Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 142b0u
(Skriv inn koden over.)

 

Unge og medvirkning. Maktbruk for nybegynnere

Brukermedvirkning er ikke noe nytt, og mange har skrevet om brukermedvirkning med ulike innfallsvinkler opp gjennom årene. Det som er nytt med denne boka, er at den retter seg spesifikt mot de unge selv. Tidsmessig er det perfekt timing å gi ut en slik bok nå. I den nye kommuneloven er unges medvirkning løftet opp og frem, blant annet ved at alle kommuner nå må ha egne Ungdomsråd. Denne boka kan gi starthjelp til et slikt arbeid.

 

Når det gjelder medvirkning generelt, og unges medvirkning spesielt, er det blitt syndet mye opp gjennom årene. Det har nok vært mer symbolsk enn reell medvirkning mange steder. Som det står i bokas forord: «Medvirkning er ikke bare å invitere et barn, en ungdom eller bruker inn rundt møtebordet sitt, og få dem til å passe inn i det formatet man allerede kjenner best. Man må jobbe dette frem på de unges premisser, og tilpasse både språk, form og innhold». Det er misbruk av unge menneskers tillit, kompetanse og tid å bruke unge medvirkere som «kakepynt» på profesjonelles beslutninger, står det videre.

 

Bokas tre forfattere Terje Olsen, Aida Tesfai og Adrian Lorentsson har alle erfaring fra medvirkningsarbeid. Olsen som forsker på området, Tesfai som ansatt i en ungdomsorganisasjon som blant annet driver med medvirkning, og Lorentsson med egenerfaring som ung medvirker. De vet med andre ord hva de snakker om. Forfatterne sier selv at boka er skrevet som en introduksjon til ungdom og unge voksne som trenger råd og kunnskap for å drive med medvirkning, slik at de står litt bedre rustet. Dessverre er det ofte slik at mange unge medvirkere ofte dropper ut, enten fordi de opplever å bli utmanøvrert av eldre og mer erfarne folk, eller at de ikke helt forstår sammenhengen og hva som forventes. Kanskje er dette en bok å gi unge medvirkere for å hjelpe dem i gang?

 

Som sagt er det barn og unge selv som er bokas målgruppe: de som ønsker å medvirke, å utgjøre en forskjell og som vil være med på å bestemme hvordan ting skal være. Bokas siste kapittel er i sin helhet viet de såkalte profesjonsutøverne, det vil si voksne som jobber med barn og unges medvirkning. Også her er det helt spesifikke råd og tips om hva de må være oppmerksomme på i samarbeid med unge medvirkere. Selv om bare ett kapittel er for dem, kan de voksne gjerne lese hele boka, for å få en bredere forståelse av hvilke utfordringer de unge medvirkerne kan møte på.

 

Det starter med et forord fra Barneombudet, deretter en kort starttekst før bokas syv kapitler. Underveis får vi mange praktiske eksempler på hvordan medvirkning bør, og ikke bør være. Eksemplene er hentet fra ulike hjelpetjenester som Nav, barnevern og psykisk helsevern, og fra politisk medvirkning i råd og utvalg. Det er ingen litteraturliste, men noen henvisninger til utvalgt sentral litteratur underveis. Hvert hovedkapittel avsluttes med praktiske tips.  

 

Innledningsvis stiller Olsen, Tesfai og Lorentsson det helt sentrale spørsmålet – hva er egentlig medvirkning? De svarer med at det er å bli hørt,  delta i viktige beslutninger og bli tatt på alvor. Det dreier seg egentlig om helt grunnleggende demokratiske verdier, i tillegg til at det har en rekke fordeler. Eksempelvis bedre tjenester, større treffsikkerhet, mer effektive tjenester og legitimitet. Det handler om at den som bruker en tjeneste skal være med å påvirke hvordan denne tjenesten skal være, være seg på individ- eller samfunnsnivå. Og nettopp det med nivå er viktig, for medvirkning kan være så mangt blir vi forklart. Det kan skje gjennom påvirkning i egen sak, for eksempel i valg av behandling. Det kan også foregå på tjenestenivå, i saker som angår en bestemt virksomhet som for eksempel elevrådet på en skole. Det kan også foregå på systemnivå, ved at man medvirker i å utvikle og endre tjenestene, gjerne gjennom høringer eller et nedsatt utvalg. Da er det ofte slik at man sitter der som representant for en større gruppe eller interesseorganisasjon.

 

De tre forfatterne beskriver fire spesifikke utfordringer for unge medvirkere. De fire er utdanning og erfaring, systemkunnskap, mekanismer og forventninger til resultater. Som ung medvirker vil man møte fagpersoner med lang utdanning og mye erfaring, som kan fagspråket, og som kjenner systemene. Da er det lett å bli snakket rundt. De unge må derfor lære seg språket, kodene og gangen i saker. Et helt kapittel er viet maktstrategier og hersketeknikker, og hvordan man kan møte disse. Dette tror jeg er særlig nyttig for nye medvirkere.   

 

Boka er liten og nett, bokstavelig talt. Det gjør den lett å lese, og sånn sett er den godt tilpasset målgruppa. Videre er den frisk i uttrykket med kule illustrasjoner hele veien. Det er tydelig at dette er en bok med en annen målgruppe enn de vanlige fagbøkene jeg pleier å lese!

 

Boka er utgitt av Universitetsforlaget (2019)

 

 

 

 

År: 2020 Av: Omtalt av Rikke Raknes, kommunalleder oppvekst og kultur i Alta kommune
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)