Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8c5453
(Skriv inn koden over.)

 

Skolefravær – Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring

Hva er skolevegring? Hvordan kan vi forebygge skolefravær generelt – og skolevegring spesielt? Hvilke tiltak kan iverksettes når elever unngår skolen?

Trude Havik har viet boken «Skolefravær – å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring» til å svare på nettopp dette. Forfatteren er postdoktor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, og denne praktisk-metodiske håndboken er basert på hennes doktoravhandling om skolefravær.

Boken beskriver skolefravær, risikofaktorer og tiltak. Elever med skolevegring får mest plass i denne boken, men skulking er også omtalt. Det er tydelig at dette er en fagbok, både i innhold og struktur. Forfatteren oppsummerer forskning på dette feltet, men på en nokså lettlest måte. Boken henvender seg til alle som arbeider med barn og unge.

«Skolefravær» rommer tre hoveddeler, som hver og én tar for seg problematikken i en logisk rekkefølge.

Del I gir deg grunnleggende kunnskap om ulike typer skolefravær. Vi lærer at skolevegrerne er individer som ofte blir misforstått. Dette er elever som ønsker å gå på skolen, men som ikke klarer det. Foreldrenes rolle er sentral i denne boken, da fravær også kan være foreldremotivert. Vi får også kunnskap om forekomsten og konsekvensene av skolefravær, og ikke minst viktigheten av at hver enkelt skole har kompetanse på dette feltet.

Del II tar for seg identifisering og forståelse. Grunnene til skolefravær er ofte komplekse og sammensatte – det er sjelden én eneste grunn til skolefravær. Forfatteren legger stor vekt på individuelle faktorer. Angst, og spesielt sosial angst, er ofte relatert til skolevegring. Risikofaktorer, både i familien og i skolemiljøet, er også viktige å merke seg.

Del III tar oss ett steg videre. Her ser vi nærmere på tiltak for å forebygge og redusere skolefravær. Forfatteren vektlegger betydningen av gode relasjoner, både mellom lærer og elev, skolen og hjemmet, og foreldre og elev. Det blir også lagt stor vekt på tidlig identifisering og målrettede intervensjoner som avgjørende faktorer. Forfatteren har – med rette – viet dette kapittelet størst plass i boken.

Noe som fungerer bra, er at hvert kapittel avsluttes med en rekke refleksjonsspørsmål. For eksempel: «Hva gjør skolen for å identifisere grunner til skolefravær? Har skolen nedskrevne rutiner?»

Dette er velkomne stopp i lesingen, og er gode utgangspunkt for diskusjoner mellom studenter eller i et kollegium på skolen. Boka presenterer også flere eksempler på skjemaer og metoder som kan benyttes til kartlegging og gjennomføring av tiltak.

De komplekse årsakene til skolefravær vil kunne oppleves som overveldende, men lysten til å lese videre drives fram av individet som aldri mistes av syne. Individet løftes frem gjennom korte historier som fortelles underveis. Her møter vi for eksempel Silje, en elev som jobber godt og grundig, men som er dårlig integrert i elevgruppen. Hun sier hun har det bra, men har hun virkelig det? Kan læreren se det an, eller er dette noe som bør gripes tak i? Vi møter også Klara, som får vondt i magen når hun skal på skolen. Hvilken spørsmålsstilling vil få Klara til å åpne opp om hva som er utløsende årsak?

De konkrete eksemplene er lette å gjenkjenne, selv om historiene dessverre er litt for oppstykkede. Leseren kan her stå i fare for å miste oversikt over hvem som er hvem. Til tross for dette, så føler jeg at skolevegreren trer fram og blir synlig. Som lærer må jeg gang på gang rette blikket innover mot meg selv og spørre om jeg er flink nok til å se, og legge til rette for, denne type elever. Det er for ofte at vi ikke tar de tidlige signalene på alvor, at vi venter til problemet er så stort at det føles som uoverkommelig.

Rundt om i landet er det skoleledere og lærere som føler på maktesløshet når skolen skal tilrettelegge for elever som vegrer seg for å gå på skolen. Det avholdes møter, og i samråd med PPT og foreldre iverksettes det tiltak som mange ganger oppleves som nytteløse.

Boken tilbyr ingen enkel oppskrift på hvordan man kan møte disse utfordringene. De som jobber med barn og unge vil likevel kunne oppnå økt kunnskap og handlingskompetanse på dette feltet. På denne måten kan man tidlig identifisere elever med skolevegring, og iverksette tiltak som øker muligheten for at flere elever skal lykkes i skolen. Tidlig innsats er nøkkelordet.

Til slutt vil jeg fraråde deg å pløye igjennom denne boken, for å så parkere den i bokhyllen. Som en praktisk-metodisk håndbok kunne den vært mer oversiktlig og brukervennlig, og desto viktigere er det at du som leser sitter klar med markeringstusj og bokmerker når du setter i gang. Noen ganger kan man lure på om boken henvender seg mer til studenter og forskere, enn til de som jobber i skolen i dag. Antall henvisninger kan tidvis føles litt overveldende, og konsekvensen av dette er at man ikke alltid rekker å reflektere rundt hva de ulike tallene og studiene faktisk betyr. Det henvises også til en del forskning fra andre land, uten at leseren får en pekepinn på hvor overførbart dette er til Norge.

For studenter og forskere kan denne boken være et godt utgangspunkt for læring, men vi som jobber i skolen vil derimot få størst utbytte av boken ved å bruke den aktivt som en verktøykasse. Hvis du mestrer dette – og samtidig aldri mister individet av synet – vil du være på god vei til å gjøre skolen til et bedre og tryggere sted å være.


Boka er utgitt av Gyldendal Akademisk (2018)  

År:
2018

Av:
Omtalt av Elin Hesjevik, lektor ved Bybroen videregående skole

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer