Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1j1fwr
(Skriv inn koden over.)

 

SIRUS-rapport bidrar til debatt om regulering av salg og bruk av e-sigaretter

I rapporten "Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?" oppsummerer Karl Erik Lund forskning om e-sigaretten og dens effekter. Det stilles i rapporten også spørsmål om hvordan e-sigaretter bør reguleres, noe som har bidratt til å sette e-sigaretten på den politiske dagsordenen.

Det antas at det er mer enn hundre ulike merker av e-sigaretter i markedet, og hvert merke lanseres i ulike varianter. Det er foreløpig ikke noe internasjonalt regelverk utviklet spesifikt for e-sigaretter som kan sette kvalitetsstandard, bestemt design, renhet, sikkerhet og innhold, eller fastslå grenser for konsentrasjoner, oppløsninger, blandingsforhold og tilsetningsstoffer. Hverken forskere eller myndigheter har ennå tilstrekkelig informasjon til å etablere klare anbefalinger for hvordan man bør regulere fremstilling, salg og bruk av e-sigaretter.

Europaparlamentet forkastet nylig EU-kommisjonens forslag om å la e-sigaretter klassifiseres som legemidler. Sannsynligheten er nå stor for at e-sigaretter slippes på markedet fra 2017 uten andre begrensninger enn 18-årsgrense, maksimumsgrense for nikotin og reklamerestriksjoner etter de regler som gjelder for tobakk. EUs beslutning vil trolig være retningsgivende for Norge. I dag er import av nikotinholdige e-sigaretter for kommersielt videresalg forbudt her i landet.

I følge Lund vil nettoeffekten for folkehelsen ved å tillate markedsadgang for e-sigaretter bestemmes av balansen mellom den positive effekt e-sigaretter angivelig kan ha for å redusere tobakksrøyking, og den negative effekten som vil oppstå dersom mange ikke-røykere – som ellers aldri ville begynt med nikotin - skulle begynne å bruke produktet. Samstemt forskning viser imidlertid at brukerne av e-sigaretter ser ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere. Interesse for og bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere ser ut til å være lav.

E-sigaretter er et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt, flytende væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol, smakstilsetning og eventuelt nikotin. Ved innsug fra brukeren aktiveres et batteri som omgjør noe av væsken til damp med en temperatur på mellom 65 og 120 grader.

I kjemiske innholdsanalyser er det funnet spor av karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) og to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen typer e-sigaretter. Dette er stoffer som er forbundet med kreftrisiko. Verdiene av skadelige stoffer i e-sigaretter ligger imidlertid som regel langt under det som er påvist for ordinære sigaretter og de er mer sammenlignbare med verdiene fra nikotininhalatoren. Nikotinkonsentrasjonen er også under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker.

I følge rapporten ser e-sigarettene ut til å gi milde bivirkninger som i første rekke ser ut til å være relatert til munnhule, svelg, fordøyelse og respirasjonsorganer. Langtidseffekten fra bruk av e-sigaretter er foreløpig ukjent. Selvrapportering fra forhenværende røykere indikerer at overgang fra tobakk til e-sigaretter kan føre til bedret pustekapasitet og redusert hoste. Bruk av e-sigaretter reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruksintensitet og kan ha effekt for røykeslutt. Selv om det forskes mye på e-sigaretter, er det foreløpig ikke noe robust evidensgrunnlag for å trekke sikre konklusjoner.

Gå til rapporten >> Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?

Les om den politiske debatten >> dagbladet.no

 

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
04.11.2013

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)