Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 46u31e
(Skriv inn koden over.)

 

Innovasjon møter kommune

Boka «Innovasjon møter kommune» er en antologi redigert av Ann Karin Tennås Holmen og Toril Ringholm. Boka har bidrag fra 19 forskere som gjennom 13 kapitler drøfter hva som skjer i «møterommet» mellom innovasjon og kommune. Intensjonen er å øke forståelsen for hvordan innovasjoner tas imot, påvirker og påvirkes av kommunene.  Boka bør være av interesse, ikke bare for forskere på feltet, men også for fagfolk, politikere og administratorer i kommunesektoren.

Innovasjonstrykket som kommunesektoren er utsatt for er stort, eller som det uttrykkes i boka: Det blåser en innovasjonsvind fra alle kanter. Begrunnelsene er mangfoldige: Befolkningen eldes, det kan bli knapphet på kvalifisert arbeidskraft, og det stilles krav om bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene. I tillegg er det økt fokus på klima og miljø. De fleste initiativ for å gjøre kommunene mer innovative, er rettet mot rollen som tjenesteprodusent. Innovasjons­begrepet brukes om spesifikke nye løsninger, om organisasjons­endringer, om nye samarbeidsformer, og om ny kunnskap som endrer tilnærmingen til gamle problemer.

Boka legger opp til en kontekstuell forståelse. Hva som kan kalles en innovasjon vil variere i både tid og rom. Det som er innarbeidede arbeidsmåter eller tjenester i èn kommune, kan være noe helt nytt i en annen. Det vektlegges også at innovasjoner ikke nødvendigvis betyr varige endringer, og at innovasjonsideer endres i samspill med den institusjonelle konteksten de introduseres i.

Innovasjon blir sett på som noe som skal skape utvikling der etablerte og kanskje inngrodde ordninger og tenkemåter blir hindringer som må overvinnes. Mye av forskningen, også den som er presentert i boka, dreier seg om å identifisere barrierer og drivkrefter for innovasjon i kommunene. Samtidig stilles det spørsmål om denne todelingen kanskje er for enkel. Det som framstår som en drivkraft for innovasjon i en kommune, eller eventuelt i en del av en kommune, kan fungere som en barriere et annet sted. Dessuten legger todelingen opp til at innovasjon er noe udelt positivt og tilslører dermed viktige maktaspekter. Det er ikke nødvendigvis slik at alle innovative endringer oppleves og oppfattes som positive av alle. Dessuten kan det som oppleves som positivt der og da, ha uheldige virkninger i det lange løp. Boka advarer også om at den enkle todelingen mellom drivkrefter og barrierer inviterer til et for mekanisk perspektiv på hvordan innovasjoner spres

Flere av bokas kapitler fokuserer på det politiske lederskapet sin rolle i innovasjons­prosesser. «Innovasjonspolitikeren» er en folkevalgt som i samspill med andre aktører utformer og utvikler lokalsamfunnet ved å sette utfordringer på dagsorden, finne nye måter å løse dem på, og samtidig mobilisere samfunnet til handling. Men en slik politikerrolle kan bryte med eksisterende normer og regler i et representativt demokrati. Politikere handler ofte ut fra oppfatninger om hva de tror forventes av dem, og ut fra «logikken om passende atferd».

I bokas siste kapittel oppsummerer de to redaktørene hva som skjer der innovasjon og kommune møtes.  De minner om at kommuner er komplekse organisasjoner der de ulike delene og rollene henger sammen og påvirker hverandre. Både tjeneste­innovasjoner og organisasjonsinnovasjoner forutsetter politiske prioriteringer. Ofte innebærer de at lederpraksis må endres. Det er også slik at en innovasjonside rettet mot noe som kan se ut et avgrenset tema, vil ha konsekvenser for flere deler av kommunens virksomhet. Gjennomføring av innovasjonsideer kan utfordre etablerte institusjoner og føre til at de endres, mister innflytelse eller rett og slett blir borte. Slike institusjonelle endringer kan oppleves som dramatiske av aktørene, som gjerne vil slutte opp om tradisjonelle ordninger og rettigheter framfor å gjøre forandringer.

Men det er ikke bare institusjoner som kan endres i møtet med innovasjon. Innovasjonsideene kan også bli påvirket av de institusjonelle kreftene som er i spill. Det kan både være snakk om mindre justeringer, eller at den opprinnelige ideen gjennomgår store endringer for å kunne passe inn i den institusjonelle rammen. Kanskje er ideen bare brukt som inspirasjon og utgangspunkt for lokale tiltak.

Boka viser at innovasjon er en flerdimensjonal prosess. Møtet mellom innovasjon og kommune ikke er en enkel, lineær sak. Tvert imot er møtet preget av samspill og kanskje også en form for forhandling mellom avsender og mottaker. Det foregår en gjensidig tilpasning, som dreier seg om at både innovasjonsideer og institusjoner er bærer av verdier. Flere studier viser at det gjerne trengs en «oversetter» som kan gjøre det nye og fremmede akseptabelt for de institusjonaliserte verdiene, og omvendt. Ofte er «oversetteren» en ildsjel, gjerne i en lederposisjon. Bokas slutt­kapittel minner om at ledere kan skape handlingsrom for innovasjon, men de kan også bidra til å begrense det. Kanskje trengs det en økt bevissthet i kommunene, både om hva som bør bevares og hva som bør endres, og om hvordan de kan bygge en åpenhet for innovasjon og endring der det trengs. Forhåpentligvis kan denne boka være et bidrag til en slik økt bevissthet.

 

Boka er utgitt av Cappelen Damm Akademisk (2019)

År: 2019 Av: Omtalt av Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS, nå pensjonist tilknyttet FHI
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer