Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: cc5i35
(Skriv inn koden over.)

 

Foreldre til barn med atferdsvansker

Disputerte ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Foreldrenes status og rolle i familie- og nærmiljøbaserte intervensjoner for barn med atferdsvansker. 

Sammendraget er hentet fra UiB.no 

Ifølge internasjonal forskning representerer familie- og nærmiljøbaserte programmer (såkalt parent management training) det beste behandlingstilbudet til barn med atferdsvansker og deres familier. Flere varianter av slike behandlingsprogram er pga. dette innført og tilgjengelige i Norge.  Solholms avhandling tar for seg to av disse programmene og fokuserer særlig på sentrale sider ved foreldrenes kjennetegn, status og rolle, samt deres behov for oppfølging.    

Årsaken til atferdsproblemer er sammensatt, men forårsaker som regel alvorlige og omfattende samspillsproblemer i familien. Det negative samspillet utfordrer foreldreferdighetene, noe som igjen kan medføre at problemene tiltar og blir mer fastlåste. Forsking viser også at foreldre opplever omsorg for, og oppdragelse av, barn med atferdsvansker som både utfordrende og krevende.

Dette bekreftes av Solholms arbeider ved at mødre til barn med atferdsvansker skårer høyt på ulike mål som indikerer foreldrestress. Etter behandling av barnet ble de fleste av disse skårene signifikant redusert. De positive endringene var imidlertid i liten grad relatert til positive endringer hos barna; heller ikke til typen behandling barna mottok.

Solholm har også sammenlignet foreldrene til barn med atferdsvansker med den norske befolkningen på sentrale demografiske variabler. Hovedfunnet er at de i liten grad skiller seg fra hverandre. Det er ikke noe som tyder på at foreldre til barn med atferdsvansker, i utgangspunktet, representerer en spesiell gruppe eller lag i befolkningen. Et problem ved behandlingsforskning er at strenge forskningskriterier kan føre til at gruppen som studeres ikke er representativ nok for den aktuelle kliniske populasjonen. En sammenligning av deltakere i to ulike studier tyder imidlertid på at dette kan ha mer sammenheng med hvilke rammer forskningsmetodene benyttes innenfor enn svakheter ved selve metoden.

År: 2019 Av: Roar Solholm
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer