Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: v065dc
(Skriv inn koden over.)

 

Forebygging og tidlig innsats er lønnsomt

De fleste er vel enige om at det vil være bra å sette i gang innsatser eller tiltak tidlig, for å hindre en negativ utvikling hos barn og unge. At forebygging og tidlig innsats også er økonomisk lønnsomt, kom denne uken frem i et innlegg under en nasjonal fagkonferanse, i regi av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Oslo Economics og Fürst Høverstad har på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetiltak i barnevernet. Analysen er basert på dybdeintervjuer med barneverntjenesten i 24 kommuner, samt oppdatert forskning om barn med barnevernserfaring og effektene av hjelpetiltak i barnevernet.

Nina Skrove Falch, samfunnsøkonom med doktorgrad (PhD) fra Universitetet i Oslo, er en av forskerne som står bak analysen av hjelpetiltakene. Hun hadde et innlegg med tittelen Om å regne på omsorg. Erfaringer fra en samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetiltak i hjemmet på den årlige fagkonferansen i regi av NUBU. 

Kriminalitet og utenforskap koster samfunnet store summer. Kan man hjelpe 1 barn, har det store samfunnsøkonomiske fordeler. Et eksempel fra analysen viser at et hjelpetiltak som drives i ca 4 år, har en behandlingskostnad per barn på kr. 135 268. Dersom barnet i stedet plasseres i fosterhjem/institusjon i litt over 4 år, vil plassering ha en merkostnad på 2,3 millioner kroner. I sitt innlegg viste Nina Skrove Falch til flere eksempler, som viste at hjelpetiltakene barnevernet tilbyr samlet sett er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I følge rapporten som ble utarbeidet, var de totale samfunnsøkonomiske kostnadene av hjelpetiltakene på 2,29 milliarder kroner i 2015. Verdien av tidlig innsats med hjelpetiltak anslås å være betydelig større enn kostnadene, og hjelpetiltaksregimet vurderes derfor å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gevinstene av gode oppvekstsvilkår kan rettferdiggjøre ressursbruken. 

I tillegg til de økonomiske fordelene, viste analysene at det å tidlig iverksette hjelpetiltak bidrar til bedre oppvekstvilkår, redusert sannsynlighet for omsorgsovertagelse og bedre helse og livskvalitet. I tillegg kan kriminalitet reduseres, og hjelpetiltakene kan påvirke deltagelsen i arbeidslivet.

Enkelte tiltak og metoder i barnevernets arbeid utpeker seg i spesielt stor grad som virksomme og verdifulle. «Disse bør man opprettholde og styrke, samtidig bør man fokusere på å utvikle kunnskap om gode tiltak for de gruppene av barn som dagens hjelpetiltaksregime i mindre grad klarer å hjelpe. Dette gjelder de statlige hjelpetiltakene MST, FFT og PMTO. Disse bør også være organisert på samme måte som i dag, altså at Bufetat (staten) har helt eller delvis ansvar for drift og gjennomføring av tiltakene. Vår vurdering er at økt kommunalt ansvar for disse tiltakene kan føre til at tilbudet reduseres og metodene forringes. Støttende tiltak bør så langt det lar seg gjøre supplere strukturerende/endrede tiltak og ikke brukes alene. Endring er en forutsetning for varig forbedring i barns oppvekstsvilkår, noe strukturerende hjelpetiltak bidrar til. Vår vurdering er også at familieråd og andre familie- og nettverksmobiliserende tiltak bør vurderes som supplement til strukturerende tiltak oftere enn i dag, fordi slike tiltak ser ut til å ha god virkning til relativt lav kostnad», står det i rapportens oppsummering (s.5).

Den samfunnsøkonomiske analysen viser at det er enkelte grupper som er mer utfordrende å hjelpe enn andre. Dette gjelder blant annet flyktning- og minoritetsbarn, barn av foreldre med psykiske lidelser, rusproblemer, kognitive vansker og barn med psykiske lidelser. I følge rapporten bør det satses på å utvikle metoder, og tilknytte seg ressurser som gjør at man kan hjelpe disse gruppene på en bedre måte enn i dag.

I presentasjonen snakket Nina Skrove Falch om hva, hvorfor og hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan være nyttig, samtidig som hun tok opp utfordringene ved samfunnsøkonomisk analyse av sosiale velferdstiltak.

Det at tidlig innsats og forebygging er lønnsomt er ikke noe nytt. Konklusjonen støttes blant annet av forskning fra James Heckman, amerikansk økonom og nobelprisvinner. Han dokumenterer hvordan det å investere i barns oppvekstvilkår er samfunnsmessig lønnsomt.  Heckman viser til det han kaller en multiplikatoreffekt: Tidligere innsats over flere år forrenter seg, i den forstand at mer kunnskap stimulerer lysten til å lære enda mer. Dette kaller Heckmann The dynamics of skill formation; en snøball som ruller og blir stadig større bare den får det første puffet. 

 

Les rapport 1/2017 fra Oslo Economics >> Samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetiltak fra barnevernet. 

 

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert:
16.11.2017

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer