Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 47712y
(Skriv inn koden over.)

 

Relasjonskompetanse

Boken «Relasjonskompetanse» er forfattet av Jan Spurkeland. Spurkeland har lang lederpraksis fra skoleverket og næringslivet. 

Tema for boken er relasjonskompetanse - hva dette er, betydningen av denne kompetansen i menneskeorientert virksomhet og hvordan dette kompetanseområdet kan utvikles til beste for brukernes helse, utvikling og resultater på tvers av ulike virksomheter. Eksempler på slike virksomheter er næringsliv, skoler, idrett og offentlig sektor. 

Spurkeland tar blant annet utgangspunkt i nyere forskning innen områder som skole og læring. Denne forskningen dokumenterer at læreres relasjonskompetanse er avgjørende for elevers læring og forebygging av problematferd. Det er altså en nær sammenheng mellom denne kompetansen og resultater i skolen – både i forhold til skolefaglig mestring og den atferd elevene viser. Noe av de samme oppdagelsene er gjort innen ledelse i næringslivet. Ledere med god relasjonskompetanse, leverer de beste resultatene og har de mest fornøyde medarbeiderne.    

Boken bygger sammen erkjennelse fundert på eget empirisk materiale og nyere forskning innen ledelse og «coaching». Spurkeland definerer relasjonskompetanse som ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Med utgangspunkt i overnevnte, har Spurkeland og kollegaer ved UiB utviklet en modell som samler og presenterer de mest sentrale dimensjonene i relasjonskompetanse, «Radarhjulet»:

Boken er strukturert rundt disse 14 dimensjonene som samlet definerer relasjonskompetanse. Spurkeland presenterer og drøfter hver dimensjon. Forfatteren gir mange eksempler og konkretiseringer på hvordan disse dimensjonene har implikasjoner for praktisk arbeid og ledelse. Til hvert kapittel skisserer forfatteren en liste med konkrete læringsmål – dette handler både om kunnskap, erkjennelse/verdispørsmål og handlingsrettet kompetansebygging. Spurkeland tar utgangspunkt i de fire mest gunnleggende dimensjonene:

Menneskeinteresse – fordi den er en forutsetning for alle de andre og innleder hele kompetanseområdet.

Tillit – fordi denne dimensjonen er selve byggematerialet og bærebjelken i enhver relasjon.

Emosjonell modenhet – fordi emosjonell kompetanse og intelligens er det mest virkningsfulle elementet i etablering, utvikling og vedlikehold av en relasjon. 

Prestasjonshjelp – fordi kompetansen er en systematisering og konkretisering av støtte til andre mennesker og er dermed svært effektiv.

God relasjonskompetanse er ifølge Spurkeland - og den forskningen han bygger på - avgjørende for gode resultater, trivsel og helse. Mangelfull relasjonskompetanse og bevissthet rundt disse spørsmålene innebærer helserisiko for ansatte i bedrifter og elever i skoler, ifølge Spurkeland. Svak relasjonskompetanse kan være direkte helsefarlig ledelse. Dette kan blant annet innebære at ledere utviser en atferd som oppleves truende, skremmende og manipulerende på den ene siden – preget av relasjonell likegyldighet med ignorering, bagatellisering, mangelfull varme og menneskeinteresse på den annen side. Slike ledere gir ansatte og elever helseplager, fremmer mistrivsel og underyting blant ansatte og elever. 

Spurkeland spiller inn relasjonskompetanse som avgjørende faktor for god og helsefremmende ledelse på alle nivåer. Man kunne kanskje forvente seg en bok preget av «quick-fiks» inspirert av importvare som New Public Management, målstyrt ledelse og HR-ledelse. Her tar forfatteren et steg tilbake, tilbyr en crossover og berører dyptliggende behov hos mennesker. Spurkeland sender rett og slett borekronen dypt i ledelsesfeltets grunnfjell. 

Å se elever som «læremaskiner» er ifølge Spurkeland skjebnesvangert. Begrepet «elev» kan innebære en uheldig generalisering og fremmedgjøring som helt eller delvis dekker over de enkeltes behov for å kjenne seg som verdifulle deltakere med evner og egenskaper som anerkjennes. Lærere som ledere bør heller jakte elevenes signaturstyrker – indre kvaliteter som betegner noe positivt ved deres person og atferd. Det ligger et menneskesyn med påfølgende pedagogisk grunnsyn basert på en human-etisk tradisjon til grunn for dette. Gode ledere – både innen næringsliv og skole – må vise interesse for og hensynta det Spurkeland omtaler som 24-timers mennesket, altså hele mennesket. Det er noe ganske annet enn læremaskinen og samlebåndsprodusenten. Uten den genuine menneskinteressen vil ledelseprosjektet sannsynligvis feile, gi dårlige resultater og innebære risiko for uhelse, underyting og trøblete atferd hos de ledede. 

 

Utgitt av Universitetsforlaget

 

År:
2012

Av:
Bokomtale av Vegard Bokomtale av Schancke Vegard Schancke

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer