Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: e8vf8k
(Skriv inn koden over.)

 

NISSEM Global Briefs: Educating for the Social, the Emotional and the Sustainable

Forfattere av boka: Andy Smart, Margaret Sinclair, Aaron Benavot, Jean Bernard, Colette Chabbott, Garnette Russell og James Williams.

Det er noe friskt ved det første kapitlet. Jeg dras inn i en samtale mellom Will Brehm og Aaron Benavot om hva lærebøker for barn over hele verden bør bestå av for å fremme deres sosiale og emosjonelle ferdigheter og bærekraftig utvikling. Å lese om hvordan utdanning for menneskerettigheter, likestilling, fredskultur, globalt medborgerskap og kulturelt mangfold blir gjort og kan gjøres, er spennende. Et utall velskrevne formuleringer, idéer som presenteres enkelt og tydelig, og praktiske råd stimulerer til arbeidslyst. Boka gjør ikke nødvendigvis hverdagsvalgene mine lettere. Men boka inspirerer til at beslutninger vi tar i implementering av forebyggende psykisk helsearbeid blir bedre forankret i forskning og erfaringer fra felt. Dette er en bok som vil sette mange og dype spor!

Boka omhandler hvordan livsferdigheter kan utvikles gjennom skolemateriell. Hvordan ferdigheter for det 21. århundre, ferdigheter som trengs i en moderne, urettferdig, globalisert og forurenset verden, ferdigheter som trengs for å nå FNs 17 bærekraftsmål (SDG) kan dannes. Bidrag fra mer enn 60 sentrale tenkere fra alle verdenshjørner gir form til 10 hoveddeler fordelt over 42 kapitler. Hoveddelene dekker relevante områder for SDG 4.7, med andre ord omhandler den utdanning for det sosiale, det emosjonelle og det bærekraftige. At bidragsytere er heterogene med tanke på hvor de kommer fra, både med tanke på land, kultur og i hvilke systemer de jobber, gjør boka relevant for alle som lager og evaluerer psykososialt læremateriell. Titlene på hoveddelene gir oversikt over bokas innhold, les de tre første titlene nøye. For meg som jobber med utvikling av psykososiale verktøy for ungdom på tvers av mange grenser, er boka høyst aktuell:

  • Looking to embed Target 4.7 themes in school textbooks
  • Contextualizing social and emotional learning
  • Identity, inclusion and social cohesion

For å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, trenger barn åpenbart andre ferdigheter enn tidligere generasjoner utviklet i sin skolegang. De generelle prinsippene for disse endringer i læreplaner er verken provoserende eller overraskende, men jeg synes det er deilig å bli inspirert og imponert av godt formulerte setninger. Når jeg trenger hjelp til å skrive innledningsdeler på søknader og forskningsartikler fremover, vil jeg gå tilbake til disse kapitlene for å spare tid. Noen har tenkt klart, godt og skrevet så tydelig at det er vakkert.

Kapitlene i hoveddel fire mangler samleoverskrift og en del som trekker tråder mellom kapitlene. Men del fire handler om hvordan tverrfaglig og holistisk vitenskap legger grunnlag for psykososial læring, og mekanismer for kognitiv utvikling som ligger til grunn for barns utvikling.

Mens jeg leser gjennom hoveddel fem til ni, vandrer tankene mine til fagbokforfattere rundt om i verden som jobber med å dra gode intensjoner og prinsipper fra bærekraftsmål gjennom veien fra læreplaner til å lage godt og kulturtilpasset læringsmateriell. Tekstbøker og andre psykososiale verktøy trenger innhold og form for at barn og unge skal kunne bli engasjert og lære av dem. Hoveddelene har følgende titler:

  • Curriculum and context: constraints and possibilities for including SDG Target 4.7 themes and SEL in national textbook
  • Bringing it to life in the classroom
  • The social dimension of reading and writing
  • Measurement, monitoring and assessment
  • Strategic measures

Jeg digger eksempler mellom annet fra Botswana, Somalia, India, Bangladesh, Sør-Sudan, Rwanda, Afghanistan, New Zealand og OECD-land, og jeg ser likheter med utfordringene jeg står overfor når jeg utvikler materiell på norsk og arabisk. Jeg blir glad av at universitetsprofessorene bak boka har samarbeidet, ikke bare med de største aktørene i diverse FN-avdelinger og Verdensbanken, men med en rekke fagfolk i mindre frivillige organisasjoner. "We Love Reading" er en av de mindre frivillige organisasjonene som har ført pennen i et kapittel. De argumenterer for et mangfold av historier. Mangfold er viktig for å bidra til at alle barn kan finne noe og noen å identifisere seg med. At opplæringsmateriell oppleves relevant er avgjørende for at det kan skape engasjement. Det er lærere, psykologer og bibliotekarer overalt i verden enige om.

Savner jeg noe i boka? Rent praktisk hadde jeg ønsket meg en oversikt over hvor man kan finne anbefalte spørreskjemaer og målesystemer, og hvordan man kan få tilgang til dem. Eksempelvis nevnes International Social and Emotional Learning Assessment (ISELA) gjentatte ganger i flere kapitler, men hvor finner jeg dette vurderingssystemet? Etter å ha googlet med det svake nettverket her i Beirut, skriver jeg brev til Redd Barna om tilgang. Innen to timer har jeg tilgang til spørsmålene på engelsk, men fremdeles ikke på arabisk. En liste over eksisterende materiell for sosialt emosjonell læring (SEL) og hvordan man kan få tilgang til disse på ulike språk ville også ha vært svært nyttig.

Fra et mer fandenivoldsk realperspektiv tar jeg meg i å lure på om jeg er den eneste med kronglete utfordringer under utvikling av psykososiale programmer, og den eneste som har erfaring med prosjekter der data innsamlet i prosjektarbeid ikke er lærebokryddige? Eksemplene får det til å se ut som at all implementering av psykososiale programmer og alt evalueringsarbeid skjer helt i all ryddighet og i tråd med alle anbefalinger fra de beste og nyeste lærebøkene i verden. Jeg føler meg litt mislykket, og tar meg i å søke etter ordene «failure» og «success» i teksten. Mens ordet success er høyfrekvent (det brukes 89 ganger, hvis jeg har talt riktig), nevnes failure bare åtte ganger, og aldri om implementering eller om datainnsamling i et prosjekt. Jeg søker på ordene rot, ustrukturert, feil, bommert, fiasko, inkompetanse, og mislykket for å prøve å finne andre uttrykk som kan brukes til å lære av feil man har gjort. Men jeg finner ingen prosjekter eller eksempler som er beskrevet på den måten. Og jeg vet hvor uryddig arbeidet mitt kan være i perioder, og jeg vet hvor uryddig kliniske data typisk har vært når jeg har fått nye samarbeidspartnere og skal sette meg inn i deres arbeid. Jeg har strevet nok med ufullstendige datafiler til å vite at data ikke nødvendigvis kommer ryddig registrert med kjønn, alder og dato for innsamling, registrering av om det er pre- eller post-data, for ikke å nevne tiltak der systematisk datainnsamling ikke er gjort i det hele tatt. Jeg vet at implementering av psykososiale programmer er mer enn toppers suksesshistorier. Sammenlignet med start-ups og innovasjonsmiljøer jeg ellers har vært involvert i, virker det som om dette internasjonale miljøet for utdanning for psykososiale programmer og bærekraft ikke er så raus med å dele erfaringer om hva som har gått galt. Det er et paradoks når noen av historiene og verktøyene som diskuteres nettopp handler om studenter som strever med å akseptere å gjøre feil. Å rollemodellere at man kan lære av feil kunne ha vært befriende, morsomt og realistisk!

I den siste delen i boka reises spørsmålet: Hva foreslår NISSEM? Listen over anbefalinger er omfattende og detaljert. For tekstbokforfattere, utgivere og SEL-utviklere er dette en bok som MÅ leses. Og man trenger ikke løpe og kjøpe. Den er helt gratis og kan lastes ned HER

 

Boka er utgitt av NISSEM (2019)

År: 2020 Utgiver: NISSEM Av: Omtalt av Solfrid Raknes PhD, programutvikler og psykologspesialist
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)