Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 472k37
(Skriv inn koden over.)

 

Vuggestueliv. Omsorg, følelser og relationer

Vuggestueliv gir ingen generell beskrivelse av danske vuggestuer.  Men ved sin lavmælte og respektfulle gjengivelse av hva han observerer, gir lektor ved Roskilde Universitet, Thomas Gitz-Johansen, et kraftfullt vitnesbyrd om det viktigste barn har behov for i sitt liv. Nemlig voksne menneskers forutsigbare og omsorgsfulle tilstedeværelse, med åpenhet og imøtekommenhet for barnas uttrykk, og hva det krever.

 

Det dreier seg om barn mellom seks og atten måneder og deres liv i en vuggestue. Boka er skrevet ut fra et forskningsprosjekt «At ha’ det godt».  Gjennom et feltarbeid undersøker forskeren hvordan barn har det, og hva de selv gjør for å få det bedre hvis de ikke har det så godt, men også hvilken rolle personalet spiller i forhold til om barna har det godt.

 

I Danmark skilles det mellom vuggestuer og barnehager. I Norge har vi én institusjon for barn fra første til sjette leveår.  Bokas undertittel, Omsorg, følelser og relasjoner, viser til det viktigste for de yngste barna i vuggestuen, som for første gang skal passes utenfor hjemmet. Feltarbeidet strekker seg over et år. Barna vokser og endringer kan observeres. Forfatteren skriver ut fra mikrostudier av samspill og livsutfoldelse, om barnets kroppslige uttrykk og forskjellig gråt. Alt er forbilledlig behandlet og framstilt. Forskningen hviler på et tilknytningsteoretisk perspektiv, med referanser til psykoanalytikere som John Bowlby, Donald Winnicot og Peter Fonagy, samt utviklingspsykolog Daniel Stern og nevropsykolog Alan Shore. Den ligger i forlengelsen av Agnete Diderichsens omsorgsforskning, som vektlegger betydningen av relasjoner og daglig samspill med omsorgsgivere, samt kvaliteten av barnets tidlige samspill og relasjoner. Teoriene peker på betydningen av dette for den senere personlighetsutvikling og relasjoner. Forfatteren har imidlertid et «her - og - nå» -perspektiv. Han spekulerer ikke i barnas psykologiske og følelsesmessige utvikling.  

 

Innledningen redegjør for teorigrunnlag og metode. Han har nitide observasjoner av barnet og samspillet, men er også oppmerksom på og kritisk til egne følelser og reaksjoner på observasjonene. «Da man som observatør ikke kan kigge ind i barnets indre tanker og følelser, ligger det i denne bevægelse fra observation til indlevelse en fortolkning. Målet med spebarnsobservationer er at gøre dette «fortolkningsspring» så kort som muligt ved at lave så detaljerede beskrivelser som muligt». 

 

Boka har tre hoveddeler: Del 1. Mellem børn og voksne, Del 2. De voksne og deres rammer og Del 3. Fire børns perspektiver. Del 1 har sju kapitler. Det dreier seg om «Leg i vuggestuen», «Tryghed og utryghed», «Gråd og trøst», «Tilknytning i vuggestuen», «Regulering av børnenes følelser», og «Det afstemte samspil».  

 

Observasjonene er tett på hverdagslivet. Teorier bringes inn til belysning. Det er mye gråt i vuggestuen. Gråt og trøst er solid behandlet. Barns gråt er forskjellig. Ulike barn gråter i ulike situasjoner, noen lett og noen lenge. Gråten møtes på forskjellig vis. Personalet søker å gi barna trygghet gjennom en kroppslig overbevisning om at verden er til å stole på. Forfatternes veksling mellom nøyaktige observasjoner og måten han binder stoffet sammen på er sjelden, og gir verdifull innsikt i temaene.

 

Del 2 har tre relativt korte kapitler: «Personalets følelser og behov», «Når omsorgen er under press» og «Omsorgsarbejdets betingelser».  Også disse kapitlene er sammenvevet med små, vesentlige observasjoner. De viser gleden ved å være sammen med barn, personalets tilknytning til barna, (som ikke omtales så ofte), det store behovet som barna har, en daglig utfordring for den enkelte pedagog, og ikke minst det krevende omsorgsarbeidet.  Rammene som personalet gis, arbeidssituasjonen, ledelse, økonomi og lovgivning, påvirker både personalet og barna, for eksempel travelheten når det er mange små barn og ansatte er syke eller har ferie. Tiden til omsorg blir knapp. Innkjøringsperioder for nye barn, er krevende. Både barn og foreldre, må møtes på ulikt vis. Forfatteren anbefaler at omsorg for omsorgsgivere må gjøres til et institusjonelt anliggende, ikke legges på den enkelte arbeidstaker «Arbejdet med at holde sig åben og modtagelig for de små børns følelser og henvendelser og at prøve at opfylde deres behov, for trøst, leg, samspil, beroligelse, søvn, opmuntring, tilknytning og indlevelse er krævende, og derfor har dem, der arbejder i vuggestuen, behov for selv at kunne få deres egne behov opfyldt.

 

Å kunne si noe om barnets perspektiv settes på spissen når barn mangler verbalspråk. Med Daniel Sterns metode søker forfatteren å få dette fram ved detaljerte observasjoner av baras væremåte i ulike situasjoner i del 3. Tilfeldigvis ble det fire piker. Det var stor forskjell på hvordan barna opplever hverdagen i vuggestuen. Alicias dager er fulle av gråt. Hun trenger mye trøst, og får det ved å sitte på fanget til sine omsorgspersoner. Det gjør hun ofte og over lang tid. Det tar tid å bidra til hennes trygghet. Hun er fryktsom overfor andre (forfatteren som observatør). Mens Lisa lett overses fordi hun gir lite lyd fra seg. Hun søker heller ikke kontakt med ansatte eller de andre barna. Hun observerer verden med et forsiktig blikk og nølende tilnærming. Lisa «klarer» tilsynelatende seg selv, men får derved heller ikke den samme stimulans som mange andre. Sophia, var seks måneder gammel. Hennes mor overleverte barnet til vuggestuen med trygghet, en ro som også preget barnet. Forfatteren gir et eksempel på hvordan han ser Sophias arbeid med å bli kjent med verden og «erobre den», og hvordan personalets støttende rolle utføres. Marie er ni måneder. Hennes følelser og reaksjoner kommer raskt og går raskt. Det ser imidlertid ut til at hennes reaksjoner er mer enn hun kan romme. Når hun gråter, er det derfor ikke lett å vite hvorfor hun gråter. Hun er også ivrig i mange situasjoner, full av liv og aktivitet. Veien fra latter til gråt er kort, og det er lett å feiltolke hennes følelsesreaksjoner.

 

Thomas Gitz-Johansen gir et lavmælt og kraftfullt vitnesbyrd om det viktigste barn har behov for i sitt liv. Voksne menneskers forutsigbare og omsorgsfulle tilstedeværelse, med åpenhet og imøtekommenhet for barnas uttrykk, og hva det krever.

 

Boka er utgitt av Samfundslitteratur i Danmark (2019)

 

 

 

 

År: 2019 Av: Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen, Tidligere førstelektor og rektor ved Høgskolen i Vestfold, lærebokforfatter, nå pensjonist
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer