Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 30ijp4
(Skriv inn koden over.)

 

De fleste eldre har god livskvalitet

Eldre mennesker sier ofte at de er tilfreds med livet. En norsk studie bekrefter at de fleste eldre mennesker i Norge har høy livskvalitet, gode relasjoner til sine nærmeste og stort sett er fornøyde med livet. Samtidig opplever mange utfordringer med helse som svikter, tap av sine nære og manglende mestring i daglige situasjoner.

Dette kommer frem i rapporten «Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet», som NOVA utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Hensikten med rapporten er å belyse forutsetningene for trivsel og livskvalitet i eldre år, og hvordan disse betingelsene er fordelt mellom grupper av befolkningen. Formålet er å oppsummere kunnskaper om hva som påvirker livskvalitet i eldre år og formidle dette i en form som er tilgjengelig for forvaltningen, forskningsmiljøer og andre interesserte.

Rapporten gir en kort oppsummering av eksisterende kunnskap på området, og er basert på resultater fra (NorLAG), Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (5000 personer mellom 40-85) og LOGG- The Life Course, Gender and Generation Study, (landsrepr tverrsnitt på 15000 fra 18-84 år).

Rapporten viser at det er stor økonomisk ulikhet blant eldre, men jevnt over er både den faktiske økonomien og den selvopplevde økonomien bedre blant eldre enn blant yngre. Imidlertid er ulikhetene en tydelig utfordring. - Det er til nå gjort for lite forskning på sosial ulikhet i eldre år. Aldringen av befolkningen gjør det aktuelt med mer forskning på sosial ulikhet blant eldre. Hvordan økonomiske ressurser skal fordeles over livet og mellom sosiale grupper er ellers et politisk spørsmål som ikke lar seg entydig besvare av forskning. Det vil kreve politisk og etisk oppmerksomhet i takt med aldringen av befolkningen og den stigende knappheten i økonomien, sier avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i Helsedirektoratet i et intervju på hdir.no

Et hovedfunn i rapporten er at eldre mennesker har en betydelig evne til å mestre motgang, prioritere nære relasjoner, og man blir mindre avhengig av andres forventinger og anerkjennelse. Selv om følelsen av å mestre tilværelsen synker fra 40-50-årene, er vurdering av egenverd, selvrespekt og selvtillit temmelig stabil gjennom alderdommen. Først fra 75-årsalderen synker denne. Den høye alderdommen er en mer krevende fase, hvor det forekommer en fallende livskvalitet langs mange indikatorer. Prevalensen av depresjon og ensomhet øker f.eks. etter 75 år og vitner om svakere livskvalitet mot slutten av livet. Dette kan nok et stykke på vei lindres, men vanskelig la seg kompensere fullt ut. Skårene for livskvalitet er like fullt forholdsvis høye, også blant de eldste.

Vellykket mestring og høy trivsel er avhengig av en balanse mellom individuelle ferdigheter og omgivelsenes krav. Når mestringen svikter, kan resultatet være stress, mistrivsel og helsesvikt. Forklaringen kan ligge både i individet, omgivelsene og ikke minst i møtet mellom dem. Forskjeller i slike forutsetninger forsterkes ofte gjennom livsløpet, og i takt med økningen i eldrebefolkningen kan sosiale forskjeller blant eldre bli en voksende utfordring.

Disse betingelsene er ganske like for unge og eldre, men risikoen for tap av enkelte av disse stiger åpenbart med alderen. Helse som svikter, en ektefelle som dør, nære andre som blir borte. Relasjoner blir vanskeligere å erstatte. Derfor er det viktig å se mer på de arenaene det er mulig å påvirke, som tilgangen til kontakt og arenaer i nabolaget, sier Ole Trygve Stigen.

 

Les rapporten >> Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
18.08.2016

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer