Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 60t000
(Skriv inn koden over.)

 

Rusmidler i Norge 2004

Rusmidler i Norge 2004 – en kort presentasjon av noen resultater - av redaksjonen www.forebygging.no

Les mer om rapportenwww.sirus.no og under denne lenken Rusmidler i Norge 2004

SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) presenterer i rapporten ”Rusmidler i Norge 2004”  tall og statistikker om alkohol og narkotika for 2004. Tallmaterialet er hentet fra offentlig statistikk og spesialundersøkelser, og årets rapport er den sekstende i rekken. 

Rapporten inneholder oppdaterte tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger, beslag og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk. Kapittel 1 – 6 presenterer ulike temaer, der man ved hjelp av tabeller og figurer viser utviklingen bl.a  ift beslag, lovbrudd, dødsfall, behandling og bruk av narkotika og alkohol, - der situasjonen for 2003/2004 kan sammenholdes med tidligere år.

Rusmidler i Norge presenterer annet hvert år et spesialtema. Spesialtema for årets utgave er ”Rusreformen – mulighet for bedre behandlingsdata ?” skrevet av Astrid Skretting. Forfatteren gjennomgår blant annet hvilken dokumentasjon om rusmiddelmisbrukere i behandling vi har tilgang til i dag. Fokus rettes mot Rusreformen, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i dagens tilgang til behandlingsdata. Forfatteren viser til at selv om det gjennom flere år har eksistert et system for å kartlegge rusmiddelmisbrukere i omsorgs- og behandlingstiltak, så er de data som fremkommer mangelfulle. For eksempel er de foreliggende behandlingsdata ikke tilfredsstillende for å kunne belyse problemstillinger som skiller mellom personer med ulike typer rusmiddelmisbruk.

Kapittel 1 i rapporten fokuserer på narkotikakriminalitet, der politidistriktene har oppgitt antall beslag og narkotikalovbrudd i eget distrikt. Ut fra foreliggende tallmaterialet kan det synes som at det har vært en liten nedgang i antall beslag av narkotiske stoffer det siste året. Det er ikke overraskende i de største byene, og distriktene rundt de største byene antall beslag er størst.

I kapittel 2 er tall ift dødsfall og sykdom knyttet til bruk av narkotika samlet. Figur 2.1 viser en markant nedgang ift dødsfall som skyldes bruk av narkotika fra 2001 til 2003, - nedgangen gjelder først og fremst for menn. Antall personer som dør av AIDS har gått ned fra ca 70 dødsfall i 1993 til omlag 10 dødsfall i 2003. Prosentandelen registrerte personer med HIV-infeksjon fordelt etter risikofaktorer viser at andelen av sprøytemisbrukere som risikofaktor prosentvis er lavere nå, enn på slutten av –80 tallet.

Kapittel 3 tar for seg behandling, og tabell 3.1 viser at antall opiatmisbrukere i legeassistert rehabilitering har økt fra 1999 til 2003, samtidig som antall personer som har søkt og som står på venteliste er noe høyere for 2003 enn 2002 men  lavere enn i 2001. 550 personer står på venteliste i 2003. Oslo, Rogaland og Hordaland har flest pasienter inne til legemiddelassistert rehabilitering, noen flere i Rogaland enn i Hordaland. Til tross for en økning i antall kg solgt metadon er det en nedgang i antall forgiftningsdødsfall fra 2002 til 2003. Antallet forgiftningsdødsfall er imidlertid høyere for 2003 enn for 2001. 

I kapittel 4 tar rapporten for seg salg av avhengighetsskapende legemidler. Statistikken viser at salg av benzodiazepiner og benzodiazepinderivater i perioden 1975 til 2002 er relativt stabil, med en topp rundt 1987, deretter en nedgang og de siste årene en slak oppgang. Finnmark og Sogn og Fjordane ligger på bunn for fylkene med hensyn til salg av anxiolytika, hypnotika og sedativa, mens Aust- Agder, Telemark, Vest-Agder og Østfold selger mest. 

Kapittel 5 handler om ungdoms bruk av alkohol og narkotika. Årets resultater viser en reduksjon i bruk av alkohol og narkotika i forhold til fjoråret. I store trekk ser det ut til at den kraftige økningen i ungdoms alkoholforbruk har flatet ut, og at ungdoms bruk av narkotika er nedadgående. Debutalder for alkohol har det siste tiåret vært relativt stabil, med 14.5 år for øl og omkring 15 år for vin og brennevin. Andelen ungdom som oppgir at de noen gang har brukt cannabis er mindre i år en tidligere, både i Oslo og på landsbasis. Utviklingen for andre illegale rusmidler støtter opp om en trend om utflating og nedgang i bruk av narkotika. 

Det siste kapittelet i rapporten omhandler alkoholstatistikk. Årlig omsetning av alkohol viser en økning av omsetning av brennevin, vin og fruktdrikk (dvs bla rusbrus)  fra 2002 til 2003, mens det er en svak nedgang i omsetning av øl i denne perioden. I årlig omsetning av alkohol i Norge pr innbygger 15 år og oppover, er gjennomsnittet 6,03 liter ren alkohol. Til sammenligning var omsetningen ca 5 liter ren alkohol i 1990 og ca 6 liter i 1980. Fra 10980 til 2003 er det omsetningen av vin som har økt, mens omsetningen av brennevin i samme periode har sunket. Antall skjenkesteder for alkohol fra 1980 til 2003 har totalt økt fra ca 2500 skjenkesteder til i overkant av 7000 på landsbasis. 

Se også artikkel i Vårt land - Positive rustall fra SIRUS: http://www.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041214/RUSINFO/41214008/-1/Newsrobot

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
07.03.2004

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer