Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 5g012q
(Skriv inn koden over.)

 

Ungdom som ruser seg: psykiske vansker og skoleproblemer

Disputerte ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Alcohol- and drug use among adolescents. School-related problems, childhood mental health problems, and psychiatric diagnoses. 

Sammendraget er hentet fra UiB.no 

I ungdomstiden er det vanlig å eksperimentere med alkohol og illegale rusmidler. Mange unge som viser en risikofylt bruk av rus vil verken utvikle langvarige rusproblemer eller skole- eller arbeidsrelaterte problemer senere. For andre blir rusbruken starten på et liv preget av rusvansker – ofte i kombinasjon med psykiske problemer. Hensikten med doktorgradsarbeidet er å undersøke hvilke ungdommer som ruser seg og konsekvenser av rusbruken.

Avhandlingen viser at bruk av alkohol og illegale rusmidler har nær sammenheng med dårlige karakterer og høyt skolefravær. Dette gjelder også når ungdommene ikke har samtidige psykiske problemer, på tvers av kjønn, og uavhengig av ungdommenes sosioøkonomiske status. Barn med eksternaliserte vansker – kjennetegnet av symptomer på hyperaktivitet/oppmerksomhetssvikt og atferdsvansker – har en økt risiko for rusbruk og rusproblematikk som ungdom. Barn ned internaliserte vansker – kjennetegnet av symptomer på f.eks. angst – har en noe redusert bruk av rusmidler i ungdomstiden. Samtidig viser avhandlingen at psykiske lidelser i ungdomstiden henger sammen med rusbruk, og sammenhengen er spesielt sterk for traumelidelser, atferdsforstyrrelser og depresjon.

Funnene fra denne doktorgraden tyder på at rus er en sentral faktor med tanke på skoleproblemer. Det bør tas hensyn til i forebyggende innsatser, og unge med ulike former for atferdsproblematikk bør prioriteres i rusforebygging. Funnene viser at bestemte psykiske lidelser er særlig viktige indikatorer for rusproblemer blant ungdom som mottar hjelp i psykisk helsevern for barn og unge.

Resultatene i doktorgraden er basert på data fra Barn i Bergen-studien, hvor ung@hordaland-undersøkelsen utgjorde den primære datakilden, mens også data fra 1. og 2. runde ble brukt, da barna var henholdsvis 7-9 og 11-13 år gamle. Ung@hordaland-studien ble gjennomført da ungdommene var 16-19 år, og denne ble også koblet til Hordaland fylkeskommunes skoleregister for videregående skoler, i tillegg til Norsk Pasientregister.

År: 2019 Av: Ove Heradstveit
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer