hendelsene som barnet har opplevd, kombinert med manglende støtte, har forstyrret barnets utvikling på mange områder, både psykologisk og fysiologisk.

Forfatterne Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken er begge kliniske psykologer med lang erfaring fra arbeid med utviklingstraumatiserte elever. De vet godt hva de snakker om når det gjelder å håndtere denne elevgruppen, og de viser det med gode og helt konkrete beskrivelser. Her er hands on eksempler, tips og råd så å si rett fra klasserommet.

Den nevrosekvensielle behandlingsmetoden (NMT) er sentral i boka. Ifølge forfatterne er dette den første boka som beskriver modellen i en norsk kontekst, og enda mer spesifikt i en norsk skolekontekst. NMT er utviklet av den amerikanske psykiateren Bruce Perry. Han har også skrevet bokens forord, og sier at han ønsker at modellen og tenkningen tas i bruk og utvikles, tilpasses og endres parallelt med bruken. At den er organisk og dynamisk. Jeg syns det er spennende i seg selv, for det er ikke spesielt ofte at en “modellfar” sier slikt. Uansett – det er nettopp det som er blitt gjort når det gjelder bruken av NMT i norsk skole, og det med stort hell, ifølge bokas to forfattere.

NMT er basert på bred forskningsbasert kunnskap om utviklingspsykologi, nevrobiologi, stressforskning, traumeforskning, antropologi og sosiologi. Gjennom bokas mange kapitler får vi en grundig innføring i både hva utviklingstraumer er, og hvordan nervesystemet og hjernen påvirkes av våre erfaringer. NMT består av tre komponenter: trening og kartlegging med påfølgende skreddersydde anbefalinger både når det gjelder pedagogiske, terapeutiske og styrkende aktiviteter rettet mot den enkelte. Selve ordet nevrosekvensiell viser til at hjernens utvikling går nedenfra og opp. De grunnleggende delene av hjernen utvikles før de mer avanserte, som igjen utvikles ut fra de grunnleggende delene. Hjernen påvirkes også sekvensielt. Den er bruksavhengig, plastisk, og endrer seg ut i fra den stimulering og de erfaringer den enkelte får. En kan si at hjernen tilpasser seg det miljøet den vokser opp i.

I boka følger vi fire fiktive elever og en fiktiv lærer. Gjennom dem får vi små historier og caser, som deretter forklares ved hjelp av teori og praksis. Sentrale ord og begreper forklares underveis, og settes inn i en pedagogisk kontekst. For meg fungerer det godt.

Hvert kapittel er etterfulgt av en oppsummering og spørsmål til refleksjon. Disse refleksjonsspørsmålene går direkte til lærer-leseren, som bes om å tenke på egne erfaringer i refleksjonen rundt, og bevarelsen av disse. Etter min mening nok et godt grep som gjør at stoffet blir veldig aktuelt for den enkelte leseren.  

Til sammen er det tolv kapitler, etterfulgt av en omfattende litteraturliste, et stikkordsregister og fire vedlegg. Tre av vedleggene ramser opp en rekke helt konkrete tips; om pauser for hjernen, om aktiviteter som kan flettes inn i undervisningen og ett om sansemotorisk utstyr som bufrer og stimulerer. For meg som leser er disse vedleggene svært nyttige. Her er det listet opp en mengde konkrete aktiviteter tilpasset ulike situasjoner og behov som man kan plukke fra. Etter å ha lest boka er det lett å finne frem til aktuelle aktiviteter en kan ta i bruk ved å lete i vedleggene uten å måtte gå igjennom hele boka på ny. De enkelte kapitlene er korte, og omhandler ett og ett tema. Det gjør boka lettlest, selv om det er krevende stoff.

Et helt kapittel er viet samarbeid med eleven, og det gjennom en helt konkret metode: problemløsning gjennom samarbeid. Metoden beskriver tre valgmuligheter for å løse problemer. Plan A går på at man som voksen er den som skal bestemme. Plan B en strategi der man sammen finner en løsning som begge parter er fornøyde med. Og plan C at man som voksen anerkjenner at eleven ikke får dette til som ønsket, og lar kravet knyttet til den aktuelle situasjonen ligge. Det er vel ingen overraskelse at det er plan B som trekkes frem, og som er det de kaller problemløsning gjennom samarbeid. Boka skildrer forberedelser og steg man må ta, blant annet gjennom å klargjøre elevens utfordringer, hva som er problemet, når på dagen og sammen med hvem det skjer. Deretter er det tre steg: få tak i elevens opplevelse, formidle ditt perspektiv og til sist det å finne en felles løsning. Så enkelt, og så vanskelig!

Boka gjennomsyres av et barne- og elevsyn der grunntanken er at disse elevene gjør som de gjør og er som de er fordi de ikke kan noe annet. Det er langt enklere å hjelpe en som ikke kan, enn en som ikke vil. Et slikt grunnsyn skaper en helt annen forståelse og toleranse for den elevgruppen vi her snakker om, som ofte er krevende og utfordrende å jobbe med. Og med det i bunn, blir man som lærer og voksen mindre aktivert selv og klarer i langt større grad å beholde roen og finne løsninger, skriver Næss Johannessen og Bakken. 

Er du ute etter mer struktur- eller systemorienterte forklaringer på hvorfor mange barn med utviklingstraumer sliter på skolen og hvordan dette kan løses på systemnivå, er ikke dette boka for deg. Den berører ikke slike forklaringsmodeller i det hele tatt. Her er det hvert enkelt individs sårbarhet og erfaringer som er i fokus og som alt forstås ut fra.

Det å jobbe med mennesker er både en berikelse og en belastning. Læreren selv kan bli “smittet” av uro og stress, og kunnskapen om hvorfor elevene gjør som de gjør, kan gjøre det lettere å stå i lærerrollen og håndtere de utfordrende situasjonene på en bedre måte. Her gis slik kunnskap, og jeg skulle ønske jeg hadde lest denne boka da jeg var lærer.

Forfatterne bygger en solid bro mellom forskning og praksis. De formidler avansert forskning på en forståelig og god måte, samtidig som de evner å konkretisere og aktualisere forskningen med direkte henvisninger til praksis. Mange av beskrivelsene var svært gjenkjennelige, og jeg tror det vil gjelde mange flere lærere enn meg. Selv om boka helt spesifikt skriver om de utviklingstraumatiserte elevene, er det mye å hente her for alle lærere. Mange av tipsene og rådene er like gode og potensielt viktige for alle elever som av ulike grunner sliter i skolene våre.  

 

Boka er utgitt av Gyldendal Norsk Forlag (2020)

År: 2020 Av: Omtalt av Rikke Raknes, kommunalleder oppvekst og kultur i Alta kommune
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)