Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 521v51
(Skriv inn koden over.)

 
Bokomtale

Skilsmissehelter

Skilsmisse med et barneperspektiv

Hva forbinder du med helter? Trolig ikke barn som opplever at foreldre går fra hverandre. Etter å ha lest «Skilsmissehelter», er jeg imidlertid ikke i tvil om tittelens berettigelse. Barn som strever med å holde livet sammen etter skilsmisse, er hverdagshelter.

Boka er for barn fra 9-10 -årsalder som har opplevd skilsmisse. Forfatterne kjenner utfordringene fra eget liv. Trude Trønnes Eidsvold ble skilt da hun var mor til tre. Som barneadvokat møter hun mange familier og deres fortellinger om krevende oppbrudd. Foreldrene til Rosa von Krogh skilte lag da hun var barn. I arbeidet med boka har von Krogh snakket med barn fra det de kaller «lappeteppefamilier». Forfatterne kan derved, med troverdighet, formidle det som barn er opptatt av og strever med. Slik vil barn og unge lesere kjenne seg igjen, og kjenne at de blir sett.

Samtidig er dette også en bok for voksne. Det gjelder foreldre som, i den krisen som en skilsmisse er, kan ha nok med sine egne følelser og tanker. Den er også aktuell for voksne som står barnet eller den unge nær i hverdagen. Det kan være slektninger, lærere, naboer eller fritidsledere som de har tillit til. Boka gir nemlig innsikt i hvordan barn har det, hva de er opptatt av, og ikke minst hva de er redde for når grunnvollene rystes fordi foreldrene går fra hverandre.

Hvert år opplever tusenvis av barn skilsmisser. Også mange omkring barna berøres, blant annet venner i nabolag, skole og i fritidsaktiviteter. Det blir mange øyne å møte, og mange relasjoner å stå i, med sin sårbarhet for et ungt menneske. Det viser fortellingene i boka. Midt i sitt eget strev, tar barn ansvar for foreldrenes følelser. Det er et ansvar barn ikke skal ha. Ifølge forfatterne er derfor boka «en megafon for barna», som Trønnes Eidsvold uttrykker i et intervju[1]. Det er et tydelig budskap i boka, både til barnet og de voksne rundt. Der samstemmer boka med faglitteratur om barn i en skilsmissesituasjon. Barn er prisgitt voksne.

Barn er forskjellige. Hjem er forskjellige. Hvordan oppbrudd skjer, hvilke løsninger som velges og ikke minst reaksjonene hos foreldrene er forskjellige.  Dette får forfatterne fram ved at leserne blir kjent med fem jenter og gutter i barne- og ungdomsskolealder. De er fra hjem der foreldre klarer å være venner og ordne forholdene omkring barna på best mulig vis, og fra hjem med foreldre av samme kjønn, mor og mamma. Det er barn fra hjem med uløste konflikter mellom foreldre, eller der sjalusi mellom gamle og nye forbindelser vanskeliggjør barnas liv. I et av hjemmene skaper den nye partnerens væremåte overfor barna store problemer, samtidig som oppmerksomhet og kjærlighet mellom sammen-brakte barn forfordeles. Men steforeldre kan også lykkes i relasjonen til sine stebarn, og det viser boka. Vi møter til sist et barn der en forelder har rusproblemer. Slik får forfatterne fram et mangfold som gir boka nødvendig bredde. Et bredt spekter kommer også fram i barnas opplevelser, tanker, følelser og reaksjoner.

Å følge ett barn av gangen gir boka struktur. Vi følger dem ved skolestart, omkring Halloween, på aktivitetsdager, hverdager, i ferier og høytider, og på andre viktige dager i barnas liv.  Barna står i umulige og ekte dilemmaer, for uansett hva de velger, så får det konsekvenser som er vanskelig å forholde seg til.

Forfatterne har knyttet til seg en psykologspesialist, Emma Johannesen, og en helsesykepleier Olaug Kalberg Heggem. De bidrar med faglige råd som en kommentar eller et lite brev til det enkelte barn i tilknytning til fortellingene i boka. Det blir allikevel ingen selvhjelpsbok. Den unge blir sett, og spesialistenes ord er til ettertanke. Gjennom mange år har de møtt barn som har hatt det vanskelig fordi foreldre har gått fra hverandre. Barna får støtte. Det er i orden å være både lei seg og sint. Men om igjen og om igjen får barna vite at det er de voksne som har ansvar for at barna skal har det godt, og for at vanskeligheter skal ryddes opp i. De rådes til å åpne opp, og snakke med foreldrene. Det er ikke lett. Så når det ikke går, må de prøve finne en annen voksen, helsesykepleier eller lærer. Det kan også være en nabo, som bokas Karl.  Barnet skal ikke bære byrdene alene. 

Det samme sier barnepanelet, som består av fem kloke barn i alderen 9-14 år, som har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre. Dermed utfordres vi som er voksne i skilsmisseheltenes nærhet til å være en de kan henvende seg til enten vi er lærere, besteforeldre eller naboer.

Forfatter Trønnes Eidsvold gir barna råd som barneadvokat. Rosa von Krogh er opptatt av at barna skal få råd som hun aldri fikk da hennes foreldre gikk fra hverandre.  Begge forfatterne «heier på barna». Også illustratøren Kine Yvonne Kjær vet hva det er å ha skilte foreldre. Hun har gitt boka et særegent uttrykk i rolige, dempede fargetoner. På bokas siste åtte sider er det spørsmål som barn har, og svar på disse fra psykolog og barnepanel. De gir også foreldrene råd om hvordan de kan jobbe med situasjonen og gjøre det enklere å være skilsmissebarn. Boka er ikke fri for humor, en side er viet fordeler et skolemissebarn kan ha. En annen side gir tips om hvor barn og unge kan henvende seg for å få hjelp når de trenger det. Også helter trenger støtte. Det gir denne boka gjennom sine fortellinger og komposisjon.  

At boka først og fremst er for barn og unge, viser komposisjonen, fortellingene og rådene som gis av fagpersonene og illustrasjonene.  Den bør finnes i ethvert skolebibliotek. Dette er en bok å stikke til et barn i en skilsmissesituasjon. Det er slett ikke sikkert at barnet finner fram til boka av seg selv.  

Dersom forfatterne har hatt en tanke om at voksne også vil ha glede av den, ville den tjent på å ha et eget kapittel med noen råd for voksne, og steder de kan henvende seg. Det ville i tillegg gi barnet en støtte å lese at også voksne adresseres om deres situasjon.  

 

Utgitt av Cappelen Damm (2021)

 



[1] Nyhetssak i Tønsberg Blad, 25.januar 2021

År: 2021 Av: Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen, tidligere førstelektor og rektor ved Høgskolen i Vestfold, lærebokforfatter, nå pensjonist.
2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)