Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 887n54
(Skriv inn koden over.)

 

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) – en lokal samhandlingsmodell

Samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats har som mål at barn, unge og familier får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. BTI-modellen skal være en inspirasjon for alle kommuner i Norge. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet setter av bortimot 30 mill.kr på statsbudsjettet til kommunenes arbeid med  samhandlingsmodeller i 2018.

29.-30.november arrangeres en erfaringssamling for kommuner og kompetansemiljø, som allerede har jobbet med BTI i flere år, eller som er i en oppstartsfase. Sentralt i erfaringsdelingen er åtte nøkkelkommuner, som siden 2012 har deltatt i utviklingen av BTI i samarbeid med Helsedirektoratet og de syv regionale kompetansesentre på rusfeltet (KoRus).

- Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er en samhandlingsmodell utviklet av Socialstyrelsen i Danmark i samarbeid med en rekke danske kommuner, regioner og organisasjoner. De startet dette arbeidet i 2006. Utviklingen og tilpasningen av BTI til norske forhold har pågått fra 2012 og frem til i dag, forteller Guri Sæther, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling barne- og ungdomshelse.

Hvorfor Bedre tverrfaglig innsats (BTI)

Det er et mål å sikre gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Forskning og erfaring tilsier at utsatte barn og unge ikke fanges opp tidlig nok, ikke får den hjelpen de har behov for og at dårlig samhandling bidrar til brudd i oppfølgingen.

- Bakgrunnen for at det var aktuelt å satse på BTI i Norge var blant annet at det gjennom en rapport fra Helsetilsynets (rapport 5/2009) ble avdekket alvorlig svikt i kommunenes arbeid med å fange opp, utrede og følge opp enkeltbarn. Samme rapport viste store utfordringer og mangler i det tverrfaglige samarbeidet rettet mot barn, unge og foreldre. Formålet med BTI er å bidra til at barn, unge og familier får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. BTI fremmer tidlig innsats, bedre samordning av tjenestene og involvering av brukerne. Dette kan bidra til å rette opp i systemsvikten som omtales i Helsetilsynets rapport, mener Sæther.

Arbeidet med BTI-modellen bidrar til å konkretisere anbefalingene i veilederen «Fra bekymring til handling» (IS 1742).

- ved å beskrive et systematisk handlingsforløp fra undring/bekymring til handling i en struktur på fire nivåer, der handlingsveileder med konkrete verktøy kan tilpasses lokalt, vil BTI kunne bidra til en tidlig og samordnet oppfølging av målgruppen.

Hva er BTI

BTI er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenestene rettet mot barn og unge som bekymrer. Modellen beskriver hvordan samhandling tilrettelegges på fire nivåer avhengig av innsatsens omfang og antallet tjenester som er involvert. En aktør, «Stafettholderen», er ansvarlig for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet. Modellen viser konkret hvordan ansatte i skal gå frem når de er bekymret for barn og unge. BTI er et rammeverk som må tilpasses den enkelte kommune.

Brikkene i figuren symboliserer nivåene og antall tjenester, som involveres. De ulike nivåene bindes sammen av den loddrette brikken som strekker seg mellom nivåene. Denne symboliserer stafettholderen, som skal sikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen.

- Samhandlingsstrukturen er basert på at en aktør, «Stafettholderen», er ansvarlig for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet, og for å dokumentere samarbeidet i en «Stafettlogg». Stafettloggen vil følge barnet gjennom barnehage og skoleforløpet å sikre god informasjonsflyt ved alle overganger. Alle som jobber direkte eller indirekte med barn, unge og familier skal kunne bruke modellen, forklarer Guri Sæther.

BTI-modellen består av en grunnmodell, handlingsveileder, verktøy og ansattes kompetanse – både om systemet BTI og det faglige innholdet i prosessene. Grunnmodellen i BTI er egnet til å beskrive mer prinsipielle strategier for kommunens arbeid. Modellens handlingsveiledere er på sin side egnet til å utforme og samordne konkrete rutiner, aktiviteter og tiltak. Modellens verktøy består av maler, skjemaer, veiledninger og stafettlogg som brukes på de ulike nivåene i strukturen.

 

HVORDAN FÅ TIL BTI I PRAKSIS?

- Når man skal starte BTI-arbeidet i en kommune, vil det være hensiktsmessig å dele implementeringsarbeidet i to deler. Den første delen handler om utforming, og den neste fasen handler om planlegging, utprøving og iverksetting, forklarer Sæther.

Utformingsdelen omhandler arbeid med forankring, organisering, beskrivelse av tjenester og tiltak, kartlegging av kompetanse/samhandlingspraksis, utarbeide handlingsveiledere og utforme modellen til lokale forhold.

Planleggings-, utprøvings- og iverksettingsdelen starter med å lage en plan for gjennomføring, informere brukere og ansatte i alle relevante tjenester og planlegge opplæring og kompetanse til ansatte.

- Det anbefales å gjennomføre pilotering før man «ruller ut» modellen i alle relevante etater og avdelinger i kommunen. Ved å teste ut BTI i f.eks et par utvalgte barnehager eller skoler, vil kommunene kunne avdekke både hindringer og suksesskriterier for en vellykket implementering. Det vil også være nyttig å tilrettelegge for et godt tilbakemeldingssystem fra brukere og ansatte. Sist men ikke minst er det viktig å planlegge vedlikehold og sørge for at nyansatte får informasjon og kompetanse om BTI.

Nasjonal nettressurs om BTI

I forbindelse med erfaringskonferansen denne uken, lanseres også en nasjonal nettressurs knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats. Nettressursen er tilknyttet forebygging.no, som er en kunnskapsbase for rusmiddelforebyggende og helsefremmende arbeid. Forebygging.no eies av Helsedirektoratet, men KoRus-Nord har drifts- og redaksjonsansvar.

- Vi synes det er spennende å kunne legge til rette informasjon for alle som er interessert i å vite mer om BTI og kanskje starte dette arbeidet i egen kommune. På http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/BTI/ vil man kunne lese mer om hva BTI er, samt gå dypere inn i tekst som sier noe om hvorfor dette arbeidet er viktig. Det som kanskje vil bli mest sentralt, er at de som besøker siden kan bli inspirert, se muligheter og få konkrete råd til hva de bør tenke på når de selv skal sette i gang dette arbeidet. Erfaringsdeling fra både nøkkelkommunene og andre BTI-kommuner som er kommet i gang, vil få en sentral plass, sier Beate Steinkjer, redaktør for forebygging.no.

Innholdet på den nasjonale nettsiden om BTI er utarbeidet og kvalitetssikret i et samarbeid mellom nøkkelkommunene, de syv KoRusene, redaksjonen i forebygging.no og Helsedirektoratet.

- Denne erfaringskonferansen vil være spesielt viktig med tanke på at flere i ettertid kan ta del i de erfaringene som BTI-kommunene til nå har skaffet seg. Konferansen blir filmet, og de som ønsker å få med seg denne konferansen, kan i løpet av en ukes tid kunne se konferansen på den nasjonale siden tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/BTI/, forteller Steinkjer.

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
29.11.2017

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer