Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: k36tgw
(Skriv inn koden over.)

 

Pisaundersøkelsen viser at mange norske elever sliter med å lære seg naturfag og matematikk.

PISA-undersøkelsen er OECD sin test i 2012 av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen viser ikke et helhetlig bilde på hva som er bra og mindre bra i norsk skole, men sier noe om det den måler. Mestring av skolen er en av de viktigste forebyggende faktorer for et godt liv. Derfor er dette resultater som en bør ta alvorlig.

Til Aftenposten 4. desember uttaler Torbjørn Røe Isaksen (H): Resultatene av PISA- undersøkelsen viser at Norge har et realfagsproblem, og det er alvorlig. Selv om vi bruker mer penger på utdanning enn mange andre land, er vi likevel ikke gode nok, sier han. I 2001 fikk Norge «PISA»-sjokk. Resultatene fra PISA-undersøkelsen fra året før ga indikasjoner på at norsk skole slett ikke var så god som man hadde trodd. Norske elever har blitt dårligere i matte etter 2009, men i lesing er de bedre enn de fleste. PISA-undersøkelsen viser at norske 10.-klassinger i 2012 faktisk er litt dårligere i matematikk og naturfag enn i år 2000, og leseferdighetene er omtrent uendret.

Matematikkunnskapene gikk ned fra 2009 til 2012 og det er blitt flere av de aller svakeste elevene. Det vil si at det finnes flere som ikke har funksjonelle ferdigheter i matematikk. Store og mange tiltak ble satt i gang etter forrige PISA-undersøkelse og det brukes mye penger på norske elever. Blant de 34 undersøkte landene i PISA, kommer Norge på tredje plass i pengebruk pr. elev. Jeg mener det burde ført til at vi lå høyere på PISA, selv om PISA ikke måler alt, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark til aftenposten. I følge Nordahl er det er for eksempel lite forskningsmessig støtte for å tro at det å gi én lærer mer formell kompetanse, automatisk vil gi en bedre skole. Kollektiv etter- og videreutdanning er det derimot god forskningsmessig dokumentasjon for at fungerer. Leksehjelp har man også brukt mye penger på, og evalueringer viser at man ikke får særlig læringsutbytte av det. Størstedelen av ressursene går til lærerlønninger. En god del av det er lønn til assistenter og ufaglærte. Noen burde diskutere om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på voksne i skolen som ikke har pedagogisk utdanning, sier Nordahl.

Norske elever har hatt svært stabile resultater på PISA-undersøkelsene de siste årene. Kunnskapsministeren håper at norske elever kan prestere bedre på sikt.

Les hele artikkelen >> aftenposten.no 

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
04.12.2013

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)