Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 4gjr13
(Skriv inn koden over.)

 

Kvalitative metoder. Planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon

I løpet av de siste årene har det kommet flere bøker om kvalitativ metode. Den siste er skrevet av May-Len Skilbrei og heter ganske enkelt Kvalitative metoder. Forfatteren er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Boka er beregnet på begynnerstudenter, og på dem som skal gjennomføre en kvalitativ undersøkelse. Som hun understreker allerede i forordet, handler ikke forskning bare om å følge prosedyrer og fagtradisjoner. Det er også kreativt arbeid med potensial til å endre hvordan mennesker tenker og hvordan samfunnet organiseres. Dette perspektivet setter sitt preg på boka. Den preges også av hennes erfaring med undervisning og veiledning, som har lært henne hvor det butter for studentene, enten de skal skrive en bacheloroppgave, ta en master eller har ambisjon om en ph.d.-grad.

Skilbrei har en rik og lang erfaring med bruk av kvalitative metoder, helt fra hun skrev hovedoppgave basert på observasjon av prostitusjonsmiljøet på massasjeinstitutter i Oslo. Denne erfaringen er synlig og tydelig gjennom hele boka. Hovedtyngden av hennes forskning har vært knyttet til temaer som stiller store krav, ikke bare metodologisk, men også til etiske refleksjoner om forskningens begrunnelse, innhold og konsekvenser. Skilbrei har også fartstid fra NESH, Nasjonal etisk komite for samfunnsvitenskap og humaniora. Trolig er det derfor disse viktige etiske spørsmålene får mer plass her enn i noen annen tekstbok jeg har lest om kvalitativ metode.

Denne vekten på å fremme refleksjon, vel så mye som å gi oppskrifter og framgangsmåter, er en av bokas store styrker. Forfatteren understreker at en viktig intensjon er å bygge opp evnen til å gjøre gode valg. Det er lett å kjenne seg igjen i hennes påpekning av at man underveis i en forskningsprosess kan havne i situasjoner som ikke er beskrevet i noen metodebok man har lest. Det gjelder også for den som har lest mye.  Da må du kunne ta et valg der og da, et valg du må kunne redegjøre for og rettferdiggjøre seinere. Vissheten om at det er umulig å forutse alle valg studenten eller forskeren vil komme opp i gjennom en forskningsprosess, skaper en ydmykhet overfor oppgaven. Både usikkerheten og ydmykheten er etter min erfaring et nokså sjeldent tema i metodebøker.

Skilbrei bruker også mer plass på kunnskapsteoretiske posisjoner, fortolkningstradisjoner og teoretisering enn det vi finner i metodebøker flest.  Å forstå forholdet mellom kunnskapsteoretisk posisjon og hvilke metoder som velges, er viktig både for den som skal forske, og for den som skal vurdere andres forskning. På lettfattelig vis redegjør boka for positivisme og konstruktivisme. Det siste ståstedet vil oftest være naturlig for en kvalitativ forsker som vektlegger virkelighetsoppfatningene og de subjektive forståelsene til de det forskes på. Det betyr at data må tolkes ut fra den konteksten de har blitt til i. Forskerens personlige erfaringer, meninger og preferanser er også en del av denne fortolkningsrammen. Dette er viktige premisser som ofte blir underkommunisert.

Boka redegjør også for ulike tolkningstradisjoner som fenomenologi, etnometodologi og symbolsk interaksjonisme. Refleksjonene rundt tolkningstradisjonene bidrar til bevissthet om hvordan de ulike tilnærmingene både kan åpne for tolkninger, og skape begrensinger i hvordan vi leser et datamateriale.

Der mange andre metodebøker går rett på oppskriftene om hvordan vi skal gjøre det, bruker altså Skilbrei tid og plass på grunnlaget og bakgrunnen, før hun kommer til det mer praktiske. Hun beskriver godt hvordan man går fram i en observasjonsstudie, tilgangen til feltet, og hvordan man får best mulig utbytte av observasjonene. Likedan redegjør hun for gangen i en kvalitativ dokumentanalyse og en intervjustudie. Hun skriver om individuelle intervjuer, og er innom vanskelighetene som oppstår når kvalitative intervjuer må gjennomføres med tolk. Hennes beskrivelser av innholdet i redskapsskuffen for kvalitative metoder er presise og gode, men jeg savner noe om hvordan ulike datakilder kan supplere hverandre. For eksempel er det min erfaring at observasjon og dokumentstudier kan gi grunnlag for mer presise og relevante intervjuspørsmål seinere i prosessen. Omvendt kan informasjon innhentet gjennom intervjuer føre til et tydeligere fokus når man skal observere.

Akkurat som Skilbrei legger vekt på at forskeren med sin person og sine holdninger skal være synlig i rapporteringen av kvalitativ forskning, er hun selv høyst til stede i sin egen tekst. Hun illustrerer med eksempler fra egen forskning, og forteller om situasjoner hun selv har vært oppe i. Selv likte jeg godt hennes påminnelse om at forskere som gjennomfører kvalitative intervjuer, bør sørge for å framstå med den beste utgaven av seg selv: «Som privatperson kan jeg være utålmodig og streng overfor andre mennesker, men når jeg intervjuer, er jeg orientert mot å være interessert i hva som helst, og jeg er opptatt av at jeg kan sitte overfor nesten hvem som helst og ha en genuin interesse for hvordan det er å være dem.» Det er en uvanlig påpekning i en metodebok, men utvilsomt et godt råd.

I en studie jeg gjorde for mange år siden, sa en av mine nøkkelinformanter om meg: «Den som leter etter spor, setter spor.» Dette er også et viktig poeng i May-Len Skilbreis bok om kvalitative metoder. Selv om boka primært er skrevet for studenter, vil jeg tro at både mer erfarne forskere, samt de som skal lese og bruke kvalitativ forskning vil ha glede av den.

Boka er utgitt på Fagbokforlaget (2019).

År: 2019 Av: Omtalt av Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS, nå pensjonist tilknyttet FHI
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)