Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: h7140i
(Skriv inn koden over.)

 

Tilbakeblikk på velferdsstaten – politikk, styring og tjenester

Tilbakeblikk på velferdsstaten – politikk, styring og tjenester, er en antologi redigert av Halvard Vike, Jonas Debesay og Heidi Hauklien.

Halvard Vike er professor ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Sørøst-Norge, og seniorforsker ved Telemarksforskning. Jonas Debesay er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Heidi Haukelien er sykepleier og sosialantropolog, og arbeider som koordinator for helse- og velferdsforskning ved Telemarksforskning. 

Antologien bygger på og er en videreføring av de perspektiver og drøftinger forfatterne utviklet i bøkene «Maktens samvittighet» (2002) og Velferd uten grenser (2004).

Bokens sentrale omdreiningspunkt er et kritisk, analytisk blikk på sider og betingelser ved profesjonsutøvelse i en velferdsstat under kraftig endring. Forfatterne søker mot en dypere forståelse av den norske velferdsstaten, dens tilblivelse, dens verdigrunnlag og legitimitet, dens funksjoner og dysfunksjoner – og ikke minst: Grasrotbyråkratenes rolle og funksjon i statens tjeneste for folket – og statsbyråkratiet. Grasrotbyråkratene finner og undersøker forskerne i sentrale institusjoner i velferdsstaten: Sykehus, hjemmetjenesten, barnevernet og innen arbeidskvalifisering under NAV.

I en spennende kombinasjon og veksling mellom mikro-linsen på egne etnografiske studier med makro-linsen på historisk-sosiologiske og antropologiske perspektiver, analyserer og drøfter forfatterne utviklingstrekk ved velferdsstaten. Grasrotbyråkratenes nøkkelrolle i velferdsstaten er brennpunktet. Sider ved de ansattes rolle, funksjon, yrkesutøvelse og profesjonsetikk i velferdsstatens frontlinje, har ifølge forfatterne vært et bemerkelsesverdig lite utforsket felt som inntak til forståelse av velferdsstaten. Velferdsstatens viktigste tjenester ytes i hovedsak av kvinner, i autonome kommuner, preget av sterke relasjonelle bånd med stor frihet til å utøve skjønn. Forfatterne interesserer seg blant annet for hva dette har betydd for velferdsstatens utvikling, og hva det nå kan bety for en velferdsstat på vei inn i en trykk-koker-æra.

Tilbakeblikk på velferdsstaten - som ide og praksis – viser til nåtidens stadig mer tydelige dilemmaer sett i relieff av velferdsstatens storhetstid i årene 1960 til omkring 2005. Forfatterne påpeker at velferdsstaten som trosforestilling, temmelig raskt kan få en alvorlig knekk. Sentralt i dette er det kapasitetsproblem som er skapt gjennom den mengden oppgaver staten har forpliktet seg til å løse på den ene siden, og den åpenbare mangel på ressurser og reelle muligheter til å realisere disse forpliktelsene på den annen side. Det er førstelinjens tjenesteytere som i første rekke må bære dette misforholdet mellom vilje og evne. Hvordan velferdsstatens frontlinjekjempere faktisk håndterer denne ansvarsoversvømmelsen, er avgjørende for tjenestemengde, kvalitet på tjenester, ivaretakelse av klientenes verdighet og tilliten til velferdspolitikken og velferdsstaten. Tjenesteytingen og tjenesteyternes rolle i den nordiske velferdsstaten er altså ifølge forfatterne sterkt undervurdert.

Utfordringene med kapasitet og innføring av byråkratiske styringsteknikker hentet fra forretningsforetak (New public management, NPM) som delvis svar på «effektivitets- og kapasitetsproblemene», reiser dyptgående kritiske spørsmål om konsekvensene for hele den nordiske velferdsstatsmodellen.

Forfatterne viser blant annet hvordan pasientene i sykehus blir kategorisert på grunnlag av såkalte diagnoserelaterte grupper (DRG). En av de mange konsekvensene ved dette er at noen pasienter blir mer «lønnsomme» for sykehusene enn andre.  

Fra et kommuneeksempel viser forfatterne hvordan etterlengtet kompetanseheving for sykepleiere i liten grad implementeres i daglig praksis, mye pga. pressede turnuser og krevende økonomiske prioriteringer.

Begge eksemplene kan ifølge forfatterne underminere velferdsstatens verdifundament. Når verdier som trygghet, rettferdighet, humanisme, faglighet, brukermedvirkning, likhet og universalisme blir «tråkket på av det økonomiske ansvaret», kan - som en av respondentene uttrykte det - visjoner erstattes av desillusjon og temmelig glupsk selvfortæring av velferdsstaten.

Sentralisering og strømlinjeforming har medført mange rolleendringer på alle nivåer. Politiske myndigheter har i økende grad inntatt rollen som bestillere. De administrative funksjonene sender så bestillingene videre til tjenesteutøverne. Tjenesteutøverne rapporterer på sin side gjennom sinnrike rapporteringssystemer og «kvitterer ut». Tenkningen er gjennomsyret av en økonomisk effektiviseringsfilosofi og omsorgstjenester tenkes omsatt i et «marked». Tjenestene driver i økende grad «butikk». Problemene med dette er mange, blant annet alle uønskede konsekvenser som skapes på veien mot de gode målene.

Systemene innebærer en felles interesse mellom politiske myndigheter og de øverste leddene av de administrative styringspyramidene av å demonstrere kontroll med tjenesteutøvelsen. Tjenesteutøverne produserer ifølge forfatterne på sin side dokumentasjon som setter politiske hensikter og styringsstrategier i et mest mulig gunstig lys. Dette kan innebære stor fare for å produsere bekreftelser på egen fortreffelighet, noe som innebærer lite potensial for å lære av feil og forbedre virksomheten.  Problemet er kort sagt at velferdsstaten er i ferd med å undergrave de betingelsene som gjorde den mulig og levedyktig.

Forfatterne leverer et solid bidrag til forståelse av velferdsstaten – tilblivelsen og glanstid, verdifundament, grasrotbyråkratenes rolle og grunnleggende utfordringer med drift, legitimitet og bærekraft anno 2017.

 

Utgitt av Gyldendal Akademisk

År:
2017

Av:
Omtalt av Vegard A. Schancke

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer