Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 5u06te
(Skriv inn koden over.)

 

Psykisk helsevern fra oss som kjenner det. Unge deler erfaringer og gir råd

Boken er skrevet av Psykiskhelseproffene i Forandringsfabrikkens Kunnskapssenter. Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som forandrer hjelpesystemer og skole gjennom samarbeid med barn og unge. Denne boken er forfattet av fem proffer i samarbeid med prosjektleder i Forandringsfabrikken Heidi B. Grande. Den bygger på tilbakemeldinger fra 104 barn og unge som selv har erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP). I kapittel 1 presenterer forfatterne formålet med boken; «å formidle kunnskap direkte fra unge i psykisk helsevern til studenter og fagfolk». Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet med å formidle deres kunnskap og erfaringer fra egne møter med hjelpesystemene, gjennom møter med studenter og fagpersoner. Boken kommer som et svar på det mange etterspør i disse møtene; skriftlige råd og erfaringer fra proffene. Ungdommene i Forandringsfabrikken omtaler seg selv som «proffer», og det er vanskelig å være uenig i at de innehar en viktig ekspertise som det er nyttig at de deler med hjelperne. Deres arbeid, inkludert publikasjonen av denne boken, er et viktig bidrag på veien til større grad av brukermedvirkning i tjenesteapparatet.

 

Jeg opplever at essensen i boken er at for å gi god hjelp er det viktig å alltid jobbe med trygghet, og å lytte til de unges stemme. Temaet trygghet er viet et eget kapittel, og det påpekes her at de fleste som går til behandling i psykisk helsevern vet hva som er vanskelig i livene deres, men at et fåtall faktisk har snakket om dette i behandling. Kapittel 2 «Trygghet betyr alt» blir dermed kanskje det viktigste kapittelet i boken, og setter tonen for de påfølgende kapitlene.

 

Boken består av 8 kapitler, hvor første og siste kapittel rammer boken inn. 1. kapittel presenterer bakgrunnen for boken, og fire fagfolk som har samarbeidet med proffene skriver om hva de har lært gjennom dette samarbeidet. I kapittel 8 gir forfatterne en grundigere beskrivelse av Forandringsfabrikkens arbeid generelt, og arbeidet med denne boken spesielt. Om jeg skulle ønsket meg noe annerledes i denne boken måtte det i så fall være at Forandringsfabrikken ble beskrevet noe grundigere i kapittel 1, i stedet for i kapittel 8, da en ikke kan forvente at alle lesere kjenner til deres arbeid fra tidligere.

 

De øvrige kapitlene tar for seg ulike områder av hjelpen i psykisk helsevern, der proffene ønsker å gi tilbakemelding på hvordan ting kunne vært gjort annerledes for å gi dem bedre hjelp. Kapitlene har overskriftene «Trygghet betyr alt», «Gode behandlere», «Symptomer, diagnoser og medisiner», «Nyttig hjelp», «Innleggelse» og «Samarbeid mellom behandler og barn». Disse kapitlene er bygget opp på samme måte; først kommer en introduksjon til temaet, deretter er hvert kapittel delt inn i ulike underoverskrifter. For hver underoverskrift gis det først oppsummerte erfaringer fra proffene, deretter konkrete råd, og til slutt sitater fra unge som har erfaring fra behandling. Det er tydelig at disse sitatene er plukket ut med omhu; de gir en bredde, hvor stemmene både til dem som har hatt positive og negative opplevelser i møtene med psykisk helsevern kommer fram. Denne oppbygningen av kapitlene er forutsigbar, og sitatene tydeliggjør rådene som blir gitt.

 

Generelt synes jeg forfatterne gjennom hele boken klarer å gi en god vekting av hva som oppleves som nyttig for de som har vært i kontakt med psykisk helsevern. Samtidig gir de gode beskrivelser av hva som kunne vært annerledes for å gjøre møtene bedre og nyttigere for dem. I en bok som i hovedsak er skrevet av brukerne av en tjeneste, kunne de fort gått i fellen med å bruke mye tid på å kritisere systemet og hvordan tjenestene er bygget opp. Et ønske om endring av rammene for behandling kommer også fram, og det påpekes at Psykiskhelseproffene har delt dette med nasjonale myndigheter og bedt om forandring. Det påpekes da at de rådene som presenteres er med utgangspunkt i hvordan hjelpen kan gis innenfor de rammene som er i psykisk helsevern i dag. På denne måten unngår de også at leseren tenker at en gjerne skulle gjort det på den måten de foreslår, men at rammene ikke tillater det.

 

I det store og hele er dette en bok jeg ønsker at alle som jobber med barn og unge leser. For meg som ble utdannet i en tid hvor vi lærte at å tilby kaffe kunne gjøre det for «hjemmekoselig» på kontoret, og at psykologer må vise at de tåler å høre alt uten å vise at vi blir påvirket av det, kunne jeg virkelig ønske at denne boken hadde stått på pensumlisten da jeg studerte. Proffene er tydelige i sine råd om at å gi en klem viser at du bryr deg, og det å tilby noe å drikke betyr at du har tenkt at dere skal sitte sammen en stund. De skriver også at å vise følelser gjør deg som behandler menneskelig. Ikke minst vil behandlers følelsesuttrykk være en retningslinje for de unge om hvordan man kan uttrykke vanskelige følelser, og det viser at det som har skjedd med dem ikke er greit. Sjelden får en tilgang på så tydelige, konkrete og nyttige råd direkte fra brukerne selv. Boken er også lettlest og gripende, og sitatene underveis gjør den levende for leseren.

 

Boken er utgitt av Universitetsforlaget (2019)

År: 2020 Av: Omtalt av Cathrine Eide, Psykologspesialist
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)