Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: od003a
(Skriv inn koden over.)

 

Mange kommuner etablerer frisklivssentraler

Stadig flere kommuner etablerer frisklivssentraler som forebyggende og helsefremmende tilbud til sine innbyggere. Studier viser at befolkningen benytter seg at tilbudet, og at de ulike kursene og tilbudene ser ut til å ha god effekt. Utfordringen er at mange frisklivssentraler er sårbare på grunn av ressurssituasjonen, både når det gjelder ansatte og økonomi.

Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt. Mange frisklivssentraler har tilbud til barn og unge med familier. Noen har også tilbud om hjelp til mestring av depresjon og belastninger, søvnvansker og risikofylt alkoholbruk. Brukermedvirkning er sentralt i utvikling av tjenesten og gjennomføring av tilbudene.

Tilbudene gis i egen regi og/eller i samarbeid med andre aktører eller nabokommuner. Frisklivssentralen er en tverrfaglig tjeneste og de ansatte har ulik faglig bakgrunn, som for eksempel fysioterapi, ernæring, pedagogikk, ergoterapi, sykepleie, folkehelsevitenskap og psykologi. De er ikke en lovpålagt tjeneste for kommunene, selv om flere av de forebyggende oppgavene de utfører er lovpålagte.

I følge en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2016 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble den første frisklivssentralen i Norge etablert i 1996 i Modum kommune. Siden den gang har stadig flere frisklivssentraler blitt etablert, og i dag finnes det over 260 kommuner og bydeler som har et slikt tilbud. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at fra 2011 til 2015 har det vært mer enn en dobling, fra 115 i 2011 til 261 frisklivssentraler i 2015. Nå ser det ut til at utviklinga flater ut.

Oversikten over frisklivssentralene viser at det er en del fylkesvise forskjeller når det gjelder tilbudet. I 2015 var Østfold og Finnmark de to fylkene med lavest antall, og Vest-Agder og Buskerud de med flest etablerte frisklivssentraler.

En annen trend som kommer frem fra SSB er at antallet kommuner som har etablert tilbudet øker med stigende innbyggertall i kommunen. Rundt 40 prosent av de minste kommunene har frisklivssentraler, mens tilsvarende tall er omtrent 87 prosent i de største kommunene. Mulige årsaker til denne tendensen kan være at frisklivssentraler legger opp til en rekke gruppetilbud. De små kommunene har kanskje ikke nok befolkningsgrunnlag, samt begrensede ressurser og personell til å drive tilbudet.

Som nevnt overfor tilbyr frisklivssentralene ulike aktiviteter og hjelp. Tall fra SSB viser at omtrent 16 000 personer har benyttet seg av frisklivssentralene i 2013. De tilbudene som flest kommuner kunne tilby er gruppetilbud for fysisk aktivitet (97 prosent), frisklivsresept (93 prosent), «Bra mat-kurs» (75 prosent) og snus-og røykesluttkurs (ca 51 prosent).

Selv om utviklingen for frisklivsentralene er positiv, kan tilbudet være sårbart. I de flest kommunene er det få ansatte i denne tjenesten, og det blir dermed sårbart om disse nøkkelpersonene forsvinner. I tillegg har personer som jobber i frisklivssentralene ofte andre oppgaver i kommunen. En annen utfordring er av økonomisk art, nemlig det å få nok tilskudd til å drifte frisklivssentralene.

Helsedirektoratet har utgitt en oppdatert veileder for frisklivssentralene. Den beskriver hvordan de bør etableres og drives. Veilederen ble første gang utgitt i 2011, revidert i 2013, og er oppdatert i 2016.

 

Les hele artikkelen i Samfunnsspeilet 3/2016 >> Frisklivssentralane i frammarsj

Mer informasjon om frisklivssentralene >> helsedirektoratet.no og helsenorge.no

Skrevet av:
Redaksjonen

Publisert:
25.11.2016

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer