Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 44a7h8
(Skriv inn koden over.)

 

Håndbok i Familieterapi

Det første man legger merke til når man får boka i hånden, er at den er stor og tykk, en skikkelig murstein. Noe ironisk å kalle en bok av et slikt format for en håndbok, men dersom en skal få beskrevet kreativiteten og mangfoldet i utviklingen av familieterapien, måtte det kanskje bli slik. Når man kommer i gang med lesingen er det en interessant og morsom bok, nettopp fordi den gir rom for ulike innfallsvinkler og forfattere. For undertegnede, som selv er familieterapeut, er det en fin anledning til å friske opp «gammel» teori og få et innblikk i nyere retninger innenfor fagområdet. Boka har 32 kapitler og 40 bidragsytere, redigert av Lennart Lorås og Ottar Ness.

Boka starter opp med to kapitler som introduserer familieterapien som fagområde: Hva er familieterapi og familieterapiens historie. De viktige begrepene her er kontekst og relasjoner. «Erkjennelsen av at intet fenomen kan ses uavhengig av den konteksten det befinner seg i».[1] Det blir tydelig at  Familieterapi er inspirert av mange ulike fagområder. Familieterapi har sin opprinnelse i psykiatri og psykologi, men for å forstå samspillet mellom mennesker var det behov for et utvidet perspektiv med teori fra andre fagområder. Gregory Bateson ble en viktig bidragsyter i utviklingen av faget. I tillegg til antropologi og filosofi trakk han inn kybernetikk og systemteori i sin teoriutvikling. Familieterapien utviklet seg som en protest mot det psykoanalytiske individfokuset, og man ønsket å finne forklaringer til menneskelige problemer i relasjonene og systemene de inngikk i. Gregory Bateson var opphavsmann til teorien om at doble budskap og umulig kommunikasjon var bakgrunnen for at unge utviklet schizofreni. Fascinerende teori, men den viste seg ikke å gi den endelige forklaring på denne lidelsen. Likevel har teorier om kommunikasjon og hvordan den virker inn på relasjoner mellom mennesker, blitt stående som grunnleggende.

I kapitlet om Strukturell familieterapi introduseres Salvador Minuchin som en av de viktige bidragsyterne til utviklingen av faget. Salvador Minuchin som selv kom fra en fattig jødisk minoritetsfamilie i Argentina, ble tidlig opptatt av å bekjempe sosial urettferdighet. Han engasjerte seg for minoriteter og de fattige i slummen. Minuchin sitt prosjekt var ikke bare terapeutisk, men også et politisk prosjekt. I boka «Families of the Slums» beskriver han prosjektet om å hjelpe familier til å snu den sosiale arven, ved å gi enslige mødre bedre redskaper til å oppdra sine barn hensiktsmessig, og derigjennom endre samfunnsstrukturer. Minuchin var opptatt av å utfordre mønstrene i familien, og av symptomenes betydning.

Paolo Bertrando har skrevet om Milano-skolen. Grunnprinsipper i Milano-skolen er hypotesedannelse, sirkularitet, nøytralitet og uærbødighet. Paradoksal reformulering er kanskje noe av det vi kjenner best fra familieterapien. Dette brukes for å løse opp fastlåste mønstre i familien. Grunnteknikkene ved Milano-skolen er de sirkulære spørsmålene. Sirkulære spørsmål er kjent langt utover familieterapitradisjoner, og brukes av andre faggrupper enn familieterapeuter.[2]

I MRI (Mental Research Institute) sin korttidsterapi brukes også paradoksale intervensjoner. Tanken er å hjelpe klienter til å slutte med løsninger de har prøvd på et problem, når disse ikke virker. Videre mener de at «det er nok at en person endrer bidraget sitt i det sirkulære samspillet for at endring skal skje hos den andre».

Boka tilbyr en gjennomgang av Løsningsfokusert familieterapi, Narrativ familieterapi, Reflekterende prosesser, Samarbeidende dialogisk familieterapi, og Åpen dialog i familie og nettverksterapi. I disse tilnærmingene er det samtalen og historiene som er det viktigste virkemiddelet i terapien. Begrepet «ikke vitende posisjon» henspeiler en tenkning om at enhver situasjon og person er unik. Det er klienten/ brukeren som kan fortelle hva som er viktig for dem, og terapeuten viser åpenhet for klientens ekspertise og synspunkter.

Rollen som terapeut har fokus i de fleste kapitlene og retningene som presenteres. Innledningsvis er to kapitler med spesielt fokus på terapeutrollen: «Hvordan påvirker familieterapeuters profesjonelle liv deres private relasjoner». Viktig og interessant fokus. Per Jensen har et kapittel om Resonanskartet i familieterapeutisk praksis. Han utfordrer familieterapeuter til å se på maktkonseptet som en viktig dimensjon i klinisk virksomhet. Jensen har forsket på familieterapeuters personlige og private verdier og erfaringer, og hvordan disse var styrende for terapeutisk praksis. Begrepene terapeutisk kolonialisering og gjensidig dissonans brukes til å beskrive maktrelasjoner i terapi som ofte er ubevisst for terapeuten. Viktig kapitel som burde vært obligatorisk for enhver terapeut.

Elspeth MC. Adam sier: «De bruker ikke terapi for å få folk til å bli «normale» i verden men de bruker terapi for å tillate folk å utvikle seg sammen». I kapitlet om systemisk anerkjennende familieterapi problematiserer forfatteren nettopp det store ansvaret man har i relasjoner med andre, spesielt der det kan være maktubalanse.

Tilknytnings- og narrativ basert familieterapi er av de nyere retningene i familieterapi. Retningen baserer seg blant annet på Bowlbys tilknytningsteori, som blir betegnet som den første britiske familieterapeuten. I denne terapiformen er man opptatt av affektive, kroppslig baserte prosesser, samspillsregulering, hjernemodning basert på tidlige erfaringer osv. Forklaringen på hvordan relasjonelle vansker oppstår hentes fra tilknytningsteori, som det hevdes har mye å tilføre familieterapien og den systemiske praksisen.

Kapitlet om Tilknytningsbasert familieterapi (TBFT) med ungdom, viser at metoden har god effekt på ungdom med depresjon og suicidale tanker. Hovedtanken bak metoden er at en utrygg tilknytning vil øke sårbarheten for utviklingen av psykiske problemer hos ungdom. Kjernen i terapien er å oppnå en korrektiv tilknytningserfaring. Ved hjelp av oppgaver som for eksempel relasjonell omdefinering, der man bygger allianser med barn og voksne i familien, vil man bygge en trygg havn for alle i familien og utforske familiens problem og hvilke interaksjonsmønstre som har bidratt til den.

Også Emosjonsfokusert familieterapi har et fokus på tilknytning og på gjenoppretting av relasjonelle bånd. Flere evidensbaserte metoder er presentert i boka: FFT, MST, og noen foreldrestyrkende programmer. Mitt inntrykk er at foreldrestyrkende programmer ikke tradisjonelt er blitt vektlagt som familieterapi. Det er positivt at dette perspektivet tas inn i boka. Derigjennom får barnet i familien større fokus. Ved å ha fokus ikke bare på språket men på tegn og signaler, vil også de minste barnas «stemme» kunne komme fram.

Barneorientert familieterapi legger vekt på barneperspektivet og leken i det familieterapeutiske arbeidet. Gjennom lek og kreativitet tenker man at både terapeut og foreldre får et bilde av hva barnet strever med. Det viser seg å være klare sammenhenger mellom det som skjer i leken og problemene man opplever i hjemmet. I leken kan man også finne løsningene.

Kapitlet om forskning på familieterapi gir en systematisk gjennomgang av metaanalyser som er gjort på familieterapeutiske intervensjoner i arbeid med ulik type problematikk. Det er et sterkt kunnskapsgrunnlag for optimisme for faget: Familieterapeutiske intervensjoner er virksomme i behandling av både psykiske helseproblemer og relasjonell problematikk.

Flere forfattere beskriver metoden de presenterer som virksomme i forhold til problematikk som er spesifikk for etniske minoriteter. Likevel savnes et eget fokus på denne tematikken.  Håndboka anbefales på det varmeste som oppslagsverk, og som innføring i historien omkring faget familieterapi og i spesifikke metoder.

Utgitt av Fagbokforlaget (2019)



[1] Bateson 1972

[2] Karl Tomm 1985, 1987

År: 2020 Av: Maren Løvås, rådgiver ved KoRus-Vest Stavanger
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)