Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: ys05xr
(Skriv inn koden over.)

 

Ikke alltid fantastisk. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Boka «Ikke alltid fantastisk. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid» setter et viktig, og kanskje noe underkommunisert tema på dagsordenen. Boka er skrevet av Kari Glesvig, utdannet helsesykepleier med hovedfag og doktorgrad i sykepleievitenskap. Hun er en erfaren kliniker og forsker, og det er derfor overraskende når innholdet i boka ikke helt holder mål verken på faglig eller forskningsmessig plan.

På baksiden av boka informeres det om at målgruppen er både jordmødre og helsesykepleiere i praksis, i tillegg til jordmor- og helsesykepleiestudenter. Det opplyses også at boka er egnet for å gi innsikt om temaet til bachelorstudenter i sykepleie. Selv om målgruppen slik sett er en relativt homogen gruppe med lignende fagbakgrunn, setter det store spriket i kravet til grunnkompetanse hos leseren større krav til forfatteren. Blant annet må det forventes at grunnleggende begreper både innenfor (psykisk) helse og forskningsmetodologi forklares mer inngående enn dersom boka i hovedsak hadde rettet seg mot en gruppe som allerede har fullført sin bachelorgrad i sykepleie. Og det er kanskje i forklaringen av begreper boka oppleves å ha sin største mangel.

Selv om bokas undertittel er «Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid» nevnes det i innledningen at hovedtemaet i boka er depresjon. Dette stemmer også overens med innholdet, som i all hovedsak tar for seg depressive reaksjoner, og hvordan avdekke og behandle disse. Det vurderes å være en hensiktsmessig vektlegging, både fordi det antakelig foreligger mest forskningslitteratur på dette området, og fordi forskning så langt viser at depresjon er den psykiske vansken som rammer flest i svangerskap og barseltid. I boka fremgår det ikke hvorfor det er valgt å fokusere mest på depresjon. Leseren som har kjøpt den for å lære mer om flere ulike psykiske helseplager som kan oppstå i svangerskap og barseltid, kan bli skuffet over at dette valget først presiseres når man har begynt lesingen.

Boka har en ryddig, oversiktlig og fornuftig struktur, hvor en starter med graviditet, fortsetter med overgang til morsrollen og barseltid, og deretter beskriver psykiske reaksjoner i barseltiden; først generelt og deretter mer spesifikt med tanke på depresjon. Deretter går forfatteren inn på forebygging, screening og behandling av barseldepresjon. Boka avsluttes med et kapittel om depresjon hos far, og noen innspill om hva som skal til for å jobbe strukturert med avdekking og behandling i en kommune. Til tross for at strukturen er forklart innledningsvis, og virker fornuftig, opplever jeg flere ganger at jeg må bla fremover i boka for å se om det kommer mer om et tema senere, da jeg ikke føler at begreper, behandlingsmodeller eller lignende er godt nok forklart. Disse utdypingene kommer i de fleste tilfellene senere, men jeg opplever at strukturen kunne vært lagt opp annerledes for å gi en bedre flyt for leseren.

Boka vier noen sider til oppfølging av innvandrerkvinner, noe som vurderes som viktig og riktig. Her henvises det til relevant forskning som viser at innvandrerkvinner i Norge generelt har større risiko enn vestlige kvinner for å utvikle barseldepresjon. Forfatteren understreker viktigheten av å bruke tolk i konsultasjoner. På samme måte vies et kapittel til fars reaksjoner i barseltiden, noe som er høyaktuelt når far i stadig større grad tar del i oppfølgingen av barnet også første leveår.

Et kapittel omhandler behandlingsalternativer, hvor hovedvekten ligger på hva hjelperne i primærhelsetjenesten kan gjøre dersom de avdekker depressive symptomer hos en barselkvinne. Her gis det gode forklaringer på aktiv lytting og empatisk kommunikasjon, og hvordan hjelperen kan gå fram i samtalen med kvinnen. Dette blir praktisknært og nyttig for leseren. Viktigheten av åpne spørsmål i kommunikasjonen understrekes, og det gis et eksempel fra en støttesamtale med en mor. Slike praksiseksempler er nyttige for leseren, men her bommer dessverre forfatteren helt når det gjelder eksempler på bruk av åpne spørsmål. I samtaleutdraget er det noen eksempler på åpne spørsmål: «… hvordan har du det nå?» «Hvordan ville det være for deg å be om hjelp?». Dessverre er det langt flere eksempler på lukkede spørsmål, som for den uerfarne leser kan oppfattes som åpne. Eksempelvis kan spørsmålene «Vil du si litt mer om det?» og «Vil du at vi skal snakke litt om det» lett oppfattes som åpne, men dersom mor svarer «Nei», ser vi at dette er et lukkede spørsmål.

Språket i boka er gjennomgående enkelt, ispedd en passelig mengde faglige begreper og innledningsvis noen sitater fra mødre - noe som bidrar til å fange leseren. Noen ganger opplever jeg dog at språket nesten blir for enkelt. Eksempelvis bruker forfatteren ved to tilfeller begrepet «psykiske tilstander» som antakelig er ment å bety «psykiske helsetilstander». I de første kapitlene kommer det oppsummerende bokser med forklaring av begreper, noe jeg erfaringsmessig vet er nyttig dersom en leser boka som student. Samtidig savnes det tydelige definisjoner av sentrale begreper, og etter noen av avsnittene sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar på hva forfatteren forsøker å formidle. For eksempel skriver forfatteren at mellom 6000 og 9000 norske kvinner opplever depresjon i barselperioden, uten å spesifisere at dette er hvert år (som jeg finner ut av ved litt hoderegning og et raskt Google-søk). Det gis heller ikke en tydelig definisjon på hva en depresjon er, noe som burde være essensielt i en bok som har depressive reaksjoner i barseltid som sitt hovedtema. Det kommer en oppsummerende faktaboks hvor diagnosekriteriene for barseldepresjon i ICD-10 er listet opp. Når jeg som psykolog slår opp i ICD-10 for å lese mer om denne diagnosen som jeg ikke kjenner til fra tidligere, klarer jeg ikke å finne kriteriene som er listet opp i boken. Heller ikke i beskrivelser av angsttilstander gis det noen ensartet forklaring av hva dette er, noe jeg mener gir for stort rom til individuelle/subjektive tolkninger av denne problematikken hos den enkelte leser.

Det er ikke gjort mye forskning på depresjon i svangerskap og fødsel i Norge, og forfatteren har et godt innslag av utenlandske studier som er gjort på området, i tillegg til å vise til de norske studiene som er gjort. En god del av tidligere norske studier er gjort av forfatteren selv, og ved et par tilfeller mangler referansene til disse studiene. I denne sammenhengen oppleves det også at forfatteren kan bli for bastant i sine slutninger om hva som vil være virksomt. Eksempelvis konkluderer forfatteren i siste kapittel med at en bruk av den beskrevne kommunale modellen reduserer forekomsten av depresjon hos kvinner, uten at det gis noen referanse til dette. Forfatteren konkluderer også med at det vil være forebyggende og samfunnsøkonomisk å innføre en depresjonscreening av alle barselkvinner, selv om det på foregående side er henvist til at Helsedirektoratet ikke anbefaler en slik screening.

«Ikke alltid fantastisk» belyser et viktig tema. Den er lettlest og gir viktige innspill til dem som til daglig jobber med gravide og nybakte foreldre. Mangel på et godt fagspråk og for bastante slutninger fører dog til at jeg ikke vil anbefale denne boka til lesere som ikke allerede har en del forkunnskap om temaet.

 

Boka er utgitt av Fagbokforlaget (2019)

År: 2020 Av: Omtalt av Cathrine Eide, Psykologspesialist
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)