Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: gk1t51
(Skriv inn koden over.)

 

Tjenestedemokratiet – Velferdsstaten som arena for deltakelse

Forfatterne av antologien «Tjenestedemokratiet – Velferdsstaten som arena for deltakelse», er et knippe forskere ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen og Universitetet i Bergen. Kapitlene bygger på omfattende kvalitative og kvantitative data og ulike metodiske tilnærminger fra statsvitenskap, sosiologi og medievitenskap.

Boka reiser to hovedspørsmål om forholdet mellom brukerne og velferdsstaten: Hvordan forholder brukerne seg til det offentlige som leverandør av tjenester? Hvordan forholder velferdsinstitusjonene seg til signaler fra innbyggerne?

Begrepet «tjenestedemokratiet» må langt på vei sies å være en faglig-analytisk nyvinning. Et bakteppe for begrepet og analysene, er en kraftig vekst innen velferdstjenestene gjennom de siste 30 årene. NAV forvalter for eksempel en tredjedel av statsbudsjettet. I løpet av et år mottar halvparten av befolkningen en eller annen ytelse fra NAV. Gjennom et livsløp vil alle nordmenn være i en eller annen brukerrelasjon til etaten.

Velferdstjenestene har kommet i sentrum for både velgernes, partienes og medienes oppmerksomhet. Brukerundersøkelser og medienes fokus og rolle er sentrale tilbakeføringsmekanismer innen rammene av New Public Management. Velferdsstatens omfattende tjenestemeny danner ifølge forfatterne en viktig referanseramme for befolkningens meninger, holdninger og handlinger - med betydning for fenomen som tillit og demokrati i samfunnet. De tradisjonelle tilnærmingene i dette feltet har fokusert på politikkens «inntaksside» - dvs. påvirkningskanaler som politiske partier og valg. Tjenestedemokratiet som faglig optikk gir imidlertid inntak til politikkens «uttaksside» i form av velferdsstatens tjenester. Ved å se velferdstjenestene som en viktig ramme for befolkningens meninger og handlinger, kan en ifølge forfatterne få et mer realistisk bilde av hvordan demokratiet faktisk fungerer. Erfaringer med offentlige tjenester - som formidles gjennom media - er kanskje viktigere for politiske holdninger enn partiprogrammene? Forfatterne går tett på velferdstjenestene og studerer innbyggernes direkte relasjon til de offentlige tjenestene. Bokens hovedbudskap er at mer oppmerksomhet bør rettes mot politikkens leveringsside – forvaltningen og tjenestene – dersom vi søker en dypere forståelse av hvordan demokratiet fungerer.

Forfatterne undersøker hva som betyr noe for måten innbyggerne oppfatter velferdsstaten, og hvordan forholdet til velferdsstatens tjenester påvirker faktorer som politisk tillit og deltakelse. Forskerne ser også på innbyggernes holdninger til velferdsstatens tjenester i sammenheng med medienes innflytelse over den offentlige meningsdannelsen. De mange spørsmålene om tjenestedemokratiet behandles fra to perspektiver: Fra brukerne («nedenfra») og fra velferdsinstitusjonene («ovenfra»). Velferdstjenester og institusjoner som inkluderes i analysene omfatter blant annet helsetjenester, barnehage, grunnskole, sykehjem, NAV og kommune.

Et av bokens funn er at brukernes forhold til velferdsstaten – målt ved blant annet tilfredshet og klagehyppighet – er avhengig av egenskaper ved selve tjenesten. Brukerne er mindre tilfredse og klager mer på tjenester som involverer skjønn, mens det er større grad av tilfredshet og mindre klager på mer universelt utformede og standardiserte tjenester. Analysene viser også at tilfredshet og klagehyppighet har en tydelig politisk dimensjon. Politiske grunnholdninger påvirker innbyggernes oppfatninger av velferdstjenestene. Høy grad av fagkompetanse til ansatte i omsorgssektoren har sammenheng med høy grad av tilfredshet hos brukerne. Kommunestørrelse har betydning for innbyggernes vurdering av eldreomsorgen. Personlige erfaringer med velferdsstaten er viktigere enn medienes formidling av denne type erfaringer. Erfaringer med behovsprøvde ordninger gir mindre følelse av å bli behandlet med respekt, enn erfaringer med standardiserte tjenester. Vi øyner altså forskningsresultater med implikasjoner for aktuelle og relevante spørsmål - som kommunereform og større innslag av behovsprøving i den norske velferdspolitikken.

Velferdstjenester og velferdspolitikk er et særlig sentralt saksområde i vår samfunnskonstruksjon. Det angår rett og slett oss alle – før eller senere. Tjenestene og ordningene danner en viktig referanseramme for folk, kanskje langt mer betydningsfull enn man før har tenkt. Enkeltmenneskers beslutninger, holdninger, handlinger og tillit til samfunnets sentrale institusjoner er på sett og vis i spill. Velferds- og demokratiforskning er langt på vei sider av samme sak. Forskerne bak denne boken gir et meget solid, interessant og nyskapende inntak til kunnskap om velferdstjenester og demokratiutvikling.  


Boka er utgitt på Universitetsforlaget

År:
2017

Av:
Omtalt av Vegard A. Schancke

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer