Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6c804p
(Skriv inn koden over.)

 

Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid

Bengt Karlsson og Marit Borg er redaktører for antologien «Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid» - med undertittel «Recovery, erfaringsbasert kunnskap og samarbeidsbasert kunnskapsutvikling». Redaktørene er begge professorer i psykisk helsearbeid ved Senter for psykisk helse og rus (SFPR), Høgskolen i Sørøst-Norge. I denne «jubileumsboken» oppsummerer og reflekterer forfatterne over 20 år med fagutvikling, tjenesteutvikling, undervisning, veiledning og forskning på feltet psykisk helse- og rusarbeid.

Boken er både høylytt og lavmælt.  Høylytt markerer tekstene avstand fra de neoliberale utviklingstrendene med New Public Management (NPM) som sitt fremste styringsverktøy. Lavmælt fokuserer boken på reell bedring – recovery - hos mennesker som sliter med psykisk helse- og rusproblemer.  

Som velkjent er neoliberalismen det frie markedets ideologi. Innen offentlig sektor generelt og helseområdet spesielt, var målsettingen kostnadseffektivitet og ønske om en styrket resultatorientering. Gjennomstrømming ble et viktig ord.
Vi kunne kanskje legge til strømlinjeforming. Dette har medført store endringer i feil retning for psykisk helse- og rusfeltet, ifølge forfatterne.

Utredning og diagnostikk er avgjørende elementer i markedsorienteringen og konkurranselogikken som lurer under overflaten av NPM. Det frie markedet er dog i denne sammenheng en ganske særegen frihet – det er kun de evidensbaserte metodene som gis tilgang til markedet i form av nødvendige refusjonsordninger. Markedet er altså kun fritt for de utvalgte metodene og deres tilhengere. I dette riggede systemet ekskluderes ikke bare hensiktsmessige metoder, men også pasienter og behandlere. En rigid adgang kun for de evidensbaserte metodene, innebærer også evidens for at mange som trenger det, ikke får hensiktsmessig hjelp – ifølge forfatterne. Ganske typisk viser forskningen at om lag 60% av ulike pasientgrupper kan ha nytte av de evidensbaserte metodene på feltet. Den betydelige andelen som ikke hjelpes via disse metodene, har en lei tendens til å ekskluderes og marginaliseres.

I tillegg påpeker forfatterne psykiatriens lange og sterke tradisjon for å forklare manglende nytte av behandlingen med egenskaper og forhold hos pasienten. Pasienten er «umotivert», «ikke er tilgjengelig for behandling», har «lav egostyrke» og/eller «mangler mentaliseringskapasitet» – heter det… Hjelperne på sin side – som eventuelt ikke innretter seg etter myndighetenes standardiserte anvisninger og normer – risikerer både mangelfull støtte, utfrysing på arbeidsplassene og kan også selv stilles til ansvar for mangelfull bedring og hjelp hos pasientene. Det er blant annet i lys av slike utviklingstrekk vi ser bokens forfattere posisjonere seg i en ideologisk og politisk kamp – en kamp mot sosial undertrykkelse og marginalisering av medborgere som sliter med psykisk helse- og rusutfordringer, personer som gjennom en lang historie har blitt stemplet som «psykiatriske pasienter», «narkomane» og «alkoholikere». Dette er personer som må bli verdsatt, anerkjent og behandlet som likeverdige medborgere – også innen helse- og sosialtjenestene. Dette er personer som må bli behandlet som subjekter og selvstendige aktører, og som selv kan definere hva som skaper bedring. Her er veien lang å gå,  ifølge forfatterne.

Litt paradoksalt kanskje: Forfatternes tydelige forankring av systemkritikken og behovet for et skifte, er delvis å finne i statlige føringsdokumenter: Introduksjonen av fellesbegrepet psykisk helse- og rusarbeid finner vi for eksempel i veilederen «Sammen om mestring» fra 2014. Sammen med «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008», understrekes det at psykisk helsearbeid må forstås som et tverrfaglig og tverretatlig arbeid. 

«Psykisk helsearbeid er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt, og omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø».

Definisjonen – hentet fra Tidsskrift for psykisk helsearbeid – ligger til grunn for SFPRs virksomhet, og er ifølge forfatterne styrende for faglige veivalg og prioriteringer. En sentral målsetting for SFPR er at innbyggere, som av ulike grunner kommer i en pasient- eller brukerrolle, skal forstås og møtes som «en person som lever sitt liv i en sosial sammenheng, ikke reduseres til en medisinsk diagnose eller et psykiatrisk kasus».

Hvordan arbeidet med psykisk helse og rus kan forstås, beskrives og utvikles er de overordnede tre tema og deler av boka: Del 1: Recovery; Del 2: Erfaringsbasert kunnskap og Del 3: Samarbeidsbasert kunnskapsutvikling. Bokens 13 kapitler er i hovedsak erfaringsoppsummeringer og beskrivelser av et mangfoldig arbeid ved senteret – arbeider som tidligere gjerne er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og som forfatterne nå dveler ved, innen rammene av bokkonseptet. Dette er ikke forskere som snakker til folket og «menigheten» fra sin høye hest. Mange av forfatterne har selv erfaring med psykiske helseproblemer og rus. Boken illustrerer godt hvordan dette beriker forståelse og gir næring til utviklingsprosjekter og tjenesteutviklingen. Det er fire stemmer å høre her: Brukere, pårørende, fagpersoner og forskere. Dette gir en spennende mix som står på skuldrene av Chicago-skolen og aksjonsforskningstradisjonen fra 1930-tallet.

Boken er et nydelig stykke konstruktivt og fagkritisk forfatterskap. Tekstene veksler elegant mellom lange historiske linjer og beskrivelser av enkeltindividers hverdagsvirkelighet og streben etter bedring. Fagpersonenes respektfulle og nysgjerrige undring over metoder og erfaringer, er lærerike og inspirerende sekvenser. Denne boken framstår rett og slett like fruktbar som landskapet der ideen til boken ble født – på vandring blant fagfeller under ranker av oliventrær og langs smale veier i Toscana.

 

Boken er utgitt på Fagbokforlaget (2018)

År:
2018

Av:
Omtalt av Vegard A . Schancke, seniorrådgiver ved KoRus-Nord

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer