Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 56gy22
(Skriv inn koden over.)

 

Kritiske blikk på skolen

Forfattere av boka: Ole Briseid, Jon Erik Bakke, Theo Koritzinsky, Unni Helland, Jan Moen, Silje Hrafa Tjersland, Inge Eidsvåg, Anne Tingelstad Wøien, Einar Flydal.

Utfordrende debattartikler fra troverdige vitner

Utviklingen i norsk grunnskole de siste 10 -15 år – etter «PISA-sjokket» og med målstyring og testing – har uroet mange, foreldre,[1] lærere[2] og andre fagfolk[3], som har erfart konsekvensene.

Ni erfarne fagpersoner, med ulike roller og bakgrunn, har bidratt med kritiske artikler til denne boka. Ut fra sitt ståsted og sin erfaring, håper de å skape debatt i skolen og blant skolepolitikere.

Tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Ole Briseid, gir med artikkelen Norsk skolepolitikk - ute av kurs etter «PISA-sjokket», en bakgrunn for resten av boka. Skolen settes inn i en utdanningspolitisk og internasjonal kontekst, idet Briseid har sett hvordan «markeds- og konkurransebølgen» gjennom tretti år har slått inn over en rekke land, også vårt.

Skolelederen Jon Erik Bakke sier: «Stopp! Den nye lærerutdanningen ødelegger skolen!» Universitet – og høgskolelektor Theo Koritzinsky reiser spørsmålet: «Læring om, for og til demokrati - fortsatt er viktig?». «Det flerkulturelle klasserommet - en ypperlig læringsarena»! er Unni Hellands bidrag etter 44 år ved Fjell skole i Drammen. Tidligere stortings- og utdanningspolitiker Anne Tingelstad Wøien skriver om politiske prosesser bak skolepolitiske valg. Bokas siste artikkel «Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?» av Einar Flydal med bakgrunn fra teknologimiljøer, bringer trolig ny kunnskap for mange.

Mobbing er kommet høyt på den skolepolitiske dagsorden. Jan Moen har inspektør- og rektorerfaring, og har jobbet på Fjell skole med mobbeutfordringer siden 1982. Han har også vært rådgiver for andre når mobbing har vært en utfordring. Hans artikkel Tiltak mot mobbing – det nytter!» gir optimisme. Det betinger imidlertid kunnskap og vilje hos lærere og ikke minst hos skoleledelse. Moen redegjør for hvorfor det er viktig å stoppe mobbing, og om skolens forpliktelse i opplæringslovens kapittel 9a. Han viser til drivkreftene bak mobbing, og presenterer en metodikk med elementer som er viktig i mobbesaker. I forebygging gjelder det å utvikle et empatisk klassemiljø. Moen viser med eksempler hvordan det kan gjøres. Praktiske, detaljerte beskrevne tilnærminger preger hele kapitlet, enten det gjelder avdekking av mobbing, eller hvordan plaging kan stoppes. Det tar opp samtaler med offeret og foreldre, rektors handlinger (det kan være flere tilnærminger) med den som plager, og som vet at han gjør det. I oppsummeringen sier Jan Moen: «Det viktigste tiltaket for å avdekke og stoppe mobbing og rehabilitere offer og mobber, er lærerens arbeid som klasseleder og relasjonsbygger. Da må skolens organisasjon innrette seg slik at det blir mulig

Silje Hrafa Tjersland har arbeidet med «Alvorlig skolefravær i grunnskolen» og spør «Hvor lenge skal vi la det skure?» Ansvaret må flyttes fra eleven som ofte kalles «skolevegrer», til skolen og de foresatte.   Derfor lanserer hun uttrykket «alvorlig skolefravær». Skolen kommer gjerne for sent inn. Årsakene til fravær er ofte sammensatte. Som barnevernspedagog har hun en praktisk tilnærming. Hun mener også at lærere har for svak kompetanse til å avdekke og håndtere alvorlig skolefravær.

Nasjonal oversikt, nasjonale retningslinjer for oppfølging, samt kunnskap og ressurser etterlyses om alvorlig skolefravær, utdypes og begrunnes i hennes bidrag til boka. Etter selv å ha innført en tiltakstrapp, for elever med bekymringsfullt fravær (over 10 %), unngår skolen at elever «går under radaren».  Skolen trenger komplementær kompetanse. Hun mener at relasjonskompetanse og arbeid med det psykososiale miljøet har veket plassen for et massivt fokus på fagutvikling i skolen, med alvorlig skolefravær som konsekvens, s.150.

Ole Briseid karakteriserer frafall i videregående skole som «et politisk gnagsår» gjennom flere tiår, og går grundig til verks i sin analyse om mulige tiltak som kan bøte på frafallet. Videregående er frivillig. Derfor ser ikke alle frafall som et problem.  Det er forståelig i et kortsiktig perspektiv, ifølge Briseid, men usikkert i et lengre perspektiv. Det pekes ofte på faglige vansker, men både norsk og internasjonal forskning viser at det er for enkelt. Frafall har sammensatte årsaker. Å redusere frafallet krever mange og ulike tiltak. Når han omtaler veien videre, foreslår han å redusere grunnopplæringen fra 13/14 til 12/13 år, og begrunner forslaget som han vet møter motstand. At mange tusen unge står uten lærlingeplass, kaller han «en politisk fallitterklæring», der svikten først og fremst legges på norsk arbeidsliv, privat og offentlig, som ikke innfrir sine ikke-lovpålagte løfter. Derfor foreslår han også en lovfestet rett til lærlingeplass, og en lovfestet plikt for arbeidslivet til å gi lærlingeplass, samt å opprette et fond som gjør det mulig å realisere.

Inge Eidsvåg er en verdienes fanebærer. «Har skolen tid til opplæring i medmenneskelighet?» spør han og går til filosofien, litteraturen og sentrale etikere som Immanuel Kant, Knud E. Løgstrup og Emmanuel Levinas, samt til «den gylne regel», når han løfter fram idealer og forpliktelsen til medmenneskelighet. Slik minner han om skolens og lærerens sentrale oppgave, karakterdannelse, som handler «både om kunnskap følelser og holdninger og handlinger» (s.166). Han stiller spørsmål ved selve konkurranseideologiens plass i skolen. Det er nødvendig når lærere glemmer det brede samfunnsmandatet og villig surfer på tidens konkurransebølge. Ingen er uenig i at lesing, skriving og regning er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Hvis vi nøyer oss med PISA-testene krever vi mindre av skolen enn vi bør, sier Eidsvåg. «Da har vi arkivert formålsparagrafen».

Boka vil stimulere alle som er opptatt av barn og unges hverdagsliv, preget av konkurransesamfunnets skole.

 

Utgitt av Z - Forlag 2018



[2] Sandefjord-saken: «Målstyring uten bakkekontakt. Hvilken plass skal testing og evalueringer egentlig ha?» Kommentarartikkel i Aftenposten Per Anders Madsen 14.7.2014

[3] Jf. artiklene «Kan skolen gjøre barn syke?» i hhv Dagbladet 8.9 2017 av overlege Stein Førde og professor Trond H. Diseth, og «Barn som ikke får lekt kan stå i fare for å utvikle psykiske lidelser» i Aftenposten 3.4.2018 av professor Per Brodal og lege Charlotte Lunde

 

År:
2018

Av:
Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen. Tidligere førstelektor og rektor ved Høgskolen i Vestfold, lærebokforfatter, nå pensjonist

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer