Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: m6w854
(Skriv inn koden over.)

 

Unge som står utenfor skole og jobb

To nye norske studier har satt fokus på unge voksne som står utenfor utdanning og jobb. Hva kjennetegner disse ungdommene, og hva har bidratt til at de har havnet i denne situasjonen? Resultatene viser at sosiale og relasjonelle utfordringer i de unges oppvekst har stor betydning. Det blir derfor viktig å starte det forebyggende arbeidet tidlig og ha fokus på relasjonelle faktorer.

I Europa antar man at rundt 14 prosent av unge voksne i alderen 15-29 år verken er i arbeid eller utdanning. Trolig 7 prosent av de unge i denne situasjonen bor i Norge. I aldersgruppen 18-29 år er antallet på uføretrygd fordoblet fra 2008 til 2017. Vi vet en del om unge uføre, men det finnes mindre kunnskap om de som holder på å få uføretrygd.

I den ene studien brukte forskerne følgende utvalgskriterier: ungdommene har vært i kontakt med NAV, får stønader pga nedsatt arbeidsevne og skal inn i skjermede tiltak. Siden det er noen unge som bor hjemme, blir forsørget og ikke har vært i kontakt med NAV, kan tallene være høyere enn statistikken viser.

Totalt ble 96 personer inkludert i denne studien, hvorav nesten 70 prosent var menn. Mange har de samme kjennetegnene som de allerede uføretrygdede ungdommene: psykiske problemer, høyt alkoholinntak, bruker andre rusmidler og har ikke fullført videregående skole. Resultatene viser at de unge som står utenfor jobb og utdanning ofte sliter med relasjonelle problemer. Eksempelvis ensomhet, mangel på omsorg og tap av vennskap. Samtidig forteller 63 av 96 at de har opplevd mobbing.  40 prosent oppgir at de har opplevd vold. En god del har også lese- og skrivevansker.

Den andre studien er et doktorgradsarbeid av Gro Hilde Ramsdal. Hun har intervjuet 17 ungdommer som ikke har fullført videregående skole, og som har stått utenfor jobb eller utdanning i 2-5 år etter at de sluttet på skolen. I tillegg intervjuet hun 7 høyskolestudenter, som hadde problemer med å gjennomføre videregående skole, men som likevel klarte det. Dette for å se på hva som skiller dem som klarer seg videre fra dem som ikke gjør det. Mange av informantene sier de sliter med teori, kommer seg ikke på skolen og burde tatt seg mer sammen.

Analysene viser derimot at det ofte handler om familien, de unges relasjoner til andre og fravær av stabile voksne både hjemme og på skolen. - Mobbing er et stadig forekommende problem i denne gruppa. Fortellingene deres beskriver at de har vært alene om problemene sine fordi de voksne i liten grad har vært til hjelp. I den grad det har blitt tatt tak i problemene, har de bare blitt større når mobberne oppdager at de har sladret, forteller Ramsdal i et intervju på forskning.no

I motsetning til frafallselevene, forteller høyskolestudentene som har klart seg, om lærere som har hjulpet dem med både fag og motivasjon. Hun ser også at foreldrene til de elevene som har klart seg, mot alle odds, har hatt nettverk med noen ressurser. Det har ikke frafallselevene hatt. Analysene viser at de elevene som har klart seg, har hatt større tilgang til ressurser og sosial støtte.

Begge studiene viser at forebygging bør starte tidlig, og at man bør rette oppmerksomhet mot relasjonelle problemer i tiltakene som skal iverksettes. Fokus på godt læringsmiljø og forebygging av mobbing er også viktig. – Jeg tror vi skal begynne langt tidligere. Når barn ikke får venner i barnehagen, for eksempel, må man jobbe med det der og da og ikke vente. Vi vet jo at det blir et problem senere i livet, sier Ramsdal til forskning.no.

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert:
26.11.2018

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer