Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 7yuqn7
(Skriv inn koden over.)

 

Robuste barn. Gi ditt barn ansvar, livsmot og tiltro til seg selv

«Robuste barn», med undertittel «gi ditt barn ansvar, livsmot og tiltro til seg selv», er skrevet av Per Schultz Jørgensen. Jørgensen er professor i sosialpsykologi ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU). Han har bakgrunn som lærer i grunnskolen, forskningsleder ved Socialforskningsinstituttet, medlem av den danske verdikommisjonen og leder av det danske Børnerådet (tilsvarende Barneombudet i Norge). 

Bokens tittel kan gi assosiasjoner til «how to do it-litteraturen» og instrumentelle tilnærminger. Dette er ikke denne bokens ramme. Teksten minner gledelig nok kanskje mer om et interessant refleksjonsnotat enn en tradisjonell fagbok.

Jørgensen definerer robusthet som: 
«en styrke som gjør oss i stand til å fastholde vår oppmerksomhet og konsentrasjon om en aktivitet til tross for motstand og krise, og som gjør oss i stand til å kunne tilpasse innsatsen etter mulighetene. Dette er en styrke som kan utvikle seg til en karakteregenskap som henter sitt innhold fra beslektede karakteregenskaper som utholdenhet, ansvarlighet og målbevissthet, og som kan integreres med livsmot og livskvalitet». 

Gjennom bokens tre deler belyses og drøftes spørsmålene: 
Hva er robusthet?
Behovet for robusthet – før og nå?
Hvordan styrker vi barnas robusthet?

Kjerneelementer i robusthet er jeg-styrketmotstandskraft - ofte omtalt som resilience – og selvkontroll. Graden av robusthet har altså nær sammenheng med forhold knyttet til «selvet» og personens fokuserings- og handlingsevne. 

Utvikling av robusthet hos mennesker har ifølge Jørgensen hatt avgjørende betydning for alle folk -  til alle tider. Det handler om overlevelse og realisering av potensialet for et best mulig liv, gitt de sosiokulturelle og materielle rammene. Forfatteren setter robusthet i et historisk-sosiologisk perspektiv og drøfter fenomenets betydning og relevans for så vel antikkens som hyperkapitalismens borgere. 

Ifølge Jørgensen er robusthet en dynamisk størrelse, en prosess. Vi snakker om en utvikling fra atferd via egenskaper mot en karakteregenskap. Karakteregenskapen er på sett og vis en «habit of the mind» - en sinnets vane -som gir barnet lyst og mot til å gå løs på utfordringer. 

Hensiktsmessig læring og utvikling forutsetter «Building Learning Power», et relevant begrep Jørgensen henter inn fra forskningen. Dette handler mye om å utvikle evner til kritisk, selvstendig og reflektert læring og handling. Her mener Jørgensen vi støter på kvist i det senmoderne samfunnet som preges av individualitet, prestasjonskultur og markedsorientering. Boken er først og fremst basert på danske forhold, men vi gjenkjenner det meste i Norge, for eksempel innen barnehagene. Den sosialpedagogiske tradisjonen er der under kraftig press fra den lærings- og skoleforberedende orienteringen. I skolene skjer mye av det samme. Skolekultur som vektlegger prestasjoner, målinger og tester drar oppmerksomheten i feil retning, ifølge Jørgensen. Fokus er mest på svarene, ikke på de viktige spørsmålene. Den pedagogiske framdriften skjer gjennom konkurranse, ikke gjennom samvirke. 

Det konstrueres en fortelling om at målstyring, karakter- og prestasjonsjag er grunnforutsetninger for et godt og lykkelig liv.  Fortellingen innebærer også at dette skaper trygget og vekst i familien og resulterer i et bærekraftig, konkurransedyktig og framtidsrettet Danmark og Norge. Med referanse til kritisk samfunnsvitenskap, psykologi og lingvistikk, spør Jørgensen om det heller forholder seg slik at vi, under hyperkapitalismen, surrer rundt i et gigantisk hamsterhjul. Befolkningen fungerer stadig mer som «radarmennesker» - kontinuerlig sveipende. Selvoppmerksomheten framstår imidlertid som en mental risikofaktor. Jørgensen mener mange med makt og innflytelse både i Norge, Danmark og andre vestlige land, har latt seg forblinde av tanken på måling, veiing og telling.

«Pia på 17 år sier hun tenker mye negativt om seg selv, hun tenker veldig mye på hva andre mener om henne. På overflaten ser alt fint ut, hun presterer veldig bra og er såkalt veltilpasset. Hun har imidlertid et nærmest manisk behov for å prestere. Hun er sjelden tilfreds med seg selv, verken prestasjoner eller utseende. Hun føler et enormt press, et stress hun føler hun ikke kan gjøre noe med»

Gjennom forskning og case beskriver Jørgensen sentrale utviklingstrekk ved våre samfunn. På den ene siden troner vi på toppen over land det er bra å bo i. Velkjente kartlegginger forteller historien om veltilpasset ungdom som trives, både hjemme og på skolen, og barn som presterer godt helt ned i barnehagealder. På den annen side dokumenteres negative utviklingstrekk knyttet til trivsel og psykisk uhelse. En for stor andel barn og ungdom sliter psykisk, føler mye stress og lite trivsel. Familier som rammes av langtidsarbeidsløshet, misbruk, vold, psykiske lidelser og konfliktfylte skilsmisser er også del av det senmoderne samfunnet. Forskning og erfaring viser at barnehagebarn kan mer enn før. Når det gjelder barnas evne til å håndtere konflikter, vente på tur, motta beskjeder og hensynta hverandre, ser utviklingen, ifølge Jørgensen, ut til å bevege seg i feil retning.

Hvordan kan vi så arbeide og innrette oss langs et mer helsefremmende spor? Hvordan kan vi styrke barn og unges robusthet? Dette er tema i bokens siste del. Barnehagen, skolen og familien løftes som sentrale arenaer for gjødsling av barnas robusthet. Her drar Jørgensen forskningen ned til hverdagsplanet og tilbyr leseren en ramme for tenkning, strategier og tiltak som fremmer robusthet hos barn og unge. 

 

Boka er utgitt av Cappelen Damm Akademisk (2017)

År:
2018

Av:
Omtalt av Vegard A . Schancke

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer