Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: u5184k
(Skriv inn koden over.)

 

Regler i barnehagen

Lisbeth Ljosdal Skreland er forsker og erfaren barnehagelærer. Boka bygger på hennes doktorgradsarbeid med feltarbeid i ulike barnehager, der hun har observert og intervjuet barnehagelærere og barna om barnehagens regler.

Teksten setter en etisk og pedagogisk lyskaster på hverdagslivets regler. I Kapittel 1 loses leseren inn i temaområdet. Alle vet at normer er nødvendige i ethvert fellesskap.  Men «Hva visse regler er, og hva det kan innebære å følge dem, hører man mindre om,» hevder forfatteren, og går systematisk løs på dette. Det gjelder både skrevne og uskrevne regler, som vanligvis er så selvfølgelige at de ikke settes under lupen.

At regler henger sammen med verdier, utdypes i kapittel 2, «Normer, regler og verdier». Inspirasjon hentes blant annet fra livsfilosofen Knud E. Løgstrup og sosiologen Zygmunt Bauman. Leseren gis et solid fundament for både å forstå og øve kritikk overfor barnehagens bruk av regler. I kapittel 3 går hun til empirien: «Hvilke regler finns og hva handler de om?»  Barna kjenner reglene godt, for de lyder stadig, enten det gjelder sikkerhet: Ikke klatre i trærne, ikke skli i sklien med hodet først! Ikke gå utenfor porten! Hold plassen i rekka! Miljøet: Ikke søl, ikke rop! Det er ikke lov å slå! Alle skal være venner! Eller orden: Sett skoene på plass, legg lekene der de skal være! Sitt pent! Vask hendene!

Det er regler også for de ansatte. Om hvordan de mottar foreldre og barn, hilser, registrerer barnet, tar imot og gir beskjeder, om tilsyn med barna, de skal telles jevnlig, og man skal se (til) barn til enhver tid. Det er regler for hvordan man snakker til barn, hvordan regler håndheves og sanksjoner.

Viktigst er det å drøfte sanksjoner, som kan være lette å ty til. Visse programmer og metoder som nå anvendes i sektoren, setter «ros og ris» i system.  Irettesettelse i manges påhør («offentlig ydmykelse») er ikke uvanlig i barnehager, men voksne utsettes ikke for det! Tilsnakk (barn kaller det kjefting) eller isolasjon (time-out eller «sitt på stolen») er i bruk mange steder. Det kan sette dype spor hos barnet.

Forfatterens drøfting har både solide teoretiske byggesteiner og en rekke eksempler fra dagliglivet. Ved også å trekke inn andres forskning viser forfatteren betydningen av å reflektere over reglene, et viktig bidrag til å utvikle det profesjonelle skjønn. Skjønn er sentralt i enhver profesjonsutøvelse.

For en barnehagelærer kan imidlertid regler erfares motsigelsesfulle, rent pedagogisk. På den ene siden skal barn få utfordringer, på den annen side beskyttes, noe som ofte for eksempel begrenser fysisk aktivitet.

Sentrale pedagogiske overveielser gis i kapitlene 4 og 5 «Regler som foreskriver bruk av rom» og «Regler som foreskriver sosiale ferdigheter». Et eksempel kan dreie seg om barnas egne leker i barnehagen. Forfatteren viser også hvordan regler uttrykkes og forsterkes med ord, stemmebruk, tone, kroppsholdning, tøys og tull og «omvendtsnakk».

Hun plasserer ansvaret i dette etiske og pedagogiske landskapet med begreper som normgivere (barnehagelærere), normmottakere (barn) og normformidlere (assistenter). Spenninger oppstår gjerne mellom voksne med lang erfaring, som eiere av en kultur, og nykommere. Ved det blir boka en øyeåpner, og kan fungere som en veileder på dette området som kan kalles et minefelt.

Ritualene i barnehagen tematiseres også. Hverdagene er ofte nøye planlagt. Hverdagsritualer kan være verdifulle for samhandlingen, eksemplifisert ved tre ritualer: velkomstritualet, måltidsritualet og samlingsritualet. Velkomstritualet fremhever riktige følelser, og demper andre. Barns gråt ved foreldres avskjed er kjent. Måltider kan organiseres ulikt, men benyttes ofte for å lære barn regler (bordskikk). Barna går inn i ritualer bestemt av andre, som vet best. Samlingsstunden byr også på ritualer bestemt av voksne, og håndheves av dem med pedagogisk begrunnelse. Slik utøves pedagogisk arbeid, og gjennom det utøves makt. Det er tankevekkende. Barns medvirkning står sterkt i barnehageloven og i rammeplanen. Derfor hadde det vært ønskelig om reglene som «pedagogisk aktør», kunne vært problematisert og drøftet mer inngående i boka, i og med at barns motstand allerede berøres.

For både regler og begrunnelser, og ikke minst hvordan de håndheves og sanksjoneres, må drøftes i barnehagen i lys av barnehageloven, rammeplanens og barnehagepedagogikkens syn på barn. Boka gir et godt utgangspunkt for en slik diskusjon.

Både de voksnes væremåte og refleksjon over regler og verdier, angår oppdragelsens utfordringer og dilemmaer, der asymmetrien mellom voksnes makt og ansvar og barns avhengighet er i spill. Faren er at barn gjøres til objekter. To forhold aktualiserer sterkere fokus på dette. For det første at oppdragelse som begrep ble tatt ut av barnehageloven i 2010, slik at drøfting av oppdragelse ble borte. Boka viser imidlertid at barnehagens ansatte ikke kommer utenom oppdragelse som oppgave. For det andre er det en «invasjon» i barnehagesektoren av programmer, der personalet pålegges å bruke manualer og metoder som er basert på en uttalt regelanvendelse.

Det er med andre ord gode grunner til inngående å undersøke reglene i barnehagen. Det bør drøftes hvorvidt de er nødvendige, se på begrunnelser, håndhevelse, sanksjoner og ikke minst virkningene i virksomheten for barna. Bokas tittel er enkel, temaet aktuelt, framstillingen klar og boka er, med omtalens merknader, fasinerende.

 

Utgitt av Fagbokforlaget (2019)

År: 2019 Av: Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen, tidligere førstelektor og rektor ved Høgskolen i Vestfold, lærebokforfatter, nå pensjonist
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)