Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: wk1857
(Skriv inn koden over.)

 
Bokomtale

Samer og nasjonale minoriteter i barnehagen

Vet du hvor mange nasjonale minoriteter vi har her i Norge? Jeg trodde jeg visste det, men den gang ei! Så for å ta det med en gang: i Norge har vi ett urfolk, samene, og fem nasjonale minoriteter. De fem er kvener, skogfinner, rom, romanifolk/tatere og jøder. Og hva er så forskjellen mellom urfolk og nasjonale minoriteter? «Samene regnes som etterkommere etter de aller første menneskene som kom til og slo seg ned i nordområdene, og er i dag offisielt anerkjent som Norges urfolk. De nasjonale minoritetene er kulturelle minoriteter som har hatt tilknytning til landet i minst 100 år», får vi forklart innledningsvis.

Boka er skrevet av Tone Aarre. Aarre er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i samfunnsfag, og forsker på flerkulturelle forhold, urfolk, og samisk innhold i barnehage og skole. Målgruppen er ansatte i barnehage og studenter, både de som ønsker å lære mer om urfolk og minoriteter generelt, og de som trenger hjelp til å finne gode didaktiske opplegg for hvordan arbeide med det i barnehagen spesielt.

Barnehagen er en viktig arena der verdier og holdninger dannes og utvikles. Målet med boka er ifølge forfatteren å sette fokus på barnehagens ansvar for at alle barn får kjennskap til Norges urfolk og minoriteter. «Barnehagen er en av de viktigste verdiformidlerne i samfunnet. Der overføres holdninger og normer til de minste barna, den gruppen mennesker som er mest mottakelige og ukritiske».

Boka er delt inn i fire deler, i tillegg til en innledning, litteraturliste og stikkordsregister. Innledningen danner bakteppet, og setter søkelys på den norske politikken som er ført ovenfor samer og minoriteter, både i et historisk og et samtidig perspektiv. Veien fra fornorskning og utestengelse til anerkjennelse og rettigheter er vanskelig og vond, og det er ubehagelig å lese om hvordan den norske stat har behandlet urfolk og minoriteter opp igjennom historien.

Samene er viet et eget kapittel der vi får en kort innføring i samenes historie og rettighetskamp. Vi får kunnskap om det tradisjonelle samiske bosettingsområdet Sápmi, samiske språk, musikk, kultur og håndverk. Videre om fornorskningen og rettighetskampen, om Altaaksjonen, lovendringer og kulturell oppblomstring i den samiske befolkningen.  

Deretter er det ett kapittel som tar for seg de fem minoritetene. Også overfor disse gruppene har norsk politikk vært preget av fornorskningskrav, ensidig tilpasning og eksklusjon. Aarre beskriver hver minoritetsgruppe for seg, og hver gruppe er gitt egen fargekode som følger gjennom boken.

Kapittel tre tar for seg rammeplanen for barnehager, både som dokument og arbeidsredskap. Dette kapittelet organiserer Aarre etter den amerikanske læreplanteoretikeren Goodlad, som opererer med fem lærerplan nivåer; den ideologiske som viser til verdigrunnlaget, den formelle som er selve læreplandokumentet, den oppfattede som går på tolkning av formuleringer, den gjennomførte som går på hvordan planen utdypes, konkretiseres og planlegges, og til slutt den erfarte som retter seg mot det barna faktisk opplever, erfarer og lærer. Jeg likte den inndelingen, og tenker at den kan være et godt utgangpunkt for arbeid med rammeplanen i en barnehage. En bevissthet rundt de fem nivåene tror jeg at kan åpne for mange gode refleksjoner og diskusjoner om hvorfor vi gjør som vi gjør, og ikke gjør, og hva ungene faktisk sitter igjen med i etterkant.

Det fjerde og siste kapittelet kommer med en rekke tips og eksempler på hvordan man kan jobbe med urfolk- og minoritetstematikk i barnehagen. Lytte til språk, sang og musikk, tegne og fargelegge flagg, lese sagn og eventyr, lære å telle og rollespill er bare noen av forslagene Aarre kommer med i boka. Hennes mål er å inspirere andre til å lage egne didaktiske opplegg.

Dette er en liten og lettlest bok, med til sammen rett over 100 sider. Et godt pedagogisk grep etter min mening er de fargekodene som forfatteren tar i bruk. Hver minoritet sin farge. Det gjør boka lett å finne frem i. Dette er ikke en bok man trenger å lese fra perm til perm, den kan vel så godt brukes som oppslagsverk.

Et interessant eksempel Aarre viser til, er en undersøkelse av barnehagelærerstudenters didaktiske opplegg om samisk kultur og samer. Der kom det frem at oppleggene i stor grad fokuserte på det tradisjonelle ved den samiske kulturen, som lavvo, reinsdyr og kofter. I virkeligheten er de fleste samer ansatt i helt vanlige yrker, i moderne næringer, og bruker kofte kun ved spesielle anledninger eller kanskje aldri.

Jeg tror mange barnehageansatte kan ha god nytte av å lese denne boka. Ikke bare for å få mer kunnskap om samene og de ulike minoritetene vi har her i Norge, men for å bli bevisst viktigheten av å formidle den store og flotte kulturarven vi har i Norge. Nettopp fordi vi har, og lenge har hatt, et kulturelt mangfold.

 

Boka er utgitt på Fagbokforlaget (2020)

År: 2021 Av: Omtalt av Rikke Raknes, kommunalleder oppvekst og kultur i Alta kommune
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)