Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 260xny
(Skriv inn koden over.)

 

«Spilltrøbbel – ti fagfolk om dataspillrikets tilstand»

Medietilsynet har invitert 10 fagpersoner til å gi sitt perspektiv på samfunnsdebatten rundt spilleproblemer og utviklingen av forståelser av dette i løpet av de siste 10 årene. Dette har resultert i magasinet «Spilltrøbbel – ti fagfolk om dataspillrikets tilstand». 

Magasinet tar for seg avhengighet versus problem, tidsbruk versus innhold – og ikke minst hvilke utfordringer de forskjellige fagpersonene har sett i møte med både barn og voksne over tid. Det er personer med ulik tilknytning til tema som er intervjuet, blant annet forskere, fagfolk i praksisfeltet, journalister og brukerrepresentanter. Formålet med magasinet er å få frem ulike innfallsvinkler på spilleproblem-feltet. «Spilleproblem-feltet er sammensatt og til tider polarisert. Derfor valgte vi å få fram ulike innfallsvinkler og perspektiver gjennom å samle synspunkter fra aktører som på ulikt vis bidrar med folkeopplysning og forebyggende arbeid i Norge». Det sier Khalid Ezat Azam, rådgiver i medietilsynet, i et intervju på pressfire.no.

Det er i dag ganske stor enighet blant forskere og behandlere om at dataspill i seg selv ikke er negativt. Likevel er det slik at et mindretall utvikler et problematisk forhold til spillene. I innledningen til magasinet skriver Martin Bergersen, som har gjennomført alle intervjuene på oppdrag av Medietilsynet, at den mest utbredte definisjonen på et slikt problem er at spillingen må gå på bekostning av andre deler av livet. «Dette vil i praksis si at man spiller på en måte som går utover venner og familie, samt søvn, jobb, skole og andre mål man har satt seg. Det pleier også å føre med seg et kraftig høynet konfliktnivå på hjemmebane og i relasjoner».

Tall fra Barn og medier-undersøkelsen 2016 viser at 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter mellom 9 og 16 år spiller dataspill, og mer enn halvparten av foreldrene deres spiller også. I samme aldersgruppe spiller 46 prosent mindre enn to timer på en gjennomsnittlig dag. 9 prosent spiller mellom 2 og 4 timer, 4 prosent mellom 4 og 6 timer og 4 prosent spiller mer enn 6 timer. Barn og unge selv oppgir at de mener foreldre viser liten interesse for deres dataspilling. 83 prosent av foreldre mener dataspill kan bidra til å lære seg nye ting, samtidig mener 78 prosent at dataspill kan ta tid fra andre gjøremål.

I magasinet er intervjuene samlet under ulike artikler med følgende overskrifter;

Utbredelse. Hvor mange har problemer med dataspill?

Puslespillet. Problemspill, avhengighet eller noe helt annet? Diskusjonen om hva man skal kalle overdreven spillbruk er en lang, vrang dåp.

Klimaendringen. I 2016 har dataspillene vunnet kampen om å aksepteres av samfunnet. Så hvorfor er spillerne fortsatt i forsvarsposisjon?

Kjellerguttens kvaler. Får man problemer av å spille for mye dataspill eller spiller man for mye dataspill fordi man har problemer? 

Skjermavhengighet. En tendens de siste årene er at samtalen om problemspill flettes inn i debatten om ting som avhengighet av sosiale medier, mobildilla og overdreven skjermtid.

Stemmen i den andre enden. Det gjøres mange tiltak for å forebygge problemspilling. Foreløpig vet ingen effekten.

Gjennom intervjuene med de ulike fagpersonene, kommer det frem at synet på avhengighetsbegrepet er sprikende. Det synes å mangle en felles forståelse, både blant fagfolk og folk flest, av det grunnleggende spørsmålet om hvilket navn man skal gi dette fenomenet. Intervjuene i magasinet viser også at det er informasjonsbehov. Dette gjelder spesielt i skolen, men også når spill skaper utfordringer i familien eller i andre situasjoner hvor spill er med i bildet.

Medietilsynet vil fortsette å vektlegge forebyggende tiltak med fokus på folkeopplysning i framtiden. «Vi ser gjennom samfunnsdebatten, henvendelser fra publikum og dialog med fagmiljøet at forståelsen og kunnskapsnivået er høyere enn før. Dette er veldig en positiv trend og noe vi ønsker å bidra til videre», sier Mari Vesland, Direktør for Medietilsynet til pressfire.no. De registrerer også en nedgang i henvendelser om problemspilling spesifikt. Medietilsynet ser en dreining mot sosiale medier og skjermbruk.

 

Magasinet «Spilltrøbbel» er et av flere tiltak satt i gang under Handlingsplanen mot spilleproblemer 2016 - 2018

 

Les magasinet >> Spilltrøbbel – ti fagfolk om dataspillrikets tilstand

Les mer om saken >> medietilsynet.no 

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert:
27.09.2017

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer