Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 25677b
(Skriv inn koden over.)

 

Trygt og godt skolemiljø. Inkludering faglig og sosialt

Boka «Trygt og godt skolemiljø» føyer seg inn i rekken av bøker som har kommet de siste årene om skolemiljø og læring. Og den er et godt tilskudd etter min mening; kort, lettlest og praktisk anrettet med konkrete tips til både spørsmål og verktøy.

Dette er 2. utgave, utgitt etter endringen i Opplæringslovens kapittel 9a og den nye overordna delen av læreplanen, som begge kom høsten 2018. Boka har dermed med de siste sentrale endringer i norsk skole og er helt a jour når det gjelder hva som rører seg i skolefeltet. Nytt i kapittel 9a er at skolene gis en klar aktivitetsplikt; alle ansatte har ansvar for at alle elever skal ha det bra. De skal følge med, gripe inn og varsle dersom så ikke er tilfelle. Og det er elevens egen vurdering som legges til grunn i vurderingen av egen trivsel, ikke hva lærere eller ledelsen mener om saken. Dette har nok utfordret og utfordrer mang en lærer og skole.

De tre forfatterne Bergkastet, Duesund og Skyseth Westvig er alle veiledere i Læringsetaten i Oslo kommune, og har lang erfaring fra skoleverden i ulike roller og på ulike nivå. Det merkes. I denne fagboka oppsummerer de sine erfaringer og konkretiserer dem til detaljerte tips og verktøy for dagens og fremtidas lærere og skoleledere, som utgjør bokas målgruppe.

Begrepene Læringsmiljø og skolemiljø brukes om hverandre i boka, men refererer til det samme. Det dreier seg om trygghet, om å bli inkludert. Skolen skal fremme helse, trivsel og læring så elevene får best mulig læringsutbytte. Ledelse på alle nivå trekkes frem som en særdeles viktig faktor, både skolens ledelse av personalet og den enkelte lærers ledelse av sine elever. Det er klar og tydelig sammenheng mellom skoleledelsens atferd, den enkelte lærers atferd og det man ser i klasserommet, skriver forfatterne. De skriver videre at det har vært et paradigmeskifte i feltet, fra et individperspektiv til vekt på å skape trygge og gode miljø for alle barn og unge. Mobbing må ses på i den konteksten den foregår i; på skolen, i klassen og i gruppa.

I bokas innledning tegnes det opp en analyse- og arbeidsmodell bestående av fem komponenter som forfatterne mener til sammen skaper et trygt og godt skolemiljø. Modellen brukes som disposisjon i boka, og er også tenkt som et arbeidsverktøy i seg selv. Lærere kan bruke den i eget arbeid med analyse av klassemiljøet knyttet til en klasse, og på ledernivå kan den brukes på hele skolen og gi et helhetlig bilde av skolens arbeid på området. Elevmedvirkning og elevdeltakelse er et gjennomgående perspektiv og er med i alle kapitlene. Modellens fem komponenter er omsorgsfull kontroll, relasjoner, vennskap og inkludering, hjem-skole-samarbeid samt læreplanforståelse og elevenes læring. I tillegg til de fem, er det et eget kapittel viet skoleledelsen. Hvert kapittel avsluttes med en rekke refleksjonsspørsmål.

Bokas sentrale elementer spinner rundt relasjon, lærerrollen og elevmedvirkning. Den enkelte lærer må forstå hvor viktig den er. En lærer er rollemodell absolutt hele tiden. Alt læreren gjør er med publikum, og alle lærere må derfor alltid være ekstremt bevisst egen atferd. Det beskrives blant annet i boka hvordan lærernes behandling av enkeltelever har mer å si for resten av elevenes bilde av vedkommende enn hva vedkommende elev faktisk gjør og sier. Det er sterkt!

Vi mennesker er på mange måter relasjoner. Alt vi gjør og er gjør vi i forhold til andre på et eller annet vis, og det er i møtet med betydningsfulle andre vi danner oss et bilde av oss selv. Både elever og foreldre har en relasjon til alle lærere, gode som dårlige. I skole er denne relasjonen asymmetrisk, og læreren er den profesjonelle parten. Det er derfor lærerens ansvar å bygge gode relasjoner med elevene – ikke elevenes. Dette budskapet banker forfatterne inn, gang etter gang. Ansvaret gjelder også skole-hjem-samarbeidet.

Boka refererer til både gammelt og nytt, og har en omfattende litteraturliste. Klassikerne som for eksempel Vygotsky og Bandura er med, samtidig som mye av den nyere forskningen er tatt med og henvist til, som Nordahl, Drugli, Eriksen og Lyng, Fulham og Hattie for å nevne noen. Det er også et eget stikkordsregister helt bakerst i boka, som gjør det lett å bruke den som oppslagsverk.

Til fagbok å være, er denne effektiv. Den er rett på sak, ikke noe snikksnakk og lange innledninger og forklaringer. Kanskje er her noen selvsagtheter, men det gjør jo aldri noe å få oppsummert og bekreftet viktige ting en ekstra gang. Bergkastet, Duesund og Skyseth Westvig leverer det de sier de skal i forordet sitt, nemlig å få leserne til å bli bevisstgjort egen praksis, de kommer med bekreftelser, muligheter, og nye ideer og inspirasjon.

Som sagt er dette en kort og lettlest bok. Kanskje for kort vil mange mene. Det sier seg selv at man ikke rekker å gå i dybden på alt som har med skolemiljø å gjøre på drøye hundre sider. Samtidig gjør det at boka er kort, den veldig bruksvennlig for de som er i målgruppa. Jeg tenker denne som veldig egnet å lese felles i kollegiet, kapittel for kapittel, for så å bruke tid på å reflektere rundt innholdet både individuelt, i team og plenum. Arbeidsmodellen de bruker kan med hell tas i bruk på egen skole og i eget utviklingsarbeid. Forfatternes refleksjonsspørsmål til hvert kapittel er til god hjelp på veien. Her er både konkrete råd og tips og kloke refleksjonsspørsmål som gjør den egnet, både for nyutdanna og erfarne lærere. Å få et godt læringsmiljø på en skole er ikke en jobb man blir ferdig med, det er noe man må jobbe med hele tiden – det er bare å sette i gang!

 

Boken er utgitt på Gyldendal forlag (2019) 

År: 2019 Av: Omtalt av Rikke Raknes, kommunalleder oppvekst og kultur i Alta kommune
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)