Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1h6s50
(Skriv inn koden over.)

 

Nedgang i antall narkotikabeslag, men økning i beslag av hasj.

Kripos’ narkotikastatistikk viser at det skjer endringer i narkotikabeslagene i Norge. Det er en nedgang i antallet saker[1] og beslag[2] i 2016. Samtidig øker kompleksiteten i hver enkelt sak, ved at det oftere er flere stofftyper i et og samme beslag.

Hvert år gir Kripos ut en oversikt over antall narkotikasaker og beslag, som inneholder både toll- og politibeslag. Etter økning i saker gjennom flere år, har det vært en nedgang i saksantallet de to siste årene. I 2016 er det 26 348 saker, noe som er en nedgang på 12 % sammenlignet med 2015. 

Av de totalt 26 348 registrerte sakene i 2016, er de fordelt ulikt rundt om i landet. Det registreres flest narkotika- og dopingsaker i følgende politidistrikt i 2016: Oslo (5566), Romerike (3014) og Hordaland (2314). Lavest antall saker finner man i Vest-Finnmark (120), Gudbrandsdal (136) og Sogn- og Fjordane (138).

Utviklingen i antall saker over tid gjenspeiler endringer i både innførselspress og tilgjengelighet, og i politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Fra et år til et annet vil det, ifølge Kripos, være naturlige variasjoner, uten at det betyr endringer i narkotikamarkedet eller endringer i politiets og tollvesenets aktivitet på området.

Narkotikamarkedet har forandret seg mye i løpet av de siste fem, seks årene. Internett har blitt en viktig kanal for kjøp og salg av narkotika, spesielt for nye psykoaktive stoffer, men også tradisjonelle stoffer omsettes via internetthandel. Antall stoffer på narkotikamarkedet er doblet i løpet av de siste ti årene.

En annen trend gjennom de siste årene er at det stadig beslaglegges flere forskjellige stofftyper i en og samme sak. Det gjelder både saker som omfatter omsetning, besittelse og bruk, men også i store innførselssaker.

Statistikken viser at det er en økning i antall beslag av MDMA (ecstasy) de siste årene. Stoffet var så godt som borte fra markedet i 2009, men nå beslaglegges det mer MDMA enn på 2000-tallet. Da hadde stoffet sist en popularitetstopp. MDMA-beslagene gjøres nå over hele landet. Da stoffet ble borte, skyldtes det et vellykket internasjonalt samarbeid som regulerte utgangsstoffet for MDMA. Nå har illegale produsenter funnet nye utgangskjemikalier og nye produksjonsmetoder, sier Kari Frey Solvik, leder ved Kripos' seksjon for narkotikaanalyse i et intervju på politiet.no.

Hasj er det stoffet det beslaglegges mest av i Norge. I 2016 ble det tatt 3,1 tonn hasj, og det er høyerer enn det noen gang har vært siste tiår. Særlig store beslag ble gjort første halvår i fjor. Heroin har en motsatt utvikling. Antall beslag er redusert gradvis siden 2010. Beslagsmengden på 13 kilo i 2016, er et av de laveste det siste tiåret.

 

Se statistikken >> NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016

 

 

 

 

 



[1] Definisjon av sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som én sak ved Kripos.

 

[2] Definisjon av beslag: I én sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.

 

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert:
18.01.2017

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer