Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 42t53v
(Skriv inn koden over.)

 

Psykososialt læringsmiljø

«Psykososialt læringsmiljø» er en antologi med Mirjam Harkestad Olsen som hovedredaktør og Jorun Buli-Holmberg som gjesteredaktør. Begge er tilknyttet UiT, Norges arktiske universitet. Harkestad Olsen som professor i spesialpedagogikk og seniorrådgiver i Statped, Buli-Holmberg som 1.amanuensis i spesialpedagogikk. De har begge omfattende erfaring og kompetanse om det spesialpedagogiske feltet generelt, og psykososialt læringsmiljø spesielt. De andre bidragsyterne er Christian Blomeid Engebretsen, Mona Rist, Gudrun Aas og Unni Vere Midthassel.

Boka er en del av bokserien «Inkluderende skolemiljø», hvor hver bok tar for seg ett sentralt begrep som relaterer seg til et inkluderende skolemiljø. Målet med serien er å utvikle og fornye området skolemiljø som forskningsfelt, og bidra til konstruktiv og kritisk kunnskapsutvikling.

Dette er en fagbok. Hvert enkelt kapittel er fagfellevurdert, og er i tillegg bearbeidet gjennom respons i de ulike forfattergruppene. Boka orienterer seg mot pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger og temaer. Den er særlig aktuell for studenter innenfor det pedagogiske og spesialpedagogiske feltet, samt lærere, lærerutdannere og forskere som er spesielt interessert i dette området.

Boka er inndelt i fem kapitler. Hvert av disse har sin egen litteraturliste, og kan leses for seg. Alle kapitlene er bygd opp over samme lest. Det gjør de gjenkjennelige, og skaper en fin rød tråd. Bakerst ligger både gammel og ny versjon av Opplæringslovens kapittel 9A, samt omtaler av de seks forfatterne.

Nettopp Opplæringslovens kapittel 9A er sentral her, og alle bokens kapitler kretser egentlig rundt denne. I august 2017 ble det iverksatt endringer i loven, hvor den viktigste endringen er at eleven har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø.

Et godt grep var å gjøre kapitlenes disposisjon lik. Slik ble det en helhet i boka og ikke bare enkeltstående artikler. Teoretisk bakgrunn, metodisk tilnærming og presentasjon av funn er viet mye plass.  

Bokas første kapittel er skrevet av Harkestad Olsen selv. Med utgangspunkt i en tekstanalyse av ulike styringsdokumenter, drøfter og beskriver hun fenomenet psykososialt miljø og ser på hvilke utdanningspolitiske føringer som ligger til grunn. Hun søker å besvare spørsmålet «Hva er psykososialt miljø, og hvordan blir begrepet tatt i bruk i ulike styringsdokumenter?». Hun ser særlig på forskjellen på begrepene psykososialt skolemiljø, skolemiljø og læringsmiljø. Kort oppsummert finner hun at begrepet psykososialt miljø stort sett kommer i par med skolemiljø som psykososialt skolemiljø, og at det flere steder tas til orde for at skolemiljø skal kunne erstatte begrepet. Hun advarer mot dette, og mener det vil kunne gjøre begrepet til gjenstand for subjektivt meningsinnhold, og at skolemiljø har større bredde og er av mer overordnet karakter.   

Kapittel to er skrevet av Buli-Holmberg og Blomeid Engebretsen, og tar utgangspunkt i elevers egne fortellinger om hvordan de opplever å bli påvirket av venner når det gjelder egen sosial selvoppfattelse. Elevfortellingene er analysert ut fra ulike selvoppfattelsesteorier. Spørsmålet de stiller er «Hvordan opplever elever seg selv i relasjon til andre, og hvilken betydning har disse opplevelsene for lærerens arbeid med psykososialt læringsmiljø i skolen?». De tegner en modell for sosial selvoppfatning som danner utgangspunkt for analysene deres. I denne modellen er det fem faktorer som er av betydning: personlig betydning, sosial sammenligning, andres vurderinger, personlige mål og beskyttelsesstrategier.

Det tredje kapittelet er skrevet av Rist. Dette er også basert på elevfortellinger, men her dreier det seg om elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Analysen deres tar utgangspunkt i teorier om marginalisering og inkludering, og spørsmålet som ligger til grunn er: «Hva kan vi lære av fortellinger fra minoritetsspråklige elever?». Hun beskriver ulike innlemmingsstrategier og tilnærmingsmåter, og går særlig inn på følgende fire; integrering, marginalisering, segregering og assimilering. Videre deler hun lærerstøtte i to; emosjonell og instrumentell, der den instrumentelle handler om det lærer gir av faglig støtte, informasjon, forklaringer, mens den emosjonelle handler om den varme, omsorg, tillit og respekt lærer viser. Oppsummert var det tre temaer som utkrystalliserte seg i elevenes fortellinger: tilhørighet i fellesskapet, språk som redskap for opplevelse av tilhørighet og betydningen av emosjonell og instrumentell støtte. Hvordan lærere og medelever møter disse elevene, er av stor betydning for om de føler tilhørighet eller utenforskap.

Aas har skrevet det fjerde kapittelet, som tar for seg betydningen av lærerstøtte når elever har vært utsatt for mobbing. Hun har spesielt fokus på tilrettelegging av læringsmiljøet, og henter sine historier fra elever som har vært utsatt for mobbing. Problemstillingen hennes er: “Hvilken betydning har lærerstøtte for elever som har vært mobbet?”. Hun deler lærerstøtte i tre underkategorier: sosial støtte, tilsyn av lærer og autonomistøtte. Elevene trakk frem tilsyn fra lærer, med vekt på hvordan de håndterte mobbingen, og emosjonell støtte som de viktigste dimensjonene i lærerstøtte.

Det femte, og siste, kapittelet er skrevet av Vere Midthassel. Med utgangspunkt i lærerrollen drøfter hun temaet, og skisserer hvordan det kan tilrettelegges for et godt psykososialt læringsmiljø. Hun beskriver klassen som et sosialt system, med læreren som leder, og den asymmetriske maktfordelingen mellom lærer og elever. Hun trekker frem tre kompetanseområder lærere bør ha for å bidra til elevers læring: relasjonsarbeid, regelledelse og didaktikk. Den såkalte relasjonssirkelen er ett av verktøyene som beskrives. Ved å bruk denne plasserer man eleven i ulike soner utfra hvor god relasjon man har til dem; fra sikkerhetssonen innerst, via risikosonen, til faresonen helt ytterst. Slik får man god oversikt over hvilke relasjoner en som lærer må jobbe ekstra med. Videre blir både den autoritative læreren trukket frem, samt fellesorientering som en samlende energi for hele klassen.

Boka tar opp ulike sider ved det psykososiale miljøet i skolen, og bidrar samlet sett med ny og svært aktuell kunnskap på området. Den går i dybden på sentrale begreper, beskriver og drøfter fenomenet på ulike vis, og bidrar sånn sett til å fornye og utvikle forskningsfeltet.

Opplæringslovens kapittel 9a sier at skolen aktivt og systematisk skal jobbe for å fremme et godt psykososialt skolemiljø. De fem kapitlene i denne boka belyser ulike sider ved psykososialt læringsmiljø, og gir både innsikt og nye perspektiver til hvordan dette kan gjøres på en god måte.

 

Boka er utgitt på Cappelen Damm Akademisk forlag (2019)

År: 2020 Av: Omtalt av Rikke Raknes, kommunalleder oppvekst og kultur i Alta kommune
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)