Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 11j005
(Skriv inn koden over.)

 

Vold i nære relasjoner – ny hjelpelinje og nye rapporter

Ny nasjonal hjelpelinje for voldsutsatte

1. oktober 2019 åpnet statsminister Erna Solberg en ny nasjonal hjelpelinje for voldsutsatte. Vold- og overgrepslinjen (VOlinjen) 116 006 er en hjelpelinje for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.  

VO-linjen er åpen døgnet rundt, og det er gratis å ringe dit. Den som ringer kan være anonym og kan snakke om opplevelsene sine, få hjelp, råd og svar på spørsmål. De som svarer hjelpelinjen jobber daglig med disse spørsmålene, og har erfaring fra møter med personer som utsettes for vold og overgrep. VO-linjen driftes av Krisesentersekretariatet i samarbeid med Oslo Krisesenter. VO-linjen finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet. 

Se informasjonsfilm om hjelpelinjen HER

 

Alvorlig vold mot små barn

Hvert år utsettes små barn for vold fra dem som skulle vært deres nærmeste og tryggeste omsorgspersoner. Med rapporten Alvorlig vold mot små barn presenterer Kripos en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de aller yngste barna, de under 4 år. Totalt 90 straffesaker der barn er fornærmet ble inkludert. Intensjonen er å gi politiet og resten av samfunnet et bedre kunnskapsgrunnlag for å drive mer målrettet forebygging.

Rapporten viser at vold mot barn som regel skjer i hjemmet, uten vitner til stede. I tillegg har de yngste barna begrensede språkferdigheter og liten eller ingen mulighet til å fortelle noen om hva som har skjedd. Dette gjør at denne volden er spesielt vanskelig å forebygge, avdekke og etterforske.

Med mer fenomenkunnskap og kjennskap til hvilke faktorer som kan øke risikoen for at noen utøver vold mot et lite barn, kan politiet og andre som møter barn i arbeidet sitt, lettere identifisere særlig sårbare familier med behov for ekstra hjelp og oppfølgning.

 

Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvordan brukes de og til hvilken nytte? 

Denne rapporten beskriver et prosjekt hvor formålet var å få mer kunnskap om betydningen av handlingsplanene for kommunenes voldsarbeid. I tillegg var hensikten å se om den nasjonale veilederen, som var utviklet for å støtte kommunene i utarbeidelse av handlingsplanene, ble benyttet av kommunene. Prosjektet ble gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress [NKVTS] på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Studien viser at bare 40 prosent av landets kommuner har utarbeidet kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, hvorav ca. halvparten av interkommunale handlingsplaner. Ressurspersonene som forskerne intervjuet oppgir at hovedgrunnen til at handlingsplaner ble utarbeidet, var politiske føringer på nasjonalt nivå som ble fulgt opp med lokalt initiativ.  Rapporten viser at manglende administrativ kapasitet ble trukket fram som medvirkende årsak til at planer ikke var utarbeidet, evaluert eller revidert. For kommuner som er i ferd med å gå gjennom kommunesammenslåing, er også dette et argument for å utsette slikt arbeid.

Les rapporten HER

Skrevet av:
Redaksjonen

Illustrasjon: Shutterstock.com

Publisert:
04.10.2019

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)